Produktivitetskommisjonen bommer i sine konklusjoner. Det er feil bare å hente teknologi fra utlandet, fastslår Abelia. IKT-Norge er derimot fornøyd så lenge Norge klarer å ta i bruk teknologi.
– Det er feil konklusjon å bare hente inn teknologi fra utlandet når vi har en underskog av gode teknologibedrifter og potensial til å utvikle en IKT-næring med store eksportmuligheter, sier Abelia-sjef Håkon Haugli.
Han mener den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen, som tirsdag la frem sin første rapport, har gode analyser. Men de “undervurderer potensialet som ligger i digitalisering”.
– Når kommisjonen skisserer behovet for reform i offentlig sektor, trekker de frem systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, herunder velferdsteknologi. Det er bra, og understreker at kommisjonen burde gjennomføre et arbeid for å se på hvilke produktivitetsgevinster IKT kan ha i alle sektorer, sier Haugli.
Han peker på to konkrete mangler:
• det er en systemsvikt på kapitalsiden for videreutvikling av disse selskapene, samtidig som det er en økende mangel på IT-utdannede ved universitetene.
• vi må tenke annerledes på hvordan større anskaffelser utføres. Abelia foreslår at kommisjonen utreder muligheten for å avsette noen av midlene i offentlige anskaffelser til forskning og innovasjon der dette kan være relevant.
– Det kan gi billigere og bedre løsninger for det offentlige, gi nye løsninger til gamle problemer, øke norsk kunnskapsnivå, samt gi ett internasjonalt konkurransefortrinn til norske selskaper, sier Haugli.
– Abelia misforstår
IKT-Norges Roger Schjerva er fornøyd med rapporten. Han mener Abelia misforstår kommisjonen – og kanskje også innovasjonsbegrepet.
Det bygger han på at teknologisk adopsjon er viktigere enn egen innovasjon for å fremme produktivitet.
– Norge er neppe noe unntak. Vi representerer omlag 0,07 prosent av verdens befolkning. Realisme taler for at vi da bør legge til grunn at minst 99 pst. av all ny innovasjon vil bli skapt av andre enn nordmenn, sier Schjerva – i en kommentar til Abelias utspill.
Han peker på at målet med å ta i bruk teknologi er lønnsomhet, ikke at teknologien er unik. For eksempel er det bedre å ta i bruk nyere standardløsninger enn en eldre unik løsning, argumenterer Schjerva.
Det gir Schjerva følgende konklusjoner:
- Det er viktigere å få innovatører til å pleie internasjonale teknologinettverk enn å dra på norske gründerkonferanser
- Mer av forskningsmidlene bør internasjonaliseres
- Mer FoU-innsats i (store) bedrifter som er flernasjonale
- Tilrettelegge bedre for internasjonal mobilitet, for eksempel større innslag av utenlandske eiere (bedrifter med utenlandske eiere har høyere produktivitet) og mer produksjon for eksport (eksportbedrifter har høyere produktivitet)
IKT-Norge: Dette må til
Schjerva vektlegger at Norge ikke vil klare å heve produktivitetsveksten så det monner i Norge uten at offentlig sektor og tjenesteytende næringer dras opp, fastslår Schjerva.
Han viser til at IKT-Norge trekker frem tre konkrete forslag IKT-Norge vil fremme i tiden fremover:
• Det trengs en felles, brukervennlig digital plattform for hele offentlig sektor.
• Det trengs egne budsjettmidler for å implementere velferdsteknologi i omsorg og helsetjeneste.
• Det trengs omorganiseringer for å sikre bedre kultur for å ta i bruk teknologi og fremme bedre styring med IKT-prosjekter.
Les også: Schjervas åtte punkter for bedre produktivitet
Abelia: Dette viser at IKT er viktig
Abelia-sjef Håkon Haugli lister opp en rekke indikatorer som peker på viktigheten av IKT, og kommisjonen burde ha lagt mer vekt på denne sektoren:
• En analyse DAMVAD har gjort i Sverige viser at digitaliseringen i stor grad har drevet produktivitetsutviklingen de siste 20 årene. IKT stod for 32 prosent av den svenske produktivitetsutviklingen i perioden 1995–2005, og dette økte til 42 prosent i perioden 2006-2013.
• Perspektivmeldingen fra 2013 trekker fram IKT som en vesentlig årsak til Norges sterke produktivitetsvekst på 1990-tallet.
• Finansnæringen har siden 2000 hatt en produktivitetsvekst på 4,5 prosent, og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft.
• DnB har antydet at de trenger minst 6000 flere årsverk om de skulle levert dagens tjenester uten digitalisering.
• Norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en forklaring på at Norge klatrer fire plasser til en 11. plass av totalt 148 land i World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne.
Han konklusjon er derfor:
– Vi vil ikke kunne hente ut produktivitetsvekst i andre deler av samfunnet dersom IKT ikke blir løftet, mener Haugli.
