Norge innledet OL med brask og bram. Medalje-statistikken viste at vi er en ledende vinteridretts-nasjon. Ikke så merkelig: født med ski på bena, skisportens vugge er her, og vi har et romslig antall overflods-millioner til å bekrefte dette.
I de første dagene av OL er det vinterlige forhold, nordmennene har glimrende ski og fysisk form er timet godt inn. Alt er slik man har forberedt seg på, etter flere år med testing av ski også i OL-området: gjennomgang av strukturer, feste- og gli produkter i en lang rekke varianter er gjort de siste årene. Norge lyktes enormt under VM i Oslo i 2011, via blant annet enormt gode ski. Inn i OL bar det med enorm erfaring, suksess-oppskrifter og ervervet selvsikkerhet.
Forestill deg at du er i en suksessfull bedrift. Dere har vinner-oppskriften. Knall god innsats over mange år av alle avdelinger og på alle fronter har innkasserte mange gode kontrakter og oppdrag. Dere er gode på alt i forretningsområdet, og fortsetter å erverve dere kunnskap om markedet, produkter og utstyr!
Plutselig endrer vesentlige vilkår i markedet seg. Det dukker opp helt nye utfordringer, som gjør at noe i den etablerte suksess-oppskriften over natten ikke lenger fungerer. Men hva er det som ikke fungerer? De neste 8 dagene skal nye, store kontrakter som spinner over de neste fire årene fordeles mellom aktører. Rett handling nå er kritisk viktig. Hva gjør dere?
Hva vil bringe dere raskest mulig til det nærmeste dere kan komme suksess på kort sikt, innenfor de neste 1-8 dagene, når dere gang på gang de siste dagene har tapt store oppdrag? Hvordan vil dere agere? Hvem skal involveres i beslutninger, og hvem tar de endelige avgjørelsene om det er uenighet? Der forutsetninger raskt endrer seg, trengs rask og kort beslutningsvei. Handles det ikke nå, er muligheten passert. Hva baseres beslutninger på? Hvordan skjer de? Dette er klassiske dilemmaer som i praksis avgjør det noen vil kalle flaks (eller uflaks), andre vil kalle det å være i stand til å bringe marginene over på sin side; marginene som avgjør suksess eller fiasko. Kontrakt eller ikke. Medalje eller poengplass.
Hva styrer optimale beslutninger?
Svaret er etter min mening noe av kjernen i all innovasjon. Kunnskap og rasjonell tenking er viktig, men sjelden det som til slutt er avgjørende. Alle kan innhente kunnskap. Alle kan tenke rasjonelt. Noen får tidligere og bedre tilgang på informasjon enn andre, og anvender kunnskapen bedre. Hva når også disse faktorene er likestilte? Hva avgjør at noen seirer, andre glipper?
I toppidretten er evnen til å fornemme hva som er rett avgjørelse det som skiller gull fra gråstein. Bruk av magefølelse, intuisjon, ”jeg bare vet”. En høyt skattet indre egenskap, blant flere, som er helt avgjørende for å utvikle å skape nytt, og dag for dag sørge for at alle små og større valg blir mest mulig optimale ut fra hva som er reell situasjon til enhver tid. Man kan aldri kopiere en annens treningsdagbok, men må til en hver tid finne sin egen ideelle vei. Dette er selvledelse på høyt nivå. Dette brakte meg til VM gull og World Cup-seire. Jeg vet også når denne ”feelingen” ikke fungerte og resultatene derved ble bra, men ikke ekstra-ordinære.
Hva med det norske smøre-teamets utfordringer i mange av disse olympiske dager?
Det er helt sikkert et sammensatt svar på fadesene, fra mer til mindre åpenbart. Fra min tue er det sannsynlig at også følgende har skjedd:
Smørerne sover over tid for lite, er slitne, har redusert sitt generelle energinivå fordi de bruker enormt mye tid på å gjøre oppgaver, tenke rasjonelt og å prøve enda hardere. Likevel svikter resultatene. De gir enda mer gass. Det er ikke innsatsen det skal stå på! Dette er typisk ved stress-perioder.
Det de fleste ikke er seg bevisst, er at det å leve slik reduserer evnen til å være i kontakt med magefølelsen, feelingen, den indre vissheten og å kunne se større helhet i problemstillinger. Kort sagt høyere evner som ligger til høyre hjernehalvdel; som ikke er tilgjengelige dersom man er stresset og i stort ”gjøre-modus”. Men det er nettopp der de rette løsninger kunne vært funnet. Altså; jobb smartere, ikke hardere!
Virkelig suksess-oppskrift for å løse uforusette utfordringer, og for innovasjon, handler om å kombinere kunnskap og rasjonell tenking (venstre hjernehalvdel) med inspirasjon, magefølelse og feeling (høyre hjernehalvdel).
Kort sagt, kjære smørere: Hent informasjon, vurder. Legg bort tankene, tøm hodet.
Kjenn; hvilke ideer og impulser til løsning kommer? Hva kan være rett å gjøre?
Å takle dette indre spillet krever trening, som alle andre utrente muskler, for å fungere bra. Jeg blir ikke overrasket om noen i smøreteamet har hatt innfall og impulser av nye løsninger, men det har virket så sprøtt i forhold til hva som er etablerte sannheter, at man har valgt å tie. Skjer dette i din virksomhet og? Går dere glipp av gullet fordi annerledes røster ikke blir applaudert frem….?
Jeg krysser fingre, og ønsker inderlig at det norske smøreteamet finner gode løsninger for resten av de olympiske langrennsøvelsene!
Samtidig skal vi være klar over at de er i en verdifull fase av utvikling. Det skjer alltid hos vinnere når de befinner seg i bunnen av bøtta. Søk læringen, bli klokere, voks videre!
Nordmenn kommer tilbake!
Om Trude Dybendahl:
Trude Dybendahl var 16 år på det norske landslaget, har individuelt VM-gull, sølv og bronse, og totalt 9 internasjonale mesterskapsmedaljer, 7 verdenscup-seire og 19 NM-gull. Hun er bachelor i markedskommunikasjon, sertifisert coach og instruktør i mentaltreningskonseptet Silva UltraMind. Hun har hatt flere styreverv og jobbet i konsultentbyrå, DnB og SAS før hun i 2002 begynte som selvstendig.
Trude jobber kort sagt med mennesker, utvikling og kommunikasjon, der Selvledelse til bedre prestasjoner er i hovedfokus, for både individ og team. Hun leverer coaching, mental trening, foredrag og utviklings-prosesser.
Hennes websider er: TrudeDybendahlDevelopment.no og TrudeDybendahlSki.no
