Idrettspampene blir kjørt om dagen. Hvorfor hadde vi så beskjeden medaljehøst i Rio, tross romslige budsjetter? Noen andre burde bli tilsnakket om hvorfor Norge heller ikke får medaljer innen innovasjon.
Ikke for å strø salt i såret, men kritikken kan jeg belegge med den mest omfattende ranking av innovasjonskraft nasjoner imellom: The Global Innovation Index 2016. Jeg har skrevet om indeksen i fjor, og var spent på om det har vært fremgang siden sist. Neida.
Dette er det motsatte av synsing, alt er strengt faktabasert. Indeksen er utviklet av en skokk forskere og akademikere fra Europa og USA. De samler inn og systematiserer nøkkeldata om 128 land i verden. Hovedvinklingen i år er hvordan samarbeid mellom nasjoner innen innovasjon kunne organiseres.
Norge ligger på 22. plass blant de 48 rike land som det er naturlig å sammenligne seg med. 52 poeng av 100, to mindre enn i fjor. Midt på treet. Nummer 1, godt over alle andre, er Sveits. I de seks siste år har de tronet på toppen. Bak dem kommer Sverige, opp én plass. Så en klynge i god fart: Storbritannia, USA, Finland og Singapore. I neste klyngen er Irland, Danmark, Nederland og Tyskland. Danskene vet hva de driver med, de har gått opp to plasser. I 2014 lå Norge på 14. plass med 55,6 poeng, i fjor 53,8, nå 52. Åtte plasser ned på to år, dette går utvilsomt gærne veien.
Kina er nummer 25 med 50 poeng, det første land som ikke er i kategorien høyinnkomst, tett på Norge. Hong Kong er på 14. plass.
Indeksen er en matematisk modell der alle nasjonenes indikatorer har sin faste plass. Grunnlaget består av syv søyler, fem av dem kalles input (eller ressurser i bred forstand), de resterende to output eller innovasjonseffekter.
Den første søylen er kvaliteten på nasjonens institusjoner som inkluderer det politiske system, forvaltningens effektivitet og muligheter til å starte ny virksomhet. Her er Norge på 5. plass med 92 poeng. Har dette noe med innovasjon å gjøre? Javisst, fordi innovasjonskraften i en nasjon er mye mer enn noen løsrevne, smarte prosjekter, miljøer og støtteordninger.
Skal innovasjon løfte oss, må det gjennomsyre både offentlig og privat sektor.
Den andre søylen er menneskeressurser inkludert forskning. Utvikle kunnskapsgrunnlaget og talenttilfanget. Her er det lagt stor vekt på utdanningssystemet. Jeg ble ikke forbauset da jeg så at Norge her fikk bare 53 ut av 100 poeng, og plass 21. Finland er nummer 1 (!), Danmark nr 4, Sverige nr 5.
Søyle 3 er nasjonens infrastruktur i bred forstand, det vil si ikke bare ikt. Undersøkelsen viser det vi allerede vet, at Norge her står meget sterkt, nummer 3 blant alle verdens nasjoner.
De to siste søyler på inputsiden er henholdsvis markedets og forretningslivets modenhet, målt på finurlige måter. Her scorer Norge middels, plass 26 og 21.
Så kommer en kvantitativ bedømmelse av hvor mye innovasjon de enkelte nasjoner får ut av ressursene, målt med offentlig tilgjengelige indikatorer i samfunnsregnskapet. Den ene søylen dreier seg om konkrete kunnskaper og teknologisk nyskapning, den andre om indirekte (her kalt kreative) effekter som følger av dem. Norge er nummer 29 innen nyskapning og 19 innen indirekte effekter.
Rapporten anslår effektiv ressursutnyttelse ved å sammenholde output og input. Hvor mye innovasjon får vi for hver krone? Karakteristisk nok får Norge vesentlig høyere plasseringer innen input enn output. Effektiviteten hos oss ligger på 0,7, som er lavt i global målestokk. Både Sverige og Sveits havner på 0,9.
Det blir mange tall av dette her, men det ligger i sakens natur. Istedenfor å skryte og fortelle suksesshistorier, bruker GII statistiske metoder. Og istedenfor å høre på nordmenn fortelle om hva som er så bra med Norge, betrakter her utenforstående forskere alle land med samme kalde, kvantitative blikk.
Jeg tror at vi kan trekke noen konklusjoner:
- Innovasjon er et felt som offentlige og private aktører må samarbeide om, og der det offentliges hovedoppgaver er å sette opp rammeverket og standardene.
- Innovasjon må sees i et bredt perspektiv der ikke minst gode institusjoner har stor betydning. Ellers oppnår vi ikke det vi er ute etter: større konkurransekraft i forhold til andre nasjoner.
- Mer og mer vil vi leve i en globalisert verden. De beste utviklingsland som Kina (50,5 poeng) og Malaysia (43 poeng) nærmer seg faretruende fort. Og når de begynner å bli gode på innovasjon da må vi virkelig skjerpe oss.
- Sett under ett ligger Norge midt på treet – forholdene er ikke lagt helt til rette for innovasjon.
