Mens Oslo Børs er på all time high og en tidligere fredsprisvinner viser oss hvordan man slakter ned tusenvis av mennesker uten konsekvenser i Myanmar, går våre ungdommer hen og slår selveste Tyskland i fotball. Ikke rart at NHO-leder Kristin Skogen Lund friskmelder den norske pasienten og ser optimistisk på utviklingen, utlandet er jo så langt unna.
Midt i denne evige kampen mellom optimisme og pessimisme akkompagnert av en rivende teknologisk utvikling der bransjevilkår endres og muligheter og trusler dukker opp med en fart som overstiger Petter Northugs langspurter, la regjeringen denne uken frem statsbudsjettet for 2018. Vi skal IKKE påstå at vi har fått med oss alle de innskutte bisetningene ennå, men basert på tilbakemeldingene har regjeringen klart kunststykket å erte på seg både gründere, Uber og Teslaeierne, – og mange andre. Når sant skal sies er budsjettet så lite blodfattig og tomt for godbiter at vi tror Erna og hennes kollegaer skal være glade for at valget ble unnagjort før dette budsjettet så dagens lys.
Les også: Statsbudsjettet 2018: Dette trenger du som gründer og bedriftseier å vite
Kommentarene fra de ulike interesseorganisasjonene som har ramlet inn til redaksjonen, vitner om at de fleste finner noe å glede seg over, samtidig som de er en smule misfornøyde. Vår gjennomgang tyder på at det er små innovative grep å spore. I verdens lykkeligste land er det kanskje et tegn på at budsjettet er noenlunde balansert?
Hva betyr budsjettet for DEG som leser?
Vel, regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2018 nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 3 milliarder kroner, først og fremst fordi de reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 prosent til 23 prosent både for selskap og personer. De har også doblet verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 10 til 20% og fjerner det ulogiske i at driftsmidlene skal inngå i eiendomskattegrunnlaget. Det siste er viktig for alle virksomheter med dyrt produksjonsutstyr, for eksempel datasentraler. Samtidig gjøres det et stort poeng av det faktum at opsjonsbeskatningen endres. Både Virke, NHO og Tekna trekker frem dette, men realiteten er at forslaget som egentlig kom i mai, virker særdeles lite gjennomtenkt og fortjener dårligere terningkast enn den ferske Snømannen filmen høster.
«Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge», skryter finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding. Hun nevner ikke at opsjonsbeskatningen fremstår som en vits og at regjeringen nok en gang utsetter å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, noe som åpenbart straffer norske eiere. Dette hindrer jobbskapning, tordner Vibeke Hammer Madsen i Virke. Kan det være at noen ved en feil fjernet siste del av setningen til Siv Jensen. Kanskje poenget var å gjøre det mer lønnsom å investere i Norge, – for utlendinger!
Hva består så opsjonsbeskatningsendringen i?
Opsjonsbeskatning har som kjent vært et hett tema for gründere, da dette er et viktig virkemiddel i prosessen med å rekruttere og beholde ansatte i tidlig fase. Dagens ordning behandler opsjoner som aksjekjøp, mens den nye opsjonsbeskatningen gjør det mulig å utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres. So far, so good, men ordningen kommer med teite kriterier som gjør det hele til en flau vits.
Kan det være at regjeringen rett og slett tror gründere er stokk dumme?
For eksempel har vi tiltro til at våre lesere steiler over at ordningen foreslås begrenset til ansatte i aksjeselskap som er seks år eller yngre, som har ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk), og med driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre. Verre er det likevel at opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, maksimalt kan være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet og sist, men ikke minst dumt er ordningen foreslått begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.
Les også: KAPITALFUNN på plass – gir ny skattelette for å hjelpe gründere
Vi våger påstanden; Dette vitner om manglende forståelse for poenget med å gi medarbeidere opsjoner i en oppstartsvirksomhet, og forslaget virker like intelligent som å være for høner, men mot egg. Denne regjerningen som selv kaller seg omstillings – og næringslivsvennlig setter et makstak på opsjonsgevinstene på 30.000, mens lottogevinstene og shippinginvesteringene fortsatt er skattefrie. Klarere kan man ikke peke nese til norske grundere og oppfordre dem til å hoppe i havet – vi i InnoMag vet ikke om vi skal le eller gråte. Vi håper Venstres Terje Breivik og de andre politikerne som har gründererfaring, innser at her må det forbedringer til!
Teslaeierne får også en smekk. Store EL-biler blir opp mot 70.000,- dyrere, – og med bompengepriser som gjør at Trygve Hegnars gamle bønn om å gjøre det så dyrt at bare han og andre mangemillionærer kan ta seg råd til å kjøre i rushtiden, er konklusjonen åpenbar. Dette er et budsjett der regjeringen viser liten evne til å forstå sammenhengen mellom egg og høns.
Er det ingen som tør fortelle våre politiske ledere at de i realiteten er keisere uten klær, når de stråler i blitzregnet på gründerbesøk og taler varmt om omstilling, mens de sender skattefordelene og insentivene ut av landet og fortsetter å belønne skipsredere og lottomillionærer – slik de har gjort de siste 20 årene. Slikt kaller vi ikke omstilling, men konservering av status quo!
Ukas innovasjonsblomst sendes vårt U-21 landslag som gir oss alle håp om at dagens historisk elendige 86. plass på FIFA rankingen, snart er en saga blott.
Happy Friday!
