Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.
Endelig fag! Hadde vi hatt en søndag til ville jeg kost meg glugg i hjel og måtte begynt med krykker.
500startups er bedriften som har hatt 800 bedrifter innom i løpet av de siste årene. Tre ganger i året tar de inn 30 bedrifter, gir dem $100.000,- hver, i bytte for 7% av selskapet. Så meisler de ut hårete mål. Ut av 1000-1500 søknader plukker de ut de 30 beste, forteller Sean og tar en slurk av vannflaska.
“We make them feel comfortable. The we beat them up on product and market”, sier han. “We expect 30% growth every month. That gives you a good story on Demo Day.” Det hagler med spørsmål fra nordmennene: Hvordan hjelper dere gründerne? Hva skal de oppnå ved å komme hit? Hva med patenter? Flytter de fysisk til Silicon Valley?
Sean forteller at gründerne i akseleratoren får beskjed kun noen uker i forveien. På kort varsel flytter de hit og bor her i 4 måneder. Akseleratoren er åpen 24 timer i døgnet. De som kommer jobber med en viktig oppgave og da er tid en konstant mangel: «We got lots of money, but we ain’t got any more time. We invest in people, their ability to execute and the path to revenue», sier han. Patenter ler han av. Det er en totalt feil måte å bruke pengene på, i følge Sean. Bedriftene som kommer innom i akseleratoren beveger seg raskt og ligger alltid et hode foran. Patenter har ikke noe med innovasjon å gjøre, sier han. Patenter handler om saksøking og er advokatstoff. Det er jus og ikke innovasjon. Hvis du beveger deg for sakte så kommer tiden til å spise opp løsningen din uansett, og da trenger du ikke noe patent. Hvor mye innovasjon er det i å sitte på 1000 patenter som ingen vil ha? «Next question?»
Sean forteller om total åpenhet blant deltagerne, skreddersydd opplegg for hver enkelt, 200 skarpskodde mentorer som holder deg i ørene. Etter 4 måneder vet du om du ligger an til suksess eller fiasko. Man trenger ikke 2-3 år til dette. 2-3 år med seigpining vil rett og slett bety fiasko, siden tiden spiser opp mulighetene dine.
«I’m only sitting here, because I failed a couple of times», avslutter Sean. “Fail early and often in order to become success.”
En halv mil nordover møter vi Hay hos StartX. Etter noen minutter kommer en av StartX-gründerne i flipp-flopper inn og hilser oss med et stort smil. T-skjorte og sandaler er godkjent arbeidsantrekk i denne dalen, som en nordmann heller ville kalt en slette. Stilen er avslappet, men ikke la deg lure. Under den avslappede fasaden ligger beintøffe forventninger. Mentorene spenner fra de som gjorde det for noen få måneder siden til de som solgte aksjene sine og ikke trenger å jobbe mer de neste 6000 årene. For å bli med i denne akseleratoren må minst en av gründerne ha en fersk Stanford-tilknytning (maks 4 år siden man ble uteksaminert). Mentorene får ikke lov til å investere i bedriften mens den er i akseleratoren, styremøter avholdes hver 2. uke. Stanford spytter inn verdier for $100.000,- i hver bedrift og krever ingen eierandel. Det de derimot krever er at du stiller som mentor i framtiden. De vil ha deg, sjela di, holdningene dine og ikke minst: erfaringen din. Midt i all pengefokusen, skaper dette en viss forvirring i gruppen. Hva er det dere egentlig investerer i, når dere ikke vil ha eierandeler i selskapene?
StartX sin forretningsmodell er en variant av kirkens modell: Vi vil ha deg, holdningene dine, viljen din. Du er en av oss. Til gjengjeld opplever Stanford det samme som kirken: Nå man er frelst, gir man både tiende og tid. På Stanford får du navnet ditt på bygningen. I kirken kunne du bli begravd inne i kirken og få navnet ditt på gulvet eller veggen. I en tid hvor folkekirken er på vei ned er universitetsreligionen for de få på vei opp.
Etter 4 år lever fortsatt 80% av de 160 bedriftene som har vært innom, 10% er avviklet og 10% er oppkjøpt. Innsikten vi får kan til dels kategoriseres som sjokkerende for sosialdemokratiske Ola og Kari. Hos oss er det idrettsstjernene, Kjell Inge og Petter Stordalen som får lov til å være bedre enn de andre. Kjell Inge er bedre enn oss og Petter må kjempe for det. Fredriksen ble fengslet og flyttet til Kypros. Hvis du har gått på trynet i Norge, så er du ferdig. Hvis du har for stor suksess, så passer du ikke inn da heller. I silikondalen forventes det at du stikker deg fram. Den som ikke klarer å holde tempoet oppe er ute. I militæret hadde vi et uttrykk som passer: «Det er tøft, men gutta liker det.»
Jeg vil avslutte dagens tekst med Seans åpenbaring, kap. 2, versj 4 og vil be hele menigheten folde hendene: Å være innovatør er som å stifte familie: Først er du dypt forelsket. Etterpå kaster babyen opp på deg.
Hilsen Sjur
Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.
