Norge kan bli verdensledende på miljøvennlig kystfart

Teknologien for å utvikle verdens mest miljøvennlige kystfart er her. Norge kan bli verdensledene dersom vi tilrettelegger for fornyelse av kystflåten i dag, skriver DNV GLs Bjørn K. Haugland – og peker på tre eksempler som er klar til å løftes ut i verden.

Vi lever i en hverdag preget av risiko og usikkerhet. Det som skjer ute i verden påvirker i stadig større grad forholdene og rammebetingelsene hjemme. For maritim industri vil globale trender som befolkningsvekst; økt etterspørsel etter fornybar energi; en revolusjonerende utvikling innenfor IKT, herunder 3-D printing, og ikke minst klimaendringene forandre rammebetingelser i årene som kommer.

Det grønne skiftet kan fort synes som en illusjon. For mye er usikkert. Og mye avhenger av faktorer vi ikke kan kontrollere. Men også av hvorvidt verden lykkes i å implementere ny teknologi og gjennomføre utslippskutt som faktisk monner.

I en debattrunde på nettavisen Sysla stiller Anders Bjartnes det betimelige spørsmålet:
– Hvordan påvirkes markedene for shipping-tjenester i en verden som bruker vesentlig mindre fossil energi?

Svaret er at det vet vi ikke.

Det vi vet er at vi må ta et viktig veivalg, nå. Vi må tenke stort, nytt og langt. Norge skal bli en foregangsnasjon og vise vei.

Vi skal sitte i førersetet i forhold til å utvikle og implementere teknologi, smart regulering og løsninger for hvordan skipsfarten kan gjøre betydelige utslippskutt og samtidig ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi. Dette er helt nødvendig dersom vi skal oppfylle de ambisiøse målene Norge har satt seg på klima.

Vi må utvikle et godt hjemmemarked hvor vi kan utvikle teknologi og løsninger som styrker norsk næringsliv i den globale konkurransen.

KUNNSKAP GIR ENDRINGSKRAFT

Mye positivt skjer i disse dager i forhold til å sette klare ambisjoner og mål for klimapolitikken. Forrige uke kom nyheten mange har ventet på i lang tid.

Avtalen inngått mellom USA og Kina, etter ni måneders hemmelige forhandlinger, gir økt håp om en global klimaavtale under COP 21 i Paris i desember neste år. For første gang forplikter Kina seg til konkrete kutt i karbonutslipp innen 2030.

På sin side vil USA doble hastigheten i utslippskutt innen 2025. Kun et par dager etter annonsering av Kina-USA avtalen kom USA med en ny oppmuntrende klimanyhet. President Obama gir 3 milliarder dollar til det grønne klimafondet – et fond som bistår utviklingsland med å utvikle lavkarbonteknologier samt å tilpasse seg klimaendringene. Sannsynligheten er stor for at nettopp dette klimatiltaket er USAs mest effektive noensinne.

Alt dette kommer like etter at EU har lansert sine 2030-mål og tilsvarende initiativ sees nå stadig flere steder i verden.

Men effektive klimapolitikk handler ikke bare om å redusere utslipp eller øke energieffektivitet. Det handler også om å utvikle mer bærekraftige samfunns- og transportstrukturer. Og det handler om å skape nye grønne arbeidsplasser og ny teknologi som sammen øker konkurransekraften til landet vårt.

Det er derfor viktig å ha på plass noen klare og tydelige visjoner. En slik visjon bør være at Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart.

NÆRING, TEKNOLOGI OG ARBEIDSPLASSER

Så hva betyr en slik visjon i praksis? Det betyr at vi skal bygge en flåte av offshorefartøy, bøyelastere, godsskip, passasjer- og bilferger, fiskefartøy, slepebåter, arbeids-båter og andre kystfartøy drevet helt eller delvis på batterier, LNG, hybride løsninger eller andre miljøvennlige drivstoff.

Det betyr utbygging av infrastruktur for lading og bunkring av miljøvennlig drivstoff. Og det betyr at vi må ha på plass et virkemiddelapparat som avlaster risiko og som promoterer utvikling av grønn teknologi.

Det betyr også at vi må ha på plass et offentlig regelverk som promoterer innkjøp av grønne løsninger.
Og ikke minst – vi må sørge for et enda tettere samarbeid mellom myndigheter, maritim næring og akademia.

En klar visjon i forhold til Norge som verdens mest effektive og miljøvennlige kystfartsnasjon vil kreve et nasjonalt løft. Men fordelene er mange.

