Difi har mislykkes med å være spydspiss for offentlig fornying. Men bør få ny sjanse – med smalere portefølje, mener utreder.
Det er den krystallklare konklusjonen til utreder Agenda Kaupang. Detaljstyring fra departementet og for stort spenn i oppgavene er blant hovedårsakene.
Utreder Gitte Haugnæs er tydelig på at ansvaret ligger hos Kommunal- og regionaldepartementet.
– Difi har manglet de nødvendige rammebetingelsene for å lykkes, sier Haugnæs.
Men det fratar ikke også Difi et visst ansvar.
– Difi burde klarere ha etterspurt å få disse oppgavene, påpeker Haugnæs.
– Bør bli offentlig tenketank
Konstituert Difi-sjef Ingelin Killengren er utplassert fra departementet, og kjenner seg godt igjen i punktene som presenteres.
Hun mener det er ulik oppfatning i departement og i direktorat hvorvidt målet Difi ikke har oppnådd har vært mulig å oppnå. Etter at Difi har kommentert på funnene i rapporten, innen 15. februar, er det opp til departementet å avgjøre direktoratets videre skjebne.
Utreder Gitte Haugnæs anbefaler at Difi videreføres som en “grensesnittutvikler for en sømløs offentlig sektor”. Hun vektlegger at det er en rolle som er etterspurt.
– Difi kan være en kunnskapsbasert tenketank på falig grunnlag, sier Haugnæs.
Det krever at departementet rydder opp, og gir direktoratet tydeligere virkemidler.
Per i dag er det for eksempel slik at Difi ikke har deltatt i mange av de store offentlige omstillingsprosjektene, som for eksempel innen politiet og store IKT-prosjekter. Det skyldes blant annet at Difi ikke har hatt mandat til å kreve en plass ved bordet, selv om de skal være statens spydspiss på området.
– Men her har heller ikke Difi vært pågående nok for å komme med, mener Haugnæs.
Bør skille ut drift og utvikling
For at Difi skal lykkes denne gang – med det de så langt har mislykkes med, mener Haugnæs at den operative drifts- og utviklingsdelen av Difi må skilles ut.
Med det følger mange av de mer konkrete bestillingene som har tatt fokus vekk fra Difis overordnede oppgave.
