Ukens kronikk er skrevet av konsernsejfen i Itera ASA og han hevder at Norge kan øke digitaliseringstempoet i eget land, ta en ledende rolle i det grønne energiskiftet i Europa og skape årlige eksportinntekter på 20 milliarder kroner til Ukraina.
Å hjelpe Ukraina i dag er ikke bare et spørsmål om et moralsk valg. Det er også en investering i europeisk sikkerhet og en betydelig mulighet for næringslivet og den grønne omstillingen når det krigsherjede landet skal bygges opp igjen. Gjenoppbygningsplattformen vil tilrettelegges for investorer til å etablere nye industrier og nye virksomheter, med gode rammebetingelser og gunstige finansieringsordninger og garantier.
Under Ukraine Recovery Conference i den sveitsiske byen Lugano i juli ble over 40 land enige om hovedprinsipper for en plattform for å koordinere gjenoppbyggingen av Ukraina. EU anslår at kostnadene for en tretrinns gjenoppbyggingsplan – både under og etter krigen – vil beløpe seg til 7.500 milliarder kroner.
En viktig kilde til gjenoppbygging er beslaglagte eiendeler som tilhører Russland og russiske oligarker. Vestlige land har beslaglagt russiske eiendeler for mellom 3.000 og 5.000 milliarder kroner. Canada har allerede foretatt lovendringer som åpner for inndragning av offentlige og private eiendeler hos eiere som er relatert til brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Det er svært viktig at andre land endrer sin lovgivning snarest slik som Canada.
Gjenoppbyggingsplattformen kan være en betydelig mulighet for Norge, Ukraina og Europa i det grønne skiftet. Ifølge analyseselskapet McKinsey vil et grønt industriløft skape over 210.000 nye arbeidsplasser i Norge i 2030, øke eksporten og bidra til å redusere CO2-utslippene.
Det er derfor viktig at næringslivet og regjeringen lager en omforent plan slik at de økonomiske støttepakkene som Norge yter til Ukraina også bidrar til å gjøre Norge til en ledende energi- og industrinasjon i det grønne skiftet i Europa.
De selskapene som viser engasjement i den pågående gjenoppbyggingsfasen, vil naturlig nok skaffe seg en unik posisjon for framtiden. Men tidshorisonten er knapp, og det er mange aktører i andre land som vil inn på det markedet som har åpnet seg. Skal Norge kunne utnytte det bærekraftige kinderegget Ukraina representerer, må vi handle nå!
Digitalisering har gjort Ukraina sterkere
I juli besøkte jeg Ukraina for andre gang etter den russiske invasjonen. Som leder for teknologiselskapet Itera ønsker jeg å oppleve hverdagen for våre 300 ansatte på nært hold. Jeg er utrolig stolt av å se hvordan våre ansatte i Ukraina holder virksomheten i gang som normalt. Om flyalarmen går, fortsetter man å jobbe fra bomberom uforstyrret. Cybersikkerhet er ikke et hinder da vi har tatt i bruk avanserte sikkerhetstjenester i skyen som i realiteten fjerner risikoen ved å jobbe fra Ukraina.
Med støtte fra vesten har Ukraina skapt toppmoderne digitale offentlige tjenester og en imponerende cybersikkerhetsevne. Desentralisering og digitalisering har gjort Ukraina sterkere. Landets ambisjon i 2025 er å ha de beste digitale offentlige tjenestene for borgere og bedrifter, med verdens mest moderne cybersikkerhet og en velutviklet digital økonomi.
Ukraina kan dekke Norges behov for IT-spesialister
Etter Jonas Gahr Støres besøk hos president Zelensky i Kiev i juli øker Norge støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner over to år. Støre sa også at Norge skal bidra i gjenoppbyggingen av landet etter krigen med spesielt fokus på energisektoren. Og det er nettopp innen energisektoren den unike muligheten for hjelp til selvhjelp ligger.
Det grønne og digitale skiftet er to sider av samme sak. Norge har et behov på over 40.000 nye IT- spesialister i 2030, og nærmere 80.000 IT-spesialister dersom vi skal ta en global pole position innen industriell programvare og tjenester i det grønne skiftet.
Ukraina kan dekke Norges behov for IT-spesialister raskt. IT-industrien i Ukraina har 300.000 spesialister, økte med 40.000 i 2021, og hadde 23 % vekst i eksportinntekter i første halvår i år mens landet er krig. IT-tjenester kan leveres fra Ukraina – uten hjerneflukt fra landet. Gjennom et bilateralt samarbeid mellom Ukraina og Norge kan vi i teorien dekke Norges spesialistbehov på ett år. Til gjengjeld vil dette skape IT-eksportinntekter på 20 milliarder kroner til Ukraina – dobbelt så mye som Støres bidrag.
