Næringslivet har et ansvar for de som ikke har fått en plass i arbeidslivet, fordi vi er en del av det samme samfunnet. Derfor bør vi ta ansvar for å sikre suksessfulle, sosiale og profittdrevne entreprenørskap.
Næringslivet har unik kompetanse som også må brukes for å skape et bedre samfunn. Som forretningsledere er vårt ansvar å se helheten. Det lar seg ikke gjøre å isolere den finansielle bunnlinjen. God bedriftsutvikling og sunn samfunnsutvikling er to sider av samme sak. Som bedriftsledere må vi være ansvarlige medlemmer i de samfunn vi opererer i. Et godt samarbeid mellom privat og sosial sektor er en ikke bare en styrke, men en forutsetning.
Samfunnsansvar i næringslivet er ikke noe nytt. Professor Michael Porter markerte i 2006, etter at det moralske forfallet i næringslivet kom for en dag med Enronkrisen, at relasjonen til omgivelsene ikke handler om samfunnsansvar, men om samfunnsintegrasjon. I artikkelen “The Link Between Competetive Advantage and Corporate Social Responsibility” i Harvard Business Review skriver han; “Det viktigste et selskap kan gjøre for samfunnet og dets deltakere er å bidra til velstand i økonomien… Når en veldrevet virksomhet bruker sine enorme ressurser, ekspertise og ledertalenter på problemer de kan forstå og har interesser i, kan det ha større effekt på sosial velferd enn noen annen institusjon eller filantropisk organisasjon”. Dette kjenner vi igjen i norsk historie fra hvor viktig hjørnestensbedriftene var for de fleste velferdsområder i norske lokalsamfunn. Men slik er det ikke lenger, nå er det velferdsstaten som skal ta seg av alt det sosiale. Eller hva?
Det haster å tenke nytt, vi har ikke råd til noe annet. Ifølge NAV nærmer vi oss 30.000 unge uten jobb. Det tilsvarer en middels norsk småby på størrelse med Moss. NHO-sjef Kristin Skogen Lund uttalte på VelFERDkonferansen 2013 sist mandag at de kan skaffe jobb til 5.000 av dem ved å danne lærlingeordninger for de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Men NHO kan ikke løse dette alene, hver enkelt av oss med små virksomheter må se sin mulighet i dette bildet.
Det er på høy tid å styrke samarbeidet mellom næringslivet og sosial sektor. I Norge har vi en gryende bølge av sosialt entreprenørskap. Mange ildsjeler vil være med på å løse samfunnsutfordringene. Det finnes dyktige kompetansemiljø som kan være med å realisere de gode ideene: Johan Andresens Ferd Sosiale Entreprenører er et fyrtårn, og viser hvordan ansvar og integrasjon kan praktiseres. Ferds forståelse av å skape verdier går utover pengekapitalen, og inkluderer samfunns- og menneskekapital i byggingen av nye virksomheter. Ferd stiller med egen forretningskompetanse og ressurser til å skape et bedre og mer lønnsomt samfunn – og bør inspirere oss andre.
Globale bedriftsledere som Anand Mahindra (Mahindra & Mahindra) har forstått dette. Mahindra & Mahindra har mer enn 200.000 ansatte, og nøyer seg ikke med å integrere samfunnsansvar inn i forretningsvirksomheten – hele virksomhetens økosystem er integrert i deres sosiale prosjekt. De gjør det dermed stuerent å kombinere lønnsomhet, overskudd og sosial virksomhet! Målet er å skape et bedre liv for de som ikke har noe. Internasjonalt er trenden sterk. Og utviklingen av gode modeller for samfunnsintegrasjon skjer i rask takt. I Norge er det filantropiske investeringsselskapet Voxtra et godt eksempel. Deres nye fond for Social Impact, som ble etablert av blant annet investoren Kim Wahl med flere, har også NorFund investert i. Det har som mål å hjelpe folk til selv å løfte seg ut av fattigdom.
I 2011 besluttet vi i Itera å støtte Loveleen R. Brenna i hennes etablering av selskapet Seema, som arbeider for økt mangfold og deltakelse for kvinner med flerkulturell bakgrunn i det norske arbeidsmarkedet. Dette er sosialt entreprenørskap. Hvorfor vi gikk inn? Ikke utelukkende av ren hjertevarme, men fordi det er lønnsomhetstenkning i stor sammenheng. Fordi det matcher vårt forretningsfokus og vår strategi. IKT-bransjen har stor knapphet på kvalifiserte ressurser, og vi trenger flere kvinner inn i et sterkt mannsdominert ingeniørmiljø. Vi trenger også å tenke nytt og større for å møte og løse framtidens utfordringer, i en bransje i sterk endring. For oss