Denne uka passerte vi årets mørkeste dag og nå nærmer det seg for alvor årets desidert travleste dag for julenissen.
Realiteten er jo at siden det i hvert fall finnes 380 millioner barn som feirer julen, slik vi kjenner den, må vi anta at julenissen skal besøke minst 90 millioner hjem. Selv om vi er svært snille og gir ham 31 timer (tidssonene hjelper ham litt) betyr det likevel at han skal rekke 822,6 besøk pr. sekund. Tatt i betraktning at han både skal parkere, komme seg ned relativt trange skorsteiner og dele ut gavene, er vi sikkert ikke alene om å være imponert over hans arbeidskapasitet – kanskje ikke så rart han trenger et års pause mellom hver økt!
Mens julenissen ikke skiller mellom fattig og rik, flyktning eller milliardær, så er faktum at aldri har så store verdier vært samlet på så få hender, – vi minner om at dersom vi fyller julenissens slede med de 62 rikeste i verden, så eier disse større verdier enn verdens 3, 5 milliarder fattigste.
Noe er åpenbart galt på denne kloden vår – og det er nitrist at så mange mennesker vil måtte feire julen som flyktninger, mens andre velter seg i overflod.
Nå er jo ikke akkurat julenissen noen åpenbar endringsagent der han år etter år bruker samme tradisjonelle transportmetode, og fortsatt insisterer på å klatre opp og ned trange piper i stedet for å outsource den delen til Amazon, Posten eller Komplett.no, men vi kan jo godt like hans energinivå og entusiastiske innstilling til å gyve løs på en utfordring de fleste ville hevde var en umulig oppgave. Så på den måten ligner han jo litt på endringsagenter likevel, ikke sant?
Noen andre som åpenbart kan trenge en juleferie, er kommunikasjonsgjengen i Nærings- og Fiskeridepartementet som i sitt julekort denne uka avslutter med sitatet «If you can’t convince them, confuse them», og endelig går det et julelys opp for oss. Nå forstår vi bedre kommunikasjonsstrategien som har preget næringsministernes innsats i 2017. Der i gården har det sannelig ikke manglet på verken forvirringer, (bort)forklaringer eller forviklinger, og uten Venstre i den siste budsjettrunden, ville ikke engang risikoavlastningen til tidligfase-investorer kommet på plass. Vårt poeng er at mens hun blander seg inn i styresaker i Norges store statlige mastodonter, lider landets endringsagenter og gründere. Kanskje årets beste julepresang til endringsagentene ville vært en innovasjons – og omstillingsminister. Det at kommunikasjonstrollene til næringsministeren åpenbart synes at nåsituasjonen er så morsom at ovennevnte sitat fra Truman børstes støv av, er dessverre ikke noe å le av – det er nitrist!
Denne uka ble derimot en opptur for utenriksminister Børge Brænde og Erna Solberg som endelig har fått normalisert forholdet til verdens mest folkerike stat. Vi tror Kina – Norge-avtalen vil vise seg svært viktig i årene fremover og gratulerer regjeringen med endelig å ha funnet veien ut av den fryseboksen Norge har befunnet seg i siden Kina helt korrekt påpekte at Nobelpris komiteen ikke var politisk uavhengig. For å bevise at dette stempelet ikke lenger er gyldig, anbefaler vi Nobelpris komiteen å gi fredsprisen til Snowdon, det ville vært en pris som nok oppfattes like populær i Washington som prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiabo var det i 2010. At ikke landets næringsminister og hennes hoff av morsomme kommunikasjonstroll har rukket å kommentere avtalen ennå, sier det meste om at det er full «confusion» som råder i den leiren.
Denne ukas innobørs- gründer har funnet opp og utviklet en smart koblingsboks som løser en rekke utfordringer og som nok vil finne veien til en del juletrær i år, og vi gratulerer Frode Steen fra Førde med å ha skapt en spennende vekstvirksomhet langt unna både tigerstad og statlige virkemidler.
Som alle gründere som lykkes, erfarer han at verdien av å ta vare på sine såkalte IPR -ettigheter er av avgjørende betydning, noe du kan lese mer om i ukens fredagsprofil som denne gangen portretterer Per A. Foss, lederen for Patentstyret.
Tidligere i år ville et kinesisk selskap kjøpe Opera Software ASA for vel 10 milliarder norske kroner. Det gikk i vasken, men denne uka ble TV-delen av selskapet solgt og vi ser i realiteten en av den norske IT bransjes klarest lysende stjerner flagge ut. En norsk global gigant i en fullstendig miljøvennlig utslippsfri bransje er borte, og ingen har gått i tog for å holde selskapet og kompetansen på norske hender. Det er dessverre ikke noe å le av – nitrist det også når sant skal sies!
Skal Norge lykkes i omstillingen, kan vi ikke miste de beste aktørene.
Vi må i stedet tørre å bygge stort og med globalt nedslagsfelt, – og vi må gjøre det profesjonelt uten nisselua i hånden. Det faktum at Norge i dag er ledende innen skipsfart, olje og havbruk skyldes massive offentlige satsinger, og da må vi belønne de som tør å gå foran, ikke legge hindringer i veien for dem. Her trenger vi ledere med visjoner og endringsagenter som tør å tenke stort, ikke intellektuelle dverger som ønsker å bevare alt som det har vært.
Det siste så vi dessverre nok et eksempel på denne uka, da Rett Hjem Norge, som i sin tid var den innovative «dagligvarer-levert-på-døra»- aktøren, måtte gå den tunge veien til skifteretten. Gründeren Per Andreas Juell fortalte DN denne uka at han var kritisk til at Innovasjon Norge relativt rundhåndet har hjulpet flere av de som har kommet senere på banen, men ikke støttet opp om hans virksomhet som rent faktisk var den innovative som gikk foran. Han har et godt poeng, og med et Innovasjon Norge som går inn i julehøytiden med en uttalt strategi om ikke å samarbeide med private aktører, er det all grunn til å håpe på lysere tider over nyttår.
La oss avslutte med å gi ukas Innovasjonsblomst til utenriksminister Børge Brende og så håper vi at alle våre lesere er med på å ønske julenissen god arbeidsøkt i morgen!
Happy Friday og riktig god jul!
