For knappe to uker siden ble Norge satt på pause. Så og si alt av næringsliv er på vent til man har kontroll på Covid-19 utbruddet. Selv ikke erfarne krise-team kunne ha forberedt et slikt worst-case scenario, og fokus har vært på akutte utfordringer som smitterisiko, permitteringer og kontantstrøm. Men så snart som mulig må blikket løftes for å finne veien fremover.
Læring fra Øst Asia
Kina ligger omtrent to måneder foran i løypa. Den 23.januar ble tilsvarende tiltak som i Norge iverksatt i verdens mest folkerike land: Det aller meste ble stengt, folk måtte holde seg hjemme, og helsevesenet gikk i krise-modus. Tallene for januar og februar viser at industriproduksjonen i Kina falt med 13.5% sammenlignet med 2019, og varehandelen falt med 20.5%.
Men situasjonen er allerede i ferd med å snu. Utenom Hubei-provinsen, utbruddets episenter, begynte økonomisk aktivitet sakte å ta seg opp fra midten av februar. I midten av mars rapporteres det om at 90% av industribedrifter har kommet i drift igjen, og i en studie gjort av Alibaba oppgir 66% av småbedrifter at de ser lyst på 2020.
Europa og Norge kunne ha lært av både Kina, Singapore og Sør Korea for å raskt stoppe viruset. I Kina utenfor Hubei ble “kun” 14 000 smittet og 126 døde. I Singapore og Sør Korea hvor næringslivet aldri ble stoppet, var dødstallene i midten av mars på henholdsvis 2 og 111. Her vil det være mye viktig læring for norske myndigheter. Men næringslivsledere bør ikke bruke for mye energi på å analysere dette: Nå kommer tiden for å se fremover, selv om det kan synes beksvart.
Tidligere kriser og innovasjon
Kriser betyr også muligheter: SARS-utbruddet i 2003 rammet Kina hardt, men det er ingen tilfeldighet at dette også var året da Alibabas vekst for alvor satte fart: Folk var i karantene, og grunnleggeren Jack Ma så muligheten til få alle til å handle på plattformen Taobao. Taobao er i dag verdens største netthandels-aktør målt i brukere med over 600 millioner månedlige kunder (sammenlignet med Amazons 200 millioner). Ledere i Alibaba ser også på SARS som en svært viktig del av organisasjonens kulturgrunnlag: Krisen skapte et samhold som fortsatt preger selskapet.
Finanskrisen i 2008 representerte på samme måte starten for mange suksessfulle amerikanske oppstarts-selskap: Airbnb, Uber, Square, Slack og Dropbox hadde alle viktige vekstfaser etter den globale krisen. En rekke ulike drivere var viktig i dette, blant annet endret forbruksmønster fra å eie til dele, tilgang på talent som ikke får godt betalte jobber andre steder og et endret finansmarked.
Borgemesteren i Chicago, Rham Emanuel, har uttalt: “La aldri en alvorlig krise gå til spille. Det jeg mener med dette, er at det er en mulighet til å gjøre ting du tidligere ikke trodde du kunne.”
Finanskrisen i 2008 var også viktig for kinesiske aktører: Ett av kinesiske myndigheters viktige tiltak for å holde farten i økonomien var å investere tungt i infrastruktur til landsbygda. Dette utnyttet Alibaba og andre til å gjøre netthandel og varetransport billig og tilgjengelig i hele landet.
Korte og lange horisonter
Noen selskap vil kunne finne muligheter i den kortsiktige situasjonen, mens andre bør fokusere på langsiktige scenarier.
Av kortsiktige muligheter som følge av unntaks-tilstanden er de åpenbare helsevesen, digitale møteplasser og hjemlevering av varer, men kreativiteten bør ikke stoppe ved dette. For inspirasjon kan det være nyttig å se til land som har vært igjennom korona-krisen, som Kina, Singapore og Sør Korea.
Et overordnet lærings-punkt fra landene i Øst-Asia er at offentlig sektor nå trenger mange gode og innovative partnere. Den absolutt viktigste – og mest travle aktøren under en slik krise er myndighetene. I Kina hjalp selskap som Tencent med god informasjons-tilgang til innbyggerne, og JD.com sendte selvkjørende roboter til sykehusene i Hubei for å hjelpe med mat-levering. I det siste ligger en viktig læring: Dette kan være en god tid for utprøving av ny teknologi.
Langsiktig vil virus-utbruddet få store konsekvenser og eksempelvis kan man forvente at internasjonal reisevirksomhet endres. For å finne muligheter bør man se på ulike scenarier for hvordan viruset vil sameksistere med dagliglivet fremover og hvordan samfunnet vil se ut etter krisen. Her er det mer relevant å se til Singapore for inspirasjon. De har fra starten av utbruddet håndtert situasjonen for en langsiktig balanse.
Tilpasningsevne på prøve
Interessante områder direkte knyttet til håndtering av viruset er blant annet:
- Testing og monitorering, fysisk og digitalt
- Redusere risiko for sårbare gruppere
- Redusere risiko i bedrifter
- Digital tilgjengelighet av alle typer tjenester
- Håndtering av reise-virksomhet
I tillegg kommer de indirekte effektene: Vil kunder ha fått andre preferanser og behov, slik som da netthandelen skjøt fart i Kina etter SARS?
For alle som har et internasjonalt potensiale, er det også viktig å følge med på hvordan andre land håndterer situasjonen. Norge ser ut til å få kontroll på utbruddet, og kanskje kan løsninger som utvikles eksporteres til naboland. For eksportmuligheter på litt lengre sikt kan Kina bli lovende: Selv om veksten vil være lavere enn tidligere år, vil den etter all sannsynlighet være høyere enn de fleste andre markeder i verden.
Kronikken er skrevet av vår Kina korrespondent Heidi Berg. Hun er bosatt i Kina og driver ShanghaiHeidi AS. Du kan lese mer og bli med på webinaret den 15. april med Heidi her.
