Av Per Espen Stoknes
I tiår etter tiår har vi stadig blitt fortalt om kommende miljø og klima-katastrofer. Det gjør at mange i dag forestiller seg nært forestående dystopi når milliarder av forurensere spiser opp verden. Men hva hvis … det viser seg at vi i stedet har en veldig solrik fremtid foran oss, og mye av bekymringene var hensiktsløse? Og hva hvis alle barna i verden kan vokse opp med tilgang til den energien de trenger for å leve gode liv, uten at menneskeheten vipper jorda over kanten? Dette er fortellingen om en sol-rik fremtid.
Den masse-produserte bilen brukte ca 60 år på å spre seg fra 10% til 80% av amerikanske husholdninger. Radioen trengte 15. Farge-TV trengte enda mer. Internet bare 8 år og smart-telefoner kun 6; fra 2009 til 2015. Så hva med sol- og vind-kraft?
Å forstå gjennomslaget til innovasjoner innebærer å analysere hvor raskt en teknologi dobler sin spredning. I de siste 10-12 årene har mengden sol-kraft installert hvert år doblet mer enn 5 (!) ganger: fra 3 GW i 2006 til ca 100 i 2018. (3-6-12-24-48-100GW). En kjent og kjær fortelling om vannliljer som dobler seg hver dag i et tjern illustrerer dette. Hvis liljene dekker hele vannet etter 30 dager, når dekker de halve? På den 15 dag? Nei – som du sikkert vet, er det på den 29.dag.
S-kurve diffusjon er sakte, sakte først. Så overraskende fort. Til slutt utflatende, mens de sprer seg til de fjerneste, mest avsides krokene av marked og samfunn. Jo raskere doblinger, desto brattere blir S-kurven.
Den andre siden av S-kurven er fallende kostnader. Hver gang volumer dobles, kommer priser som en tommelfinger-regel ned med en fjerdedel. I olje-landet Norge tenker vi fortsatt altfor lite over konsekvensene av dette. Siden 1970 har PV-solkraft blitt over 99 (!) prosent billigere. Fra 2008 til 2018 falt kostandene med mer enn 90%. Hver dag installerer solkraft-arbeidere over 1 million (!) paneler. Som vil produsere ”gratis” strøm i 30-40 år fremover. Dette er også den jobb-gruppen som vokser fortest, med mer enn 10 millioner jobber nå.
Nå som prisene på sol- og vind-kraft faller som basehoppere i ekorn-dress, knuser de gjennom nivået på kull- og gass-kraft på stadig flere steder. Fornybar kraft er dermed allerede – eller blir veldig snart den billigste energien overalt. Alle 7.8 mrd mennesker må omprogrammere hjernen vår tilsvarende til hva kombinasjoner av billig sol, vind, energi-lagring og smarte nett vil bringe inn i samfunnene våre.
Ved BI Senter for Grønn vekst har vi forsket på hva som vil være ”nok” kraft for alle til gode liv – toppen av S-kurven. Vi estimerer at ca 10.000 kWh per snute vil være nok: 2500 kWh for transport, det samme for varme og kjøling av byggene. Og 5000 kWh for å lage alt vi trenger av mat, klær, gadgets og underholdning. I Norden i dag bruker vi typisk 14.000 kWh per snute. Det er verdens høyeste el-forbruk, og på ganske sløsende måter.
23. Mai arrangeres årets Urban Green Growth konferanse på BI Senter for Grønn vekst. Se mer her
Plutselig kan folk overalt på en lønnsom måte bygge en sol-rik fremtid uten å plyndre planeten. Dette skjer nå i 3 hoved-steg:
Steg 1: 3-doble årlig kraft-produksjon
Vi vil bygge stadig mer sol & vind kraft over de neste 20 årene. 3 doblinger til er alt som trengs (fra 150GW/år til 300 – 600- 1200GW) Da flater S-kurven ut en gang på 2030-tallet. Når man så bygger rundt 1200 GW per år i 10-15-år, så vil dette gi alle 9 mrd mennesker på kloden nok kraft (ca 90.000 TWh/år). Endelig vil vi få ”power to the people”. Det blir billigere og billigere til et punkt hvor kostnaden med å generere en ekstra kWh er nær til null.