Blant annet vil Norge kunne;

• oppfylle både nasjonale og globale klima mål
• skape grønne arbeidsplasser og innovative, konkurransedyktige teknologier og tjenester
• gi eksportmuligheter for norsk maritim næring, energisektoren og leverandørindustrien
• gjøre Norge til verdensleder innen grønn kystfart og skape internasjonal oppmerksomhet
• virkeliggjøre Regjeringens nye strategi og handlingsplan for grønn skipsfart og skape lønnsomme nasjonale utslippskutt.

TEKNOLOGIREVOLUSJONEN PÅ TRAPPENE

Jeg mener tiden er inne for norsk maritim næring å sette et slikt mål. Mye bra skjer på teknologisiden. Men det må skaleres.

Og samarbeid mellom akademia, næringsliv og myndigheter må stå sentralt skal vi lyktes i transformasjonen som nå er i gang mot lavkarbonsamfunnet. Vi går inn i en tid med lavere investeringstakt i olje og gass, og det blir stadig viktigere at kompetanse, teknologi og kapasitet fra denne bransjen overføres og bidrar til utvikling av maritime løsninger.

Maritim næring står ovenfor en teknologirevolusjon de neste 5 til 10 årene. Jeg er overbevist om at Norge og norsk maritim næring har en unik mulighet – akkurat nå – til å bli globalt ledende på utvikling og anvendelse av;

• nullutslippsteknologi, hybride løsninger, batterier, biofuel og LNG (i en overgangsfase)
• digitalisering, informasjons- og kommunikasjonsteknologi
• autonome systemer (effektiv logistikk, slot-systemer, førerløse skip og plattformer)

Og det er nettopp for å ta denne globale posisjonen at vi trenger et aktivt og godt hjemmemarked – langs hele kysten vår.

Vi må gå foran på nasjonalt plan og tilrettelegge for en fornyelse av kystflåten slik at vi kan pilotere anvendelsen av ny teknologi.

Og vi er meget godt posisjonert, la meg gi noen eksempler som er klare til å skaleres opp:

• Viking Lady er verdens første skip utstyrt med en gassdrevet brenselcelle. Den produserer strøm til bruk om bord i skipet, mens hovedmaskineriet er basert på naturgass som drivstoff. Installasjonen av batteri på forsyningsskipet kom gjennom et forskningsprogram kalt Fellowship, der Wärtsilä, DNV GL og Eidesvik Offshore, som eier skipet, er med. Det nye hybridsystemet, kombinerer ulike drivstoffkilder med batteri. Målet er både å redusere forbruk av drivstoff og utslipp til luft. Til havs fungerer batteripakken som en lagringsenhet for energi produsert av motorene. På land kan den kobles på og hente energi fra det landbaserte energisystemet, på samme måte som en hybridbil.

• Norleds ferge Folgefonn er nå i ferd med å installere et hybridsystem. Her skal batteriene lades med fornybar energi fra land. Fergen som normalt trafikkerer sambandet Jektavika –Hodnaneset i Hordaland får innmontert to batteripakker som supplerer det eksisterende dieselelektriske fremdriftssystemet, bestående av fire dieselgeneratorer og to elektromotorer. Dette blir et fullskala anlegg der alle elementer i en ladbar hybrid prøves ut. Slik oppnår man også reduserte utslipp når skip ligger til kai, gitt at det tilrettelegges med infrastruktur som for eksempel ladepunkter.

• Batterifergen Ampere har vakt internasjonal oppmerksomhet og ble i oktober kåret til «Ship of the Year» under verdens største shipping messe, SMM, i Hamburg. På ZERO-konferansen fikk batterifergen Næringslivets Miljøpris. Batterifergen har plass til 120 biler og 360 passasjerer. Fergen har 10 tonn batterier om bord, fordelt på to batterirom, med 500 kWh i hver. Ettersom teknologien og bruksområdet er nytt, skal Norled prøve seg fram med to ladesystemer med ulik teknologiplattform. Fergen fortøyes med vakuum slik at den skal slippe å bruke for mye maskinkraft når den ligger til kai.

Dette er eksempler på teknologier og løsninger som naturlig inngår i en plan om å utvikle verdens mest miljøvennlige kystfart. Eksemplene viser med all tydelighet at teknologien er her. Tiden er nå inne for å anvende dem, skalere dem og eksportere dem.

Det er heller ingen tvil om at også de lokale fordelene ved en sterk og grønn norsk kystfart er mange.

Nye grønne arbeidsplasser er et eksempel. Men ikke minst vil en grønn kystfart kunne føre til store reduksjoner i lokal forurensing – og altså gi en stor helsegevinst – for de som bor nær havneområder, langs kysten og i tett befolkede områder. Jeg har selv bodd mange år i Østen og det er jo helt klart at en mer miljøvennlig flåte på Yangze elven i Kina vil forbedre livskvaliteten til flere hundre millioner mennesker.

(Kommentaren er en noe forkortet versjon av et innlegg på Maritime.no).