Året kort oppsummert, og noen lange tanker og spådommer om 2018.
2017 er snart historie, og det er 40 år siden et par kvisete ungdommer droppet ut av universitetet og skapte noe helt nytt – et selskap som ville leve av å selge programvare. Dette var noe helt nytt, programkode var noe du stort sett fikk da du kjøpte datamaskinen.
Mye har skjedd på 40 år – og mye har skjedd i 2017!
Ikke bare har Bill Gates blitt klodens rikeste og en klok velgjører, i løpet av året har en twitterkampanje og en amerikansk president skapt bølger og vist at verden kan endres via 140 tegn. Twitter har gitt oss President Trump i usminket versjon, og hans raljeringer har vist en hel verden at han er uskikket til å inneha presidentembetet i verdens mektigste land. #MeToo-kampanjen medført globale sjokkbølger der karrierer er lagt i grus, og menn som klår på damer har måttet endre virkelighetsoppfatning raskt. Det ironiske er selvsagt at den verste av dem alle foreløpig sitter trygt i det hvite hus.
I året som har gått har også den lille bokhandleren som ble mobbet fordi han ikke hadde noen fysisk butikk seilt opp og forbi, og ved inngangen til 2018 er det Jeff Bezos som har overtatt posisjonen som verdens rikeste mann. Selskapet han leder har i løpet av 2017 alene “ansatt” 75,000 nye roboter, og allerede i dag er mer enn hver femte Amazon-ansatt en robot. Noe sier oss at Saudi Arabias beslutning om å gi statsborgerskap til Sophia vil bli stående som en større nyhet enn at Trond Giske sendte en SMS fordi han var redd for å gå glipp av et nachspiel.
Jeg hadde nylig en dialog med Amazons spennende forskningsdirektør, som jeg og 25 andre norske ledere skal møte i Palo Alto i januar, og samtalen gjør det vanskelig å konkludere på annet vis enn at vi står foran en ny vekstfase i det nye året!
Hvorfor får vi en ny vekstfase? Primært fordi teknologispranget som digitaliseringen og AI har åpnet kan måles i kilometer. Vår utnyttelse av den kan hittil måles i centimeter, og gevinstene for de som våger spranget og lykkes vil være formidable.
Potensialet er enormt, og det finnes de som hevder at internett bare var forretten – de virkelig store endringene kommer de neste årene. Spørsmålet tvinger seg frem; Hvordan vil fremtiden se ut, klarer vi å styre utviklingen – og hvordan vil vi henge med?
Vi drister oss nok en gang til å komme med syv spådommer for det nye året, og legger hodet på hoggestabben vel vitende om at noen av dere vil riste på hodet, mens andre vil le godt. Siden en god latter unektelig har positive helsemessige konsekvenser anbefaler vi i såfall det siste.
1. Den første spådommen er at AI, kunstig intelligens, i løpet av 2018 vil bli svært populært i form av dataassistert beslutningsstøtte. I realiteten ser vi en oppblomstring av det gode gamle begrepet personlig sekretær. Takket være kvantumteknologi vil skillet mellom maskin og mennesker viskes ut. Resultatet vil gjøre vår hektiske hverdag betydelig enklere, og våre beslutninger vil fremstå langt smartere. Det siste vil også bidra til å forbedre den totale kundeopplevelsen på måter som gir oss bakoversveis, ikke bare i næringslivet. Ektemenn som glemmer bryllupsdagen blir i det nye året sjeldnere enn avskyelige snømenn.
2. Norge vil i løpet av året som kommer fremstå som en av de fremste aktørene innenfor IoT. Hvis data er den nye oljen så er det Internet of Things (IoT)-verktøyene som skal hjelpe oss å få oljen «opp av havet». Potensialet i tingenes internett handler i stor grad om innsamling av data, og ny, innovativ bruk av disse, og her seiler Norge i løpet av året frem som en av de fremste aktørene. I spissen står en rekke nye innovative aktører, godt assistert av tunge lokomotiv som Kongsberggruppen, DNV GL, Marine Harvest, Tomra og Telenor. Det er nok en gang Norges unike evne til å samarbeide som gir oss de globale gevinstmulighetene, og minst to nye aktører blir norske enhjørninger før de kjøpes opp av utenlandske aktører.
3. Big Data som begrep har vokst ut av Business Intelligence-fagfeltet, og må i dag kunne betegnes som en moden trend. Verdien ligger som kjent ikke i data alene, men i smarte analyser og muligheten til å finne mønstre og trender i data som peker på nye muligheter og trusler. I 2018 vil Statens Innkrevingssentral og Skattedirektoratet, Politiet og NAV fremstå som offentlige suksesser på området, og de vil spare milliarder på vegne av oss alle sammen. Pressen vil likevel fokusere på at dataene også benyttes til å snoke i våre personlige opplysninger, og mangelen på sikkerhet, gode data scientists og lav GDPR-modenhet vil fylle mange digitale spaltemetre gjennom 2018.