Hvor mye plass trengs? Forbløffende lite plass. Å møte hele verdens energi-behov kun med sol, krever bare 1% av Sahara ørkenen. Vi setter ikke alt der, selvsagt. Panelene havner nær sluttbrukerne overalt. Og sol kombineres med vind og energilagring for kraft når det er mørkt og vindstille.
Steg 2: Elektrifisere all transport
Elektriske biler, busser, båter og lastebiler blir stadig billigere å kjøpe, eie og drifte enn fossile. De kjører på dramatisk bedre og billigere batterier og gjerne hydrogen for lengre og tyngre drift, med strøm fra fornybar kraft. Bilene akselerer raskere, og hjelper betale strømregningen din når de står parkert ved å stabilisere nettet med kjøpt og salg av kraft.
Steg 3: Elektrifisere all oppvarming/ kjøling
Den resterende fossil energi bruk går til oppvarming og kjøling av bygg og materialer i dag. Energi-behovet kan kuttes dramatisk med bedre isolasjon, design, og varme-gjenvinning. Og varme-pumper kan levere de gjenværende varmebehov. Når disse kjøres på fornybar-kraft, så faller etterspørsel etter fossile brennstoff til nær null.
Disse tre stegene – tatt i parallell – vil lønnsomt kutte utslippene med 70% innen 2040, og bremse global oppvarming. De kan og vil gi alle bedre liv, mens vi igangsetter arbeidet med å restaurere og stabilisere resten av naturen, og fikse resten av utslippene (fra landbruk og prosessindustri).
Mange fossile aktører vil selvsagt slåss mot denne utviklingen med all sin lobby-kraft og grønnvasking. Men de kommer ganske enkelt til å gå konkurs dersom de ikke innoverer sine forretningsmodeller. Slike ”kreative destruksjoner” har skjedd med jevne mellomrom før i historien.
Tre barrierer:
Alle byggestenene for en sol-rik fremtid er nå på plass. Og vokser helt iht den kjente S-kurven. Mens dagens fossile energi-bransje klarer ikke se konsekvensene; akkurat som i tidligere innovasjons-bølger som historien er så rik på.
Men to andre, viktigere barrierer gjenstår: rask nok skalering av investeringene samt fordeling av kraft-tilgang.
Rundt 300 mrd$ investeres nå årlig i fornybar energi – et svært høyt tall. Men ikke høyt nok: For å holde doblings-hastigheten oppe må dette økes til >1000 mrd$ så snart som mulig. Derfor må myndigheter støtte kraft- og finansmarkedene med offentlige tiltak inntil dette nivået nås.
Og så fordeling: Vil den nye kraften bare gjøres tilgjengelig for de rikeste? Det er over 1 mrd mennesker uten kraft-tilgang i dag. Grunnen er selvsagt at de mangler betalingsevne. Derfor trengs stor-skala up-front finansiering av små-skala solkraft med lagring på tak i alle fattige områder i byer, slummer, landsbyer, så snart som mulig. Hvis alle pengene går til store sol- og vind-parker for eksisterende kraftselskap, så får ikke de fattige delta i energi-demokratiet. Det vil gi mer kriminalitet, mer flyktninger og urbane sammenbrudd.
Konklusjon
Vind- og særlig sol-kraft blir nå fritt tilgjengelig for alle. Men å skape denne sol-rikdom og energi-friheten skjer ikke av seg selv. Derfor trengs det at alle av oss støtter det: ved å fortelle og gjenfortelle denne fortellingen om en sol-rik fremtid med vår stemme og stemme-seddel, med våre penger og handlinger. Jeg har for eksempel selv derfor puttet sparepenger inn i prosjekter finansiert gjennom www.JoinTrine.com Jeg gleder meg til å se den sol-rike fremtiden folde seg ut.
