Tidligere i år lanserte Kommuneforlaget, i samarbeid med innit og Making View, et prosjekt der de tar i bruk VR-teknologi for å lære norske skoleelever multiplikasjon. I går ble prosjektet presentert på scenen under Oslo Innovation Week.
(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Virtuell og tilpasset virkelighet er mye omtalt om dagen, men hva slags bruksområder kan teknologien få i hverdagen vår? I forbindelse med Oslo Innovation Week arrangerte Arena Innlandet eventet Accelerating knowledge transfer using VR/AR technology. Her delte fem foredragsholdere sine tanker om hvordan teknologien kan benyttes til praktiske formål.
InnoMag følger med på utviklingen på VR-fronten, og skrev tidligere denne uka om Multiconsult og deres bruk av virtuell virkelighet ved byggeprosjekter. Her følger vi opp med nok et eksempel på hvordan VR går fra å være en kuriositet for spesielt interesserte, til å ha nytteverdi for samfunnet.
Lærer gangetabellen som kasseoperatører
En av aktørene på scenen var Kommuneforlaget, som presenterte pilotprosjektet VR Education. Her tar de i bruk virtuell virkelighet for å lære barneskoleelever matematikk.
Les også: Virtual Reality skal gjøre norske barn flinkere i matematikk
Noe av motivasjonen bak engasjementet i VR-undervisning er tall som viser svake matematikkferdigheter hos mange norske elever:
– En del studenter oppnår så dårlige resultater i matematikk at det er til hinder når de skal søke seg inn på videre utdanning. Det er delvis dette som har motivert oss til å gå inn i dette prosjektet, sier Thor Jørgen Kristiansen, som er administrerende direktør i Kommuneforlaget.
Senere utdyper han på mail:
– Jeg refererte til et prosjekt i Hedmark: Kultur for læring. Prosjektet kom i gang fordi matematikkresultatene har vært dårlige over tid. Gutter er overrepresentert blant dem som gjør det dårlig, og det en antatt sammenheng mellom dårlige matematikkresultater og frafall i videregående opplæring
Piloten er et samarbeid med innit og Making View, og består av en virtuell opplevelse som skal hjelpe elevene med å lære multiplikasjon. Gjennom å ta på seg VR-briller og koble dem opp med tilhørende smarttelefoner havner de i en virtuell verden der de sitter i kassen i en butikk, og skal gange antall varer med prisen på den aktuelle varen for å finne korrekt sum.
– Det er populært å gjøre bare det, men i tillegg har vi lagt til et spillelement, forteller Kommuneforlagets Hanne Karlsen fra scenen.
– Så mens elevene løser matematikkproblemer samler de også diamanter, som på et senere tidspunkt kan veksles inn i drager. Og det er ordentlig populært.
Under et nyhetsinnslag på NRK i vår fortalte elever som var med på prosjektet at de ønsket å bruke litt mer tid på skolen. I følge Kristiansen tok barna spillet umiddelbart.
Ønsket nytteverdi umiddelbart
Mens elevene løser oppgaver med utstyret på, kan læreren følge elevene i real time gjennom en egen plattform. Her har han oversikt over hvor mange oppgaver elevene har gjort på hvert nivå, og hvor mye tid de har brukt på oppgavene. Progresjonen – hvor mye tid en enkelt elev brukte i starten, og hvor mye tid han bruker nå – er også tilgjengelig. Læreren kan også justere vanskelighetsnivået på oppgavene til hver enkelt elev.
Selv om VR-teknologi er ny i undervisningssammenheng er ikke grafikken og selve spilløsningen spesielt avansert.
– Man har en visjon om hva virtuell virkelighet kan brukes til på områder som medisin – du kan se inn i organer, åpne en kroppsdel. Kanskje kan man være til stede under den franske revolusjonen, slike ting. Jeg synes det er veldig interessant å tenke på hvilken rekkevidde dette faktisk kan ha. Men til å begynne med trenger vi å bruke tid på å tenke over den riktige vinklingen, og lage noe som faktisk er nyttig i undervisningen per i dag. Så vi har tonet det ned litt, og valgt å gå for multiplikasjonstabellen. Det synes det har fungert ganske fint, forteller Kristiansen.
– Holder på elevenes oppmerksomhet
Selv om spillet ikke er så avansert er resultatene fra piloten lovende. I det tradisjonelle klasserommet med vanlig undervisning kan det være vanskelig å holde på elevenes oppmerksomhet, og Kristiansen siterte et anslag på at bare rundt tjuefem prosent av tiden faktisk blir brukt på skolearbeid. I den tiden elevene har utstyret på øker dette til nærmere hundre prosent.
– Det er ikke mulig å vende seg bort, og ingenting annet å se når man har på seg brillene. Hvis du ser til siden dukker det bare opp en ny oppgave. Og det er jo bra, på en måte, sa Kristiansen, til forsiktig latter fra salen.
Han understreket at elevene ikke kunne ha på utstyret i timevis, og at det er viktig med pauser.
Bedret generell matematikkforståelse
Et mer overraskende poeng ved resultatene var at mens elevene scoret jevnt over litt høyere i multiplikasjon ved endt prosjekt, så resultatene i matematikkfaget som helhet en mye større økning – testresultatene etter seks uker viste en betydelig fremgang for elevene.
– De gode resultatet i matematikkfaget som helhet var en overraskelse både for oss og for forskerne som gikk gjennom materialet, forteller Karlsen oss i pausen.
Nå ønsker Kommuneforlaget å ta prosjektet videre, og understøtte resultatene med et bredere vurderingsgrunnlag.
– Prosjektet går videre. Utstyret blir levert til en skole i Bærum fredag for videre utprøving. Vi har flere skoler og kommuner som gjerne vil prøve, og mens utstyret prøves, fortsetter vi å utvikle innhold. Vårt mål er å bidra til at elever utvikler grunnleggende regneferdigheter slik at flere elever kommer seg gjennom skolesystemet, forteller Kristiansen.
