Romteknolog Christina Aas har et indre ønske om å bidra positivt i verden. Ved å bruke satellitt−data vil hun redde skogbestanden i Europa.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE. Sikre din billett til konferansen HER.)
Christina Aas har en stor forkjærlighet for både miljøet og verdensrommet. Dette har hun koblet sammen med å bruke satellittbilder og data til å kartlegge skogbestander, og redde europeisk skog fra skogsykdom og tørke.
Betydelige verdier
20. November er hun en av foredragsholderne på Patentstyrets konferanse «Green technologies and renewable energies – Innovating and patenting». Her vil hun gi et innblikk i jobben hun gjør med selskapet «Science and Technology AS», og arbeidet med satellitter.
− 40 prosent av Europa er dekket av skog, og det mange ikke er klar over, er at 70 % av dette er produktiv skog. Denne typen skog trues konstant av faktorer som skogsykdom, skogbrann og miljø og dersom anslagene om temperaturøkning de neste 20 årene er riktige, vil europeisk skog være svært utsatt for skogsykdom og skade, forklarer Aas.
Og skogsykdom kan ødelegge store verdier på veldig kort tid.
− De verste sykdomsutbruddene kan skade opp til 7% av skogen hvert år, og da vil det ikke ta mange år før betydelige skogressurser er borte.
Aas forteller at den nåværende måten å bekjempe skogsykdom, stormskader, tørke og andre farer på, er for sjelden.
Tusen satellitter
− Det vi ser i dag er at man gjør flykampanjer og observerer store skogområder. Problemet med dette er at de er veldig dyre, og på grunn av det gjøres det svært sjelden. Det kan gå 5−15 år mellom hver gang, og innimellom det tidsrommet har man ikke oversikt over hva som skjer med skogen, forklarer hun.
Derfor har hennes selskap begynt å bruke en gratis, tilgjengelig og høyteknologisk ressurs – nemlig satellittbilder og data.
− Det flyr mer enn tusen satellitter over oss i bane rundt jorden, og noen av disse tar gratis bilder hver femte dag helt ned på ti meters oppløsning. Man kan få bilder både av hele skogområder og helt ned på små treklynger for å studere fargeendringer, og sammenligne de med sesong, tørke og sykdomstegn.
Vil spre seg til Norge
På denne måten kan man redde store skogpartier, ved å oppdage endringer mye raskere enn i dag, forklarer hun.Dette er et stort problem i Portugal, hvor selskapet jobber tett med flere kunder.
− I Portugal er nesten hele skogmassen truet av skogsykdom, og mange har mistet all skogen de har til tørke, skogbrann og skogsykdom. Det er ganske alvorlig.
Per i dag er ikke skogsykdom et stort problem i Norge, men skogen trues likevel av andre faktorer som stormskader. I tillegg vil klimaendringene gjøre at skogsykdom og tørke også kommer hit.
− Når temperaturen øker endres levevilkårene for billene som typisk sprer skogsykdom i Europa. Disse vil overleve vintre og spre seg til nye geografiske områder, forteller Aas.
På sikt ønsker hun også å ta teknologien til andre verdensdeler, som Asia og Sør−Amerika, som også sliter med samme skog-problematikk.
Vil finne positive løsninger
Miljø er et viktig tema for Aas, som har et indre ønske om å bidra positivt i verden.
− Jeg har selv to barn og jeg er bekymret for hva slags verden etterlater dem og neste generasjon. Det er viktig for meg å kunne bidrag og finne positive løsninger, forteller hun.
Men hun mener Norge er kommet langt på miljø− og teknologifronten, og at vi er i forsetet på grønn teknologi. Og det mener hun Patentstyrets konferanse er et bevis på.
− Patentstyret jobber veldig bredt, de er flinke til å vise frem norsk innovasjon og teknologiutvikling og samle gode representanter for denne tematikken. I tillegg er konferanse en fin forhåndsfeiring av at Oslo blir den grønne hovedstaden i 2019, forteller Aas.
Temaet for Patentstyrets konferanse er grønn teknologi, og er en tidlig start på et grønt år for Oslo. I tillegg til Aas kommer foredragsholdere fra Eqinor, Trønderenergi, Zero mm. Her vil det bli snakk om patenter, grønne løsninger, norske suksesshistorier og blikk mot fremtiden.
Sikre din billett til konferansen HER.
