For at data fra forskning og forvaltning skal komme hele samfunnet til nytte, må det satses mer koordinert og på tvers av sektorer, mener regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Kenneth Ruud., sjefen for Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)
For å legge til rette for økt bruk og gjenbruk av slike data, har regjeringen bedt et utvalg foreslå løsninger til hvordan norsk datainfrastruktur bør utvikles videre. Utvalgsarbeidet inngår i arbeidet med den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som regjeringen skal legge fram i oktober 2022. Denne uken leverte utvalget sin rapport til regjeringen.
Du kan lese rapporten her.
— Data som er finansiert av det offentlige, bør være tilgjengelig for alle. Vi har høye ambisjoner for norsk forskning, utdanning og innovasjon. Datainfrastruktur er viktig for at disse målene nås, sier statssekretær Oddmund Løkengard Hoel i Kunnskapsdepartementet.
Behov for mer koordinering
I rapporten redegjør utvalget for viktige utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt, foreslår ambisjoner for datainfrastrukturer i Norge og kommer med anbefalinger om finansiering og organisering av datainfrastrukturer.
— Forskere ved norske universiteter og institutter bør ha tilgang til datainfrastrukturer som muliggjør forskning og utdanning i verdensklasse. Da må det satses mer koordinert og på tvers av sektorer, både når det gjelder finansieringen og organiseringen av datainfrastrukturer i Norge, sier leder for utvalget Kenneth Ruud.
Utvalget peker blant annet på at sektordepartementene i større grad enn i dag må ta ansvar og bidra med finansering av datainfrastrukturer. I tillegg mener de det er behov for en bedre koordinering og arbeidsdeling mellom aktører med ansvar for ulike datatjenester.
— Forskningssystemet må rigges på en annen måte enn tidligere. Det krever internasjonal standardisering, nasjonal koordinering og prioritering og endringer på institusjonelt nivå. Internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen og gang og nødvendig for at forvaltning av forskningsdata skal skape merverdi for forskning og samfunn, sier Ruud.
Rammeverk for bærekraftig finansiering
En viktig del av leveransen fra utvalget var å foreslå en modell for framtidige investeringer og drift av infrastrukturer for å oppnå gjenfinnbare, tilgjengelige, samhandlende og gjenbrukbare forskningsdata (i rapporten beskrives de som FAIR forskningsdata, hvor FAIR står for Finable, Accessible, Interoperable og Reusable data).
Utvalget foreslår et rammeverk som kan bidra til en mer bærekraftig finansiering av etablering og drift av datainfrastrukturer. Rammeverket er ment som et verktøy som både departementene, virkemiddelapparatet og infrastrukturer kan bruke for å utvikle egnede finansieringsmodeller.