4. Den neste store spådommen i 2018 handler om hvordan teknologi visker ut skillet mellom våre fysiske og virtuelle verdener og skaper nye muligheter innen norsk skolevesen – men her er man mest opptatt av å plassere ut flere lærere i stedet for å ta ny teknologi i bruk. Skurken i dette er selvsagt politikere som nekter å innse de store skift, og i stedet for å tørre å satse på fremtiden preges av politisk nærsyn og et ønske om å synes i det kortsiktige nyhetsbildet. Vi spår at høstens grep der KRF tvang frem flere lærere per klasserom i stedet for å åpne for nye teknologiske fremskritt, om noen år vil fremstå som like intelligent og fremtidsrettet som å flytte rundt på dekkstolene på Titanic.
5. Selv om deler av skolesektoren slåss mot utviklingen på samme måte som Taxinæringen sloss mot Uber og NHO sloss mot Cutter, vil Mixed Reality (MR) i løpet av 2018 gå fra å være en kuriositet for spesielt interesserte til å få fotfeste i stadig flere bransjer. Innomag har allerede skrevet om hvordan både byggebransjen og utdanningssektoren – i tillegg til gaming- og underholdningsindustrien – allerede har integrert teknologien i produktene sine. Her til lands vil et nytt nasjonalt senter for Virtual Reality (VR) og Augmented Reality (AR) på Hamar få mye oppmerksomhet, men det er LO som blir årets store snakkis da de slåss gjennom krav om MR-undervisning for sine medlemmer i vårens hovedforhandlinger.
6. Den nye nærings- og innovasjonsministeren viser handlingskraft gjennom å selge seg ned i SAS og Statoil, og benytter pengene til å skape økt nasjonal oppmerksomhet på det som er Norges glemte juveler – de raskt voksende virksomhetene som gjennom innovative grep vinner globale posisjoner. Statsminister Erna viser at hun ser trusselen fra robotene når hun og regjeringen overraskende foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften. Det politiske grepet fjerner kravet om redusert formuesskatt og omfavnes av alle de store politiske partiene.
7. For oss som brenner for innovasjon blir det i 2018 både oppturer og nedturer. En opptur er definitivt at Norge viser evne til å innse at Blockchain-teknologien er infrastruktur som gavner små innovative aktører som Norge. Nok en gang er det næringslivet som godt hjulpet av visjonære endringsagenter viser vei. Den største nedturen kommer i form av en diskusjon rundt manglende effekt av statens milliarder som brukes på forskning og innovasjon.
La oss oppsummere med at Norge har et svært bra utgangspunkt når årets nyttårsraketter skal tennes – men behovet for nytenkning og økt grad av aksept for innovative tanker er i høyeste grad til stede, og vi trenger flere nye vekstsuksesser. Det å være åpen for å lære fra sine feil raskt, vil derfor bli kritisk for Norges fremtid. Vi trenger som den verdenskjente svenske professoren Leif Edvinsson sier det, samme tankegang som vikingene hadde da de satte kursen mot nye kyster – motet til å tørre og støtten til å kunne utforske det ukjente.
Lykkes vi kan annerledeslandet Norge meget vel bli vinneren innen utnyttelse av digitale muligheter. Det krever god norsk dugnadsånd, hvor alle Norges endringsagenter bretter opp ermene, drar i flokk og sammen viser våre politikere, våre barn og våre naboer hva vi er gode for!
Dette er noe vi i InnoMag som Norges desidert ledende innovasjonsmagasin med over 25 000 lesere ønsker å bidra til også i 2018.
La derfor våre siste ord i 2017 hylle en av historienes kanskje beste reklamekampanjer – en kampanje som bidro sterkt til at det som i dag er verdens mest verdifulle selskap unngikk konkurs for kun 20 år siden. Kampanjen hjalp også Steve Jobs til å bli en hel verdens endringsagent og ledende ikon – og mange tror at sitatet er hans. Det er det IKKE, oppfordringen vi avslutter med er ført i pennen av reklamemannen Rob Siltanen, men Steve Jobs (som opprinnelig ikke likte ordene) kom raskt tilbake og innrømmet at oppfordringen hadde mye for seg – så mye at han bidro lite til å fortelle verden at ordene ikke var hans egne.
“Here’s to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers. The round pegs in the square holes. The ones who see things differently. They’re not fond of rules. And they have no respect for the status quo. You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can’t do is ignore them. Because they change things. They push the human race forward. And while some may see them as the crazy ones, we see genius. Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do.”
