Når Arvid Hallén har sommerferien, foretrekker han å leve et ubekymret hytteliv, men til daglig leder han en av Norges største virkemiddelapparater. Etter 12 år i jobben som adm. direktør i Forskningsrådet, kommer Hallén i år til å takke for seg. InnoMag har tatt en prat med ham om hvilke tanker han sitter igjen med. Har han nådd målene han satte hadde seg da han tiltrådte stillingen?
Navn: Arvid Hallén (65)
Stilling: Adm. dir. i Norges forskningsråd
Favorittduppeditt: Min IPhone. Alt i ett.
Dine tre favorittapper: Ruter – appen gjør det utrolig enkelt å reise kollektivt, World Fact Book gir meg data når jeg trenger det, SMARTliv er en innovasjon som alle snart må få, for å kunne følge energiforbruket løpende.
Beskriv deg selv med 3 ord: Vennlig, analytisk, tålmodig
Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg leser ting jeg aldri ellers får tid til og jeg lever et ubekymret hytteliv, (men likevel alltid på nett).
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
Jeg er svært opptatt av kunnskapens rolle i samfunnet. Hele jobben min dreier seg om nettopp det. Men jeg har også lenge vært opptatt av hvordan vi som enkeltmennesker håndterer kunnskap, hvordan vi har våre bias-er, og trekker raske og gale slutninger på såkalt intuisjon. Boka Thinking Fast and Slow, av Danial Kahnemann gir en god innføring i dette.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Jeg blir inspirert av våre fantastiske fagmiljøer. Det er et eventyr hva våre flinke forskningsgrupper får til. Jeg snakker alltid opp norsk forskning og teknologiutvikling. Mange miljøers har også fremragende evner til å jobbe med partnere i andre sektorer, for eksempel næringslivet, men her kan vi selvsagt bli enda bedre.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Jeg har ingen hovedkilde, kanskje tvert i mot. Jeg utvikler forståelse ut fra mange, svært mange, kilder. Det kan være samtaler på arbeidsplassen, rundt omkring i Norge og i utlandet, artikler, TV- og radioprogrammer, og ikke minst gode, analytiske bøker med et historisk sveip.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?
Jeg ser ikke så mange utfordrere til Forskningsråds-bransjen, men i framtida skal vi nok flytte oss mer fra forskningsfinansieringen til internasjonale konkurransearenaer.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet? På hvilken måte?
Et forsknings- og innovasjonsråd må selv hele tiden være på jakt etter forbedringer. Den siste brede evalueringen av Forskningsrådet var til god hjelp, fordi den understreket så tydelig innovasjonsperspektivet også på egen virksomhet. Dette er godt forankret i hele organisasjonen, så la meg anta at en åtter er riktig her. Nå holder vi på med et prosjekt vi kaller forskningsrådet 3.0. Her forbedrer vi måten å utvikle og drive forskningsprogrammer på.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Den digitale revolusjonen preger i høy grad vår kommunikasjonsstrategi, hvor nettbasert kommunikasjon generelt har fått en stor plass. På få år har også sosiale medier – hos oss som hos andre – fått en viktig rolle.
Du har nå vært adm. direktør i Forskningsrådet siden 2004. Kort oppsummert, hva har endret seg siden du begynte for 12 år siden? Føler du at du har lykkes i å iverksette de ønskene og målene du satte deg på begynnelsen?
Forskningens betydning for samfunns- og næringsutvikling står enda mer sentralt i den politiske bevissthet. Jeg føler at vi har lykkes langt på vei. Vi har fremragende miljøer som vi gir god støtte til og Forskningsrådet fungerer godt som organisasjon og leverer på mange plan. Vi har fått stadig større oppgaver, og jeg kan sole meg i profesjonaliteten i egen organisasjon. Vi har utrolig mange dyktige medarbeidere som jobber seint og tidlig med å realisere ambisjonene i forsknings- og innovasjonspolitikken.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
Jeg tror som mange andre at digitaliseringen bare er i sin begynnelse. Dette er virkelig en game-changer. Den vil prege alle bransjer. Globaliseringen er jo gammelt nytt, men den vil slå sterkere og sterkere inn i de nasjonale økonomiene. Og så tror jeg at demografiske forhold vil være en game-changer, både den internasjonale migrasjonen og aldringen i OECD-landenes befolkninger. Dette gir oss store utfordringer, skaper nye strukturer og kulturer, og det gir nye behov for produkter og tjenester, som også blir markeder.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
Jeg er veldig optimistisk. Vi har fantastiske forutsetninger for å klare omstillingen. Vi må fortsette en tung satsing på forskning, offentlig finansiert og næringslivet. Offentlig sektor må også følge med på innovasjonsferden. Som offentlige aktør er jeg opptatt av at man finner fram til riktige styringsambisjoner. Vi kan gjøre tunge offentlige investeringer som har betydning for innovasjonskraften i samfunnet, men først og fremst kan vi legge til rette gode rammebetingelser slik at vi framelsker innovasjon og entreprenørskap. Rammebetingelser er blant annet offentlige støtteordninger, men vi må samtidig også forstå begrensningen i det offentliges muligheter.
