– Som “gründerminister” ville jeg ha startet med å jobbe for å få en bedre entreprenørskapskultur i Norge. Jeg savner at vi i større grad anerkjenner at det å feile gir verdifull kunnskap og erfaring, sier administrerende direktør i næringslivets nest største hovedorganisasjon, Vibeke Hammer Madsen.
Navn og alder: Vibeke Hammer Madsen (60 år)
Stilling: Administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Kindle
Dine tre favorittapper: Google Earth, iSikte Norge, Opera Coast
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, aktiv, nysgjerrig
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg liker å utfordre meg selv, som for eksempel å hoppe i fallskjerm når man er 60 år
Hvordan kobler du av om høsten? Jeg kobler av når jeg er på hytta på fjellet
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg lar meg lett inspirere av nye ideer og engasjerte personer. Jeg liker å gjøre ting på nye måter, og blir ofte rastløs av å gjøre det samme hele tiden. Det gjelder også i jobben med Virke. Når den daglige driften fungerer, er jeg opptatt av å alltid ha blikket på morgendagen, og hvordan vi kan utvikle oss videre. Hvis ikke vi gjør det hele tiden, stagnerer vi som organisasjon.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Inspirasjon kommer fra mange ulike steder. Likevel er det noe spesielt inspirerende med mennesker som møter tøff motstand, og likevel evner å bygge videre på det og snu det til å bli en mulighet. Da blir jeg virkelig imponert og inspirert. Det er ofte de minste og enkleste ting som kan gi meg denne følelsen. Det er hverdagshandlingene fremfor de store månelandingene.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg prøver å forstå fremtiden ved å treffe mennesker og være nysgjerrig. Likevel, er det én ting vi vet om fremtiden, så er det at den blir helt annerledes enn det vi tror og forutser, og vi kan aldri forstå den fullt ut. Derfor synes jeg faktisk vi må tørre å la oss inspirere av for eksempel science fiction-filmer, som jo også baserer seg på trender.
Hvordan ser Virke ut i 2020?
– Vi vil utvilsomt fortsette å vokse. Vi får et bredt mangfold, og flere bedrifter vil organisere seg for å få tilgang til nettverk og kompetansedeling. Og selvsagt vil vi jobbe hardt for å tilfredsstille behovene som blir relevante for bedrifter i fremtidens arbeidsliv.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Virke?
– Innovasjon er viktig. Virke er ikke et forskningsorgan, men også vi må omstille oss. Hovedorganisasjonsmarkedet blir nok oppfattet som et ganske konservativt marked – og vi som hovedorganisasjon har et stykke igjen for å være innovative nok. Dette må vi utfordre.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Det er mange. Opplagt er andre hovedorganisasjoner, men det er finnes også utfordrere i andre tjenesteleverandører, konsulent- og advokatselskaper og lignende. Etter hvert vil det også være nettverk og nye selskaper vi ikke kjenner til i dag som blir våre konkurrenter.
Hvis du var «gründerminister» for én dag, hva ville vært dine fanesaker?
– Noe av det aller første jeg ville startet med, var å jobbe for å få en bedre entreprenørskapskultur i Norge. Jeg savner at vi i større grad anerkjenner at det å feile gir verdifull kunnskap og erfaring. I mange andre land er det helt motsatt. I Amerika er det for eksempel mange som aldri ville satt penger på noen som ikke har feilet før!
– I tillegg mener jeg at vi må se til gründerne og forstå hva som er kritisk for at de skal satse. I dag har ikke entreprenørene gode nok skatteincentiver, og forenklingen har ikke gått raskt nok. Jeg ville sørget for en skattemessig likebehandling av selvstendige næringsdrivende, og skattemessig likebehandling uavhengig av selskapsform.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– Det er uten tvil teknologiutviklingen som muliggjør det meste. Automatiseringen og digitaliseringen vil være med å bidra til mer effektiv utnyttelse av ressurser.
– Samtidig er klima en game-changer. Kravet til sirkulærøkonomi gjør at vi må løse mange av utfordringene vi har på en ny måte. Se for eksempel på handelen, det er Norges største sysselsetter og en næring som må være med i miljøomstillingen. Handelen kan både påvirke produsentene til å produsere på en mer bærekraftig måte, og gi forbrukerne det lille dyttet de trenger for å gjøre gode valg i butikken. Handelen vil også være en driver for nye og mer bærekraftige forretningsmodeller.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er alltid optimistisk. Jeg møter hele tiden unge, dyktige folk som har ideer og vil være med å skape. Klarer vi som samfunn å slippe dem til og gi dem støtte, så vil Norge gå fremover. Vi må legge janteloven i skuffen, det må være lov å feile.
– En liten bekymring er at det ikke er mange nok som ønsker omstilling, fordi vi har det så bra som vi har. Da kan det ta lang tid og det kan få konsekvenser for mange. Da vil vi ikke klare å skape mange nok nye lønnsomme arbeidsplasser.
