Dagens utdanningssystem er ikke godt nok når det kommer til å lære bort koding og programmering, mener gründerne bak Sci-code. Gjennom å tilby en plattform for programvare og verktøy til lærere, innholdsskapere, institusjoner og studenter vil de gjøre læringsprosessen morsommere, mer visuell og lettere tilgjengelig.
Gründerne møtte hverandre mens de studerte ved Universitetet i Agder. De var alle på jakt etter likesinnede mennesker med samme arbeidsmoral som dem selv – en moral som står i sterk kontrast til “gjøre-akkurat-nok-til-å-få-en-jobb”-holdningen de mener står sterkt hos mange studenter.
– Vi er svært ambisiøse mennesker, og tror sterkt på det vi driver med, forteller Magnus Lysfjord, som er CEO for Sci-code.
Ikketeoretisk og interaktivt
I tillegg til Lysfjord består kjerneteamet bak det Innobørs-registrerte selskapet av to medlemmer – COO Tarek Rahou og CTO Simen Fossnes. Med på laget er også Shradha Venkittaramanan, som er Business Analyst og en del av markedsføringsteamet.
Målsetningen med Sci-codes læringsplattform er å hjelpe utdanningssektoren med å lære og lære bort programmeringsspråk på en ikketeoretisk og interaktiv måte.
– Med overfloden av IKT-jobber i markedet innså vi at en global løsning for kunnskapsformidling er nødvendig for å fortsette å være på linje med demokratiseringen av teknologi. Dette innebærer å forbedre og optimisere de alt for tydelige manglene ved vårt nåværende utdanningssystem – et system vi alle har fått smertefullt erfare som elever og studenter, sier Lysfjord.
“Lean content manufacturing”
Det Sci-code gjør er å tilby en arena der lærere, studenter og utviklere kan komme sammen om å gjøre det å lære IKT attraktivt og lett tilgjengelig. Noen av nøkkelfunksjonene når man lærer IKT med Sci-code er overvåkning og dokumentering av prestasjoner, et effektivt feedback-system, kontinuerlig guiding gjennom programmet, visualisering av algoritmer og et rikholdig bibliotek som lett kan tilpasses flere språk.
– Vi forsyner studenter, lærere, innholdsprodusenter og institusjonsledere med høykvalitets læringsmidler og verktøy for IKT, forteller Rahou.
Tanken er at plattformen skal tilby verdi for alle ledd i læringsprosessen.
– Innholdsskapere trenger verktøy for effektiv produksjon, kjøring og deling av engasjerende innhold og interaktive øvelser for IKT. Lærere trenger en pålitelig plattform der de kan finne informasjonen og innholdet de trenger for å lære bort IKT. Elever og studenter trenger stimulerende innhold. I tillegg er det nødvendig å dokumentere læringsprosessen for å vite om vi beveger oss i riktig retning, og å strukturere pensum bedre for å være mer tilpasningsdyktig overfor arbeidslivets krav, sier Fossnes.
– Istedenfor å bruke uker på å lage interaktive kodings-oppgaver, som på Codeacademy – legger vårt “lean content manufacturing”-system til rette for at en hvilken som helst ekspert kan skape læringsprogramvare på et hvilket som helst språk, på få minutter, uten å kode, legger Lysfjord til.
Positive tilbakemeldinger
Produktet er fortsatt under utvikling, og teamet kjører for øyeblikket fem piloter ved ungdomsskoler i Asker, samt en pilot ved Universitetet i Agder. Så langt har tilbakemeldingene vært positive, forteller Rahou.
– Kundene våre mener at plattformen definitivt vil senke terskelen for å starte opp med programmering for mange studenter. Lederen for CAIR (Center for Artificial Intelligence Research, tilknyttet Universitetet i Agder) tror også på evnen plattformen har til å visualisere dynamikken i komplekse AI-algoritmer, og at den hjelper studentene med å øve seg på å lage slike algoritmer.
Nå ønsker teamet å få inn kapital for videreutvikling av plattformen. På Innobørs søker de etter en og en halv million kroner.
– Siden vi er i en tidlig fase av produktlanseringen møter vi våre potensielle investorer på treff og maskinlæringseventer, ved inkubatorer, og ved konferanser – som for eksempel ved presentasjonen vår på Operahuset under Aftenpostens ATech-konferanse. Vi får jevnlig guiding og feedback fra våre partnere – blant andre Forskningsrådet – som hjelper oss i den riktige retningen, avslutter Venkittaramanan.
