– Vår største utfordring er å unngå at vi kommer for sent i gang

Hege Skryseth, konserndirektør i Kongsberggruppen, mener Norge mangler en tydelig og langsiktig visjon som klarlegger hvilken posisjon landet ønsker å ta i møte med den nye teknologirevolusjonen.

20-23 januar er det igjen tid for Verdens økonomiske forums årlige møte, hvor over 2500 av verdens næringstopper og politiske ledere skal samles i Davos – dette året for å diskutere hvordan vi skal klare å mestre det mange har valgt å kalle for ” den fjerde industrielle revolusjon”. Hvordan Norge skal klare å mestre de teknologiske endringene, har også vært mye på dagsorden i media den siste tiden, og var hovedtemaet under årets NHO konferanse.

Frem til nå har det vært mediebransjen som har vært blant de mest konkurranseutsatte, etter at Facebook og Google tok over store deler av det globale markedet. Nylig har vi derimot opplevd at også bransjer som tidligere ikke er ansett som spesielt digitale, utsettes for disrupsjon.

”Med teknologi som kjerne, og app som tilnærming har selskaper som Uber og Airbnb, snudd analoge bransjer på hodet, noe som er dårlig nytt for store deler av norsk næringsliv”, skriver Aftenposten. Feil, mener Skryseth.

­–Tvert om, det ligger store muligheter for Norge i dette paradigmeskiftet. Vi er blant de mest digitaliserte i verden, og kombinert med den norske modellen, har vi bedre forutsetninger enn de fleste til å kunne utnytte dette paradigmeskiftet.

– Norge kan etablere en mye bredere og større industriell sektor, basert på digitalisert og automatisert produksjonsstyring, «big data», tingenes internett og bruk av ny teknologi. Da må vi dele kunnskap og ressurser, der store bedrifter må dra lasset sammen med de små- og mellomstore.

Mangler visjon

Nylig publiserte Forskningsstiftelsen SINTEF en rapport om hva slags konsekvenser teknologi vil få på norsk nærings- og arbeidsliv. Beskjeden er klar – Norge må ta raskt grep, ettersom automatisering og digitalisering vil komme til å transformerer nesten alle sektorer. Dette vil by på store utfordringer for landet, men i følge Skryseth er det ikke selve endringene Norge må komme til å gjøre som blir den største utfordringen, men heller om disse endringene vil komme tidsnok.

­– Den største utfordringen for landet er å unngå at vi kommer for sent i gang. For eksempel, har Tyskland allerede iverksatt sitt nasjonale program «Industrie 4.0», og vi ser at store industriaktører som GE og Siemens investerer tungt i det digitale. Norge derimot, mangler fortsatt en tydelig og langsiktig visjon som klarlegger hvilke posisjon vi ønsker å ta i møte med endringene vi nå står overfor.

Fordi det spås at samspillet mellom nanotechnology, 3D printing, mobile nettverk og computering vil forandre business modellene til enhver industri, er det spesielt ett spørsmål som bekymrer mange – og som også vil være et av hovedtemaene under møtet i Davos – nemlig hvordan vi på best mulig måte kan sørge for at de teknologiske endringene fører til økonomisk vekst og ikke arbeidsløshet.

– Teknologi er en muliggjører for å skape konkurransekraft og mange nye arbeidsplasser. Norge er et høykostland, noe som har medført at vi i mange år vi har flyttet produksjon til land med lavere kostnader. Teknologien gjør derimot at man kan automatisere og robotisere produksjon, slik at vi kan “hente hjem” produksjon og skape flere arbeidsplasser. Det som imidlertid blir annerledes er at de arbeidsplassene som skapes vil kreve økt kompetanse. Vi må derfor øke vår digitale kompetanse på alle nivåer – fra ledelse til fagarbeidere – for å kunne videreutvikle det vi allerede har og kan, og for å kunne skape nye muligheter, avslutter hun.