– Det beste arbeidet jeg har gjort, er gjort ved bruk av mitt eget raseri, sier den danske, grafiske designeren Julie Andersen. Under Visueltfestivalen inntok hun scenen sammen med andre internasjonale og nasjonale foredragsholdere for å gi Norges kreative bransje ny påfyll av inspirasjon og faglig kunnskap.
Julie Andersen, bedre kjent som Lil´Ol´Lady, bruker egne prosjekter som en form for terapi for å komme over vanskelige episoder i livet. En av de mest kontroversielle utstillingene hennes heter ”Be My Valentine Bitch” og er inspirert av et tøft brudd med kjæresten.
Siste verk i serien ble laget etter at venninnen hennes bestemte seg for å gi henne en voodoo-dukke i gave.
Hun mente at jeg kanskje hadde gått litt for langt med all kunsten jeg hadde laget for å bli kvitt tankene og sinnet jeg bygget opp etter bruddet med eksen, og lurte på om jeg ikke bare kunne stikke et par nåler i dukken og bli ferdig med det. Det hun ikke visste, var at jeg allerede hadde jobbet meg gjennom de vanskelige følelsene, men at jeg ønsket å lage en siste ting for å teste hvor bestemt jeg kan være på fullføre noe, hvis jeg virkelig går inn for det.
Resultatet ble en 1×1 m stort bilde laget av papir klipt ut i et enormt antall små firkanter, som former teksten ”Tak for lort bitch. Jackass 2000.”
– Det var nemlig det siste han sa til meg før vi gikk hvert til vårt, forklarer hun.
Følelsen av å være svak fordi hun tar ting tungt, er borte, og i dag ser Andersen på seg selv som en sterk person.
– Utstillingen lærte meg så mange ting, ikke bare hvor ressurssterk jeg er når jeg bestemmer meg for å gjøre noe, men også hvordan jeg kan gi slipp på min egen måte. Jeg er derfor glad for at jeg klarte å gjøre noe jeg trodde var en svak egenskap til noe jeg kan være stolt av. Slik fikk et veldig dårlig forhold en lykkelig slutt, sier hun og smiler.
På kontor med likesinnede
I motsetning til grafisk designer og forfatter, Armin Vit, som snakket om hvordan man kan kombinerer familielivet med business hjemme i sin egen stue, snakket Joackim Levin, grunnlegger av coworking-stedet 657 Oslo, om fordelen med å leie et kontor i samme bygg, for sammen danne et gründerfelleskap.
– Coworking er en ny, dynamisk måte å samarbeide på. Det handler om å være kreativ hele tiden, om tverrfaglighet, og om en ny holdning rundt det å dele kunnskap og erfaring, og ikke minst, forbedre oss, forklarer Levin.
Sammen med kollega Anniken Fjelberg, grunnla han coworking-stedet for tre år siden. I dag har 657 Oslo over 200 mennesker på huset og omsetter for hele 140 millioner kroner.
Levin ser tydelig fordelen med å jobbe på kontor med likesinnede.
–Det som er så bra for de som sitter med andre som jobber i samme bransje, er at de blir skikkelig testet ettersom det sitter noen som gjør akkurat det samme som de gjør på på kontoret ved siden av, eller som kanskje gjør det enda bedre. Jeg tror derfor at de som ikke klarer å tilpasse seg denne nye endringen, kommer til å slite fremover, sier han.
For aller første gang
En annen norsk foredragsholder under festivalen var Erik Heisholt, som har fått med seg illustratør og designer Frode Skaren og selskapet The Look and Feel, på å utvikle firmaprofilen til hans nye reklamefirma, Heisholt AS.
– Lage ting og være kreativ uten å måtte tenke, er det jeg elsker å gjøre. Derfor ville jeg at firmaprofilen skulle gjøres på en god, gøyal, men også skremmende måte – med alle muligheter for å feile.
Prosessen med å lage profilen ble av den grunn ganske utradisjonell, fordi Skaren og resten av teamet ikke hadde lov til å ha noe kontakt med Heishold under produksjonen, men derimot fikk lov til å poste det de ville vise live på hjemmesiden til Heishold.
Det eneste Heishold bad Skaren om før han begynte, var at han skulle gi han gåsehud når prosjektet skulle vises for aller første gang.
– Når det kommer til gåsehud, så er det nettopp det som ofte mangler under en arbeidsprosess mellom en kunde og et kreativt selskap. Jeg føler kreativiteten ofte blir drept av alle møtene og de politiske diskusjonene. Vi ville derfor at prosessen med å utvikle firmaprofilen skulle stå i fokus, ikke selve resultatet.
