World Learning Summit ble denne uken arrangert i Kristiansand, og med deltagere fra både USA, England, Finland, Island, Sverige og Estland, var kvaliteten på deltagerne førsteklasses, det samme kan ikke sies om antallet. Bortsett fra representanter fra universitetet i Agder og Molde var ingen norske universiteter til stede. Synd, de gikk glipp av store og viktige tanker om hvorfor og hvordan utdanning og læring vil endres fundamentalt de neste årene.
Future Learning Lab Primus motor, professor Oddgeir Tveiten som selv er fra Kristiansand, startet med å utfordre til nytenkning – og gjett om han ble tatt på ordet!
Michael Shanks, professor i arkeologi fra Stanford, sparket skikkelig fra med å trekke linjene fra Aristotles og frem mot 2050, en verden hvor mer enn tre fjerdedeler av verdens befolkning vil bo i byer. Med en solid dose britisk understatement humor og et vidd som favnet mange fag, ble det en reise i tid og rom. For en kommunikatør! Hans utfordring til salen, – hva vil det på sikt innebære å være menneskelig når alt kan gjøres raskere og bedre av maskiner. Hans påstand, vi er allerede transhumane. Hans konklusjon, læring vil bli viktigere, dagens utdanningsinstitusjoner vil bli mindre viktig. I debatten som fulgte, påpekte Donna Kidwell fra Universitetet i Arizona at til tross for at mange lærerkrefter ser hva som skjer, er endringsviljen for liten og evnen til å fornye seg for svak.
Phil Komarny fra Salesforce, som nylig vant prisen som verdens mest innovative virksomhet, ga tilhørerne et dypdykk i ulike måter Blockchain og andre teknologiske nyheter kan endre måter vi lærer på.
Islands Kristin Ingolfdottir, professor og tidligere rektor for Islands universitet, begynte torsdagen med et interessant innlegg hvor hun fokuserte på hvor store endringer utdanningssektoren står overfor. Hun pekte, som flere av de andre talerne, på at verdens universiteter må bli flinkere til å endre seg raskere, og få ulike fagfelt og fakulteter til å samarbeide. «Det er et paradoks at vi snakker om samarbeid, samtidig som det finnes fakulteter på samme universitet som aldri har utvekslet tanker», sa hun til mange nikk fra salen. Hun fikk støtte fra professor Jormi Viteli fra universitetet i Tampere, Finland ,som pekte på at Finland nå endrer utdanningssystemet sitt på temmelig fundamentalt vis. Det er tøft, siden resten av verden peker på at Finland allerede er regnet som best i klassen (pun intended).
Kristin Ingolfdottir fortalte at hun etter å ha ledet Universitetet i Reykjavik i to perioder hadde stor glede av å studere en periode på MITs Medialab og pekte på at Learning Engineer nå seiler frem som en attraktiv ny tittel – kompetansen består i å bistå andre til å lære mer, bedre og raskere.
Hun avsluttet med å advare om at teknologien ikke bare byr på fordeler, og hun siterte den tidligere amerikanske helsesjefen Vivek H. Murthy som peker på at vår tids vanligste sykdom er isolasjon. I England har de allerede fått en minister for Loneliness. Hun heter Tracey Crouch – og kom som et resultat av at mer enn 9 millioner engelskmenn svarte at de ofte eller alltid føler seg ensomme, i følge en fersk engelsk undersøkelse fra den engelske versjonen av SSB.
Alt i alt, en summit fylt av spennende tanker, men dessverre en forsamling hvor de som hadde størst behov for å lytte til det som ble diskutert i stor grad glimret med sitt fravær.
