Dette er en kronikk fra innovasjonsnestor Salvador Baille, medlem i Open Innovation Lab of Norway
Kunstig intelligens (AI) har utviklet seg raskt, og innvirkningen av AI i samfunnet og næringslivet blir stadig tydeligere. Diskusjonene florerer på nettet om hva vi kan forvente av AI-utviklingen og konsekvensene for rollen av menneskene i samfunnet fremover.
Etter min mening er det tre scenarioer vil definere fremtiden for AI versus menneske, og hvordan organisasjoner kommer til å måtte utvikle strategier med nye måter å skape verdi på.
Scenario 1: AI som disrupsjonsagent og nådeløs erstatter av våre kognitive evner
I dette scenariet følger AI den klassiske teknologiske disrupsjonsbanen. Menneskelige kognitive evner blir gradvis erstattet av AI, og skyver mennesker opp mot stadig mer komplekse eller nisjepregede oppgaver. Etter hvert som AI fortsetter å forbedre seg, kan selv disse komplekse oppgavene automatiseres eller i stor grad støttes av AI-systemer. En klassisk disruptiv utvikling.
Konsekvensene for samfunnet kan være dyptgripende. Hele samfunnsstrukturen av arbeid, utdanning og verdiøkende ferdigheter levert av mennesker må i så fall revurderes. Intellektuelt arbeid som kapitalinput kan bli konsentrert i hendene på svært få, mega-store aktører – selskaper og stater med ressursene til å utvikle avanserte AI-modeller, lokalisert i skyen. En slik endring vil skape et landskap hvor kun de største aktørene kontrollerer AI-kapasitetene, mens mindre bedrifter, stater og individer må tilpasse seg innenfor deres rammer. AI har mange applikasjoner, og de utvikler seg stadig videre og blir mer komplekse -fra videogenerering til hjelpende roboter med finmotorikk. «DeepSeek-sjokket» blir kun et blip på radaren.
Dette scenarioet representerer utfallet som oftest diskuteres i dag. Det reiser bekymringer om jobbfordeling, ulikhet og monopolisering av AI-teknologi. Menneskelige medarbeidere vil oppleve økende press til å spesialisere seg stadig mer eller tilegne seg stadig nye og mer komplekse ferdigheter, som kanskje de færreste kan mestre.
Scenario 2: AI møter en kostnads- og teknologibarriere
Mens det første scenarioet ser for seg at AI i stor grad erstatter menneskelige kognitive evner, kan AI-utviklingen møte en prestasjonsgrense også. Her kommer loven om avtagende avkastning (diminishing returns) inn i bildet. Etter hvert som AI blir mer sofistikert, stiger kostnadene for å utvikle, trene og vedlikeholde disse systemene eksponensielt. På et visst tidspunkt kan dagens AI-teknologi bli for kostbar til å erstatte menneskelige evner i mange områder. Menneskelig arbeidskraft og kognitivt bidrag kan fortsette å være en kostnadseffektiv løsning i mange tilfeller likevel.
I dette scenarioet beholder menneskene beslutningsmakten i “white collar jobs”, fordi kostnaden og kompleksiteten ved å automatisere disse rollene viser seg etter hvert å være for høy. På samme måte vil dyktige rørleggere, elektrikere og håndverkere beholde sine jobber, da robotteknologi kan forbli for kostbar eller ineffektiv utenfor kontrollerte miljøer som for eksempel fabrikker.
Dette scenariet presenterer en mer balansert fremtid, der AI utfyller menneskelige evner, men ikke fullstendig eliminerer deres kognitive eller manuelle arbeid. En stabil økonomisk balanse mellom AI sitt potensial og relaterte kostnader vil sannsynligvis sikre at mennesker og AI eksisterer i komplementære roller. Kunstig intelligens vil i så fall ende opp som nok en av de mange kraftige, nyttige og verdiøkende teknologiene i vår verktøykasse.
Scenario 3: En eksplosjon av innovasjon, kreativitet og velstand
Det tredje scenariet ser for seg AI som en katalysator for enestående kreativitet og innovasjon. I stedet for å bare erstatte menneskelig arbeid, kan AI forsterke menneskelig potensial til nye høyder. Ved å gi nesten uendelig kraftige verktøy til nesten hvem som helst med nødvendig ambisjon og evner til å innovere, vil individer og mindre selskaper utnytte AI-ressurser for å bygge, skape og løse problemer på tidligere utenkelige måter – og raskere, mye raskere. AI-agenter blir det nye verktøy for å skape velstand og demokratisere verdiskapning. Sam Altman, CEO i OpenAi, har sagt at AI agenter vil muliggjøre den første one-billion-business skapt og styrt av en eneste individ.
Stabile og legale rammeverk, og økosystemer etablert av store AI-aktører (som beskrevet i Scenario 1) som respekterer deres ideer, blir i så fall bare en fordel for innovatører og for verdens økonomi og velstand.
Hva vil bestemme hvilket scenario vi vil leve i?
AI sin fremtidige utvikling vil avhenge av fire kritiske faktorer:
1. Investeringskapasiteten til AI-aktører
OpenAI er i per dags dato fortsatt ikke lønnsom og lever av sine investorer. Det samme skjer sannsynligvis med generativ AI-modellene utviklet av Google, Meta, TikTok og Alibaba. Evnen og viljen hos mega-selskaper og myndigheter til å fortsette å investere i AI-utvikling vil avgjøre hvor raskt og i hvilken grad AI avanserer. Uten vedvarende investeringer kan utviklingen av AI stagnere eller bremse opp.
2. Avkastningspress (ROI)
På et tidspunkt vil AI-aktørene måtte utvikle bærekraftige og lønnsomme forretningsmodeller som driver teknologien fremover, selv med nok kapital i ryggen. Klarer de ikke det, kan vi oppleve en ny “AI-vinter”, som vi mange ganger har opplevd før.
3. Teknologisk gjennombrudd
En ny GPU-brikketeknologi, et gjennombrudd i kvantecomputing eller nye treningsmetoder type DeepSeek på andre områder enn språk eller resonnering kan gjøre utviklingskostnadene og drift av AI-modeller billigere nok til å bryte den nåværende avtagende avkastningen av AI. DeepSeek-sjokket og nye, mer effektive modeller på generativ AI utviklet ved MIT i USA har allerede demonstrert hvor raskt slike endringer kan skje.
4. Fortsettelse av globaliseringen
Globaliseringen av økonomien har gitt oss stabile og legale rammer for internasjonal handel, bedre produkter og tjenester, og velstand. Dersom denne modellen reverseres, legale rammeverk innen AI splittes, og internasjonal konkurranse erstatter samarbeid, kan AI ende opp som et verktøy for internasjonal økonomisk diskriminering i stedet for universell økning av innovasjon og velstand. Et kappløp mellom verdensmakter om AI-dominans er egentlig allerede i gang, og ambisiøse gründere vil flytte dit mulighetene er større for dem.
Ved å vurdere disse tre scenariene og faktorene som vil bestemme dem kan innovatører, investorer og ledere bedre forutsi mulighetene og utfordringene AI fører med seg, og strategisk posisjonere seg for å navigere i AI- landskapet for fremtiden.
Dette var en kronikk fra innovasjonsnestor Salvador Baille, medlem i Open Innovation Lab of Norway.
Har DU lyst til å få din kronikk i InnoMag, – i så fall gjør som Salvador og send den til oss!
