Utdanningssystemet må endres. Men for at det skal gå, må vi også endre måten vi tenker selv og samarbeide, for å kunne lære riktig, mener ekspertene. Vi samlet dem til et rundbordsdiskusjon.
Ser vi slutten på næringslivet og starten på læringslivet? Hvordan forbereder vi oss til et arbeidsmarked i konstant endring? I forbindelse med Innovasjonsdagen samlet InnoMag fem eksperter til en rundbordsdiskusjon om den økende betydningen av innovasjon i tilknytning til utdanningssektoren og læringslivet.
Les også: Ønsker du å lykkes i fremtiden?: – IKKE stol på ekspertene
Som å fylle bensin
– Utdanningen endrer seg drastisk nå, og jeg tror faktisk ikke universitetene er stedet vi kan forvente å lære i fremtiden, mener utdanningsekspert, og grunnlegger av EdCAST, Karl Mehta.
Han sitter sammen med Torunn Gjelsvik, leder for Fleksibel Utdanning Norge, June Breivik fra Kulturtanken, Oddgeir Tveiten fra Agder Universitetet, og professor og mannen bak Intellektuell Kapital, Leif Edvinsson. Sammen prøver de å finne svar på noen av problemene rundt utdanning i fremtiden. Og de er alle ganske enige om at endringen kommer.
– Vi lever i en uforutsigbar tid, og utdanningen endrer seg ikke fort nok i forhold til det jobbene gjør, mener Tveiten.
Tveiten og Universitetet i Agder samarbeider med Mehta og EdCAST, og begge mener at vi ser starten på et læringsliv, hvor utdanning vil være som bensinfylling.
– På samme måte som man må fylle bensin på bilen jevnlig, må man også lære fortløpende, fordi verden er i konstant forandring, forklarer Mehta, og legger til at fremtidens utdanning bør være mer som Netflix, at man streamer det man ønsker.
«Drop-in-utdanning»
Resten av gruppen er enig i at apper som EdCast er fremtiden, hvor man kan streame utdanningsinnhold, og at vi heller skal lære «on demand» enn å utdanne oss først, for så å jobbe resten av livet.
– Vi må snu på måten vi lærer på, og bli «lifelong learners», og lære mer «on demand» enn det vi gjør i dag, mener Torunn Gjelsvik. Hun påpeker at det også er slik de unge i dag ønsker å lære, og er vant til å lære.
June Breivik mener også at en ny måte å lære på vil endre måten vi ser på frafalls-studenter på.
– Vi snakker mye om «drop-out» studenter. Jeg mener vi heller bør se på den som «drop-in»-studenter, at utdanningen blir mer at man velger ut det man trenger, forteller hun, og legger til at hun ofte tar kurs hun ikke fullfører, fordi hun har lært det hun trengte.
«hva kan du?»
For slik er det ikke i dag. Mehta sa i et tidligere intervju med InnoMag at amerikanske universiteter har blitt som en dyr dating-app, fordi utdanningen er utdatert.
– Problemet er at utdanningen henger så langt bak i dag, at når studenter er ferdig utdannet, er allerede 20 % av det de har lært utdatert. Så man kaster bort 20 % av tiden, mener Edvinsson.
Mehta påpeker også at det går med mye mer tid til å lære opp «ferdigutdannede» ansatte, som ikke kan det de trenger.
– I Silicon Valley når vi ansetter nye folk, så ser vi at de første seks månedene ofte går med til å utdanne dem på nytt. Fordi de ikke kan det de skal. Og da hjelper ikke CV’en.
Men ekspertene mener det er gjort fremskritt allerede på denne fronten. Manpower har nylig gjort det mulig for jobbsøkere å sette inn spill-erfaring på CV’en. Gruppen mener vi nærmer oss en tid hvor hvilke eksamener og grader du har, ikke har så stor betydning lenger.
– Snart må vi heller spørre; «hva kan du?», fordi det ikke finnes noen eksamen i det man faktisk behøver å vite, sier Edvinsson.
Og med et arbeidsmarked i stadig endring, er det også mange jobber det ikke finnes utdanning for.
– Noen av de best betalte jobbene for tiden er App-designer. Og det finnes det ingen utdanning for ennå. Det har til og med kommet egne Emoticon-utvikler-stillinger. Og det vil ta flere år for et studium i det blir en realitet, mener Breivik.
LES OGSÅ: Edvinsson: – Norwy need to have the mindset of a Viking
Definisjonen av kompetanse
Vil dette bety at universiteter blir dinosaurer til slutt? Breivik og de andre mener det. Men de tror ikke de vil gi seg uten kamp.
– Mange universiteter vil kanskje prøve å kutte ned noen av studiene og gjøre dem kortere. Men med noen studier vil ikke det være mulig, mener Tveiten.
– Vi må endre definisjonen av kompetanse, mener Breivik, og mener «mastersyken» i Norge gjør det enda vanskeligere å snu over til «on-demand»-basert læring.
Men hvem skal stå i bresjen for endringen? Og hvem har ansvaret?
Edvinsson mener problemet handler om penger, og hvem som er villig til å betale for endringen.
– Hvis du sier til en arbeidsgiver at han burde bruke 10 % av en ansattes lønn på videreutdanning, vil han nok si nei. Så her må forbrukerne selv bestemme seg for å lære videre og sette av penger til det, sier han.
Edvinsson påpeker at utdanning og videreutdanning må være et form for forbruk, og på lik linje som man bruker penger på bilen hvert år, bør man bruke 10 % av lønnen til utdanning.
Gjelsvik på sin side, mener dette må komme av et samarbeid. At alle må være klare for forandringen.
– Her må universiteter, staten, arbeidstakere og arbeidsgivere jobbe sammen mot fremtiden for å finne de gode løsningene.
