Innovasjon blir avgjørende fremover. Spørsmålet er hvordan. Derfor er Guy Kawasakis ti punkter om innovasjon verdt å dele, skriver Abelia-sjef Håkon Haugli.
(Innlegget er republisert fra Håkon Hauglis blogg)
– Vi må løfte blikket, nå bygger vi Norge 6.0, sa konsernsjef Walter Qvam da han åpnet Kongsberg Gruppens frokostseminar med Guy Kawasaki tirsdag. – Innovasjon er ikke bare en viktig drivkraft for økonomisk vekst og velstandsutvikling, men også for vår evne til å løse globale utfordringer knyttet til miljø, ressursutnyttelse og stabilitet.
Jeg er helt enig. Innovasjon – å skape noe nytt, gjøre ting på en annen og bedre måte – blir helt avgjørende fremover. Spørsmålet er hvordan.
I think there is a world market for maybe five computers.
Thomas Watson, Chairman, IBM, 1943
There is no reason why anyone would want a computer in their home.
Ken Olsen, Founder, Digital Equipment Corp., 1977
Guy Kawasaki er en kjent, nærmest legendarisk foredragsholder. Han var sentral i oppbygningen av Apple og har utgitt ni bøker om ledelse og innovasjon. Hans ti punkter om innovasjon er verdt å dele.
1. “Make meaning“: Innovasjon starter med et genuint ønske om å gjøre verden bedre. Er ambisjonen kun å tjene penger, vil du ikke lykkes. Apple var drevet av et ønske om å gjøre computere til allemannseie. Det fikk de til. Slik de “demokratiserte” teknologien, har Google demokratisert tilgang på informasjon og Ebay handel.
2. “Make mantra“: Såkalte «mission statements» fungerer sjelden, sa Kawasaki. De er ufokuserte og altomfattende setninger gir liten mening. Han brukte fast-food-kjeden Wendys misjon som eksempel: «To deliver superior quality products and services for our customers and communities through leadership, innovation, and partnerships.» – Når jeg tar med mine barn på Wendys, for å spise burgere og chips, går ikke tankene til ledelse, innovasjon og partnerskap, sa Kawasaki. – Hvilken virksomhet kunne ikke hatt Wendys “mission statement”? Hvorfor sier de ikke heller: “Healthy fast food”?
3. “Jump to the next curve“: Historien er full av eksempler på virksomheter som ikke har villet eller evnet å ta spranget videre. På 1800-tallet ble isblokker fra innsjøer brukt til å kjøle ned matvarer. De som kuttet og solgte isen levde godt, inntil ny teknologi – først en isbil, deretter kjøleskapet – erstattet dem. Hadde “isblokkbedriftene” forstått seg selv som leverandører av nedkjølt mat, ikke som isblokkkuttere, hadde de kanskje snudd seg rundt og selv utviklet den nye teknologien. I stedet gikk de glipp av mulighetene.
5. “Don’t worry, be crappy“: Har du utviklet et genialt produkt, få det ut i markedet! “Ship a revolution with elements of crappiness” fremfor å teste videre inn i evigheten for å være 100 % sikker på å unngå feil. I designfaget kalles dette “launch and learn”.
6. “Let 100 flowers bloom“: – Jeg har lånt dette fra Mao, sa Kawasaki, men ser ikke at han implementerte det. Poenget er å la ideene blomstre, ikke skyte dem ned for tidlig, la folk få utvikle muligheter, utvikle takhøyde, belønne “galskap”.
7. “Polarize people“: Det er ikke farlig om alle ikke elsker produktet ditt – det som er farlig er likegyldighet.
8. “Churn baby, churn“: Det er ok å ha crappiness, men det er ikke ok å forbli crappy. Versjon 1.0. må bli versjon 1.1., 1.2. osv. Innovasjon er ingen hendelse, det er en prosess.
9. “Niche thyself“: For å lykkes, må ideen både være unik og gi høy verdi. Å flytte salg av hundemat til nettet, var ingen slik ide, ifølge Kawasaki. Da leverandørene av hundemat kom på nett, baserte de sitt konsept på lavere innkjøpskostnader – de kuttet ut butikkene – men måtte ta det igjen på transportkostnader. Å kjøpe noe online, 3D-printere, smarte biler derimot, det er produkter som virkelig er innovative.
10. “Perfect your pitch“: 10 sider, 20 minutter, fontstørrelse 30. Gjør det kort og godt.
Som et bonuspunkt, la Kawasaki til et viktig nr. 11: “Don’t let the bozos grind you down“: Selv “vinnere” kan ta feil. De farlige kritikerne er ikke de uopplyste, men dem som fremstår som om de kan noe. Som sitatene lenger opp viser, er historiebøkene fulle av dem. Digital-sjefen som mente computere aldri kom til å bli noe folk ville ha hjemme og IBMs toppsjef som mente verdensmarkedet for computere var 5 – fem – stykker, for å nevne noen. I ettertid er det lett å se at de tok feil, men der og da…?!