Jens Stoltenberg sier det veldig tydelig: «Prisen vi betaler, er målt i valuta. Prisen de betaler, er målt i tapte liv hver dag. Så vi bør slutte å klage og stå opp og gi støtte». Den beste måten å gi støtte, er å få den ukrainske økonomien i gang. Kjøp av mer produkter og tjenester fra Ukraina representerer nåtidens største sosiale samfunnsansvar (CSR) både for privat og offentlig sektor. For eksempel, bør privat og offentlig sektor kjøpe mer IT-tjenester fra Ukraina.
Om stadig flere virksomheter innen privat og offentlig sektor bruker 5-10% av IT-budsjettet på kjøp av IT-tjenester fra Ukraina, vil næringslivet ta et betydelig samfunnsansvar. Dette for å sette det i et perspektiv at næringslivet kan med relativt enkle grep ta et betydelig større engasjement for å sikre vår
egen frihet og suverenitet.
Norge bør lede an i energisektoren
Flere land har allerede forpliktet seg til gjenoppbyggingen av Ukraina. For eksempel var Danmark tidlig ute med å ta ansvaret for gjenoppbyggingen av Mykolaiv-regionen, mens Storbritannia har sagt seg villig å ta ansvaret for Kyiv-regionen.
I stedet for å være ansvarlig for en bestemt region, ønsker Støre å fokusere Norges bidrag på energisektoren. Norge, den nest største leverandøren av gass til Europa etter Russland, oppfordres av president Zelenskyj til å levere mer energi for å stoppe salg av russisk gass som finansierer Putins krig. Som en avansert og pålitelig energiprodusent kan Norge gjøre Europa grønnere samtidig som vi bidrar til Europas energisikkerhet.
Her kan Norge ta topp én posisjon i full bredde – fra energisikkerhet til energieffektivisering og energiomstilling og representere Norges hovedbidrag i gjennombyggingen av Ukraina. Norges største energiselskaper jobber intenst med å øke gassleveransene til EU etter hvert som russisk forsyning reduseres. I tillegg utnytter energisektoren i Norge sterke synergier mellom olje, gass, fornybar energi, karbonfangst, batterier og hydrogen.
I Europa er Ukraina blant de største produsentene av elektrisitet, den tredje største gassprodusenten og har den største undergrunns-gasslagringsfasiliteten. Omtrent 70 av elektrisiteten kommer fra kjernekraft, vannkraft og fornybar produksjon. Den grønne energiomstillingen mot fornybart, elektrifisering av økonomien og energieffektivisering er sentrale drivere i Ukraina.
På en videolink under energimessen ONS 2022 i Stavanger takket president Zelenskyj Norge for alle bidrag og ønsket Norges ambisjoner om å ta lederskap i energikrisen og det grønne skiftet velkommen. Han understreket også at Ukraina selv vil være en viktig eksportør av energi til Europa og at Europa kan gjøre bruk av landets enorme gasslagringsfasilitet for å avlaste energikrisen i Europa.
Gjenoppbyggingsplattformen kan følgelig være en betydelig mulighet for Norge, Ukraina og Europa i det grønne skiftet. At det i tillegg vil bidra til å holde strømprisene nede her til lands, er en hyggelig bieffekt!
Høye ambisjoner i Ukraina
Itera er fullt engasjert i Ukraina og har svært høye ambisjoner om å bistå virksomheter i det grønne skiftet rundt om i verden. Dette er vårt alle viktigste samfunnsansvar noen gang. Å gjøre noe som er mye større enn oss selv er veldig viktig og meningsfullt for ansatte, kunder og selskapet.
Vi kan aldri måle oss opp mot ofrene ukrainere gjør hver eneste dag. Siden EU og NATO er mer forenet enn noen gang for å hjelpe Ukraina med å vinne krigen, vil Ukraina komme sterkere og mer vellykket etter krigen, med en grønnere, mer digital og mer robust økonomi.
Slava Ukraini!
NB! Denne kronikken er skrevet av Arne Mjøs, CEO og gründer av Itera ASA Arne er til informasjon også styremedlem i Norsk-Ukrainsk handelskammer. Kronikken stod første gang på trykk i E24 tidligere denne uken.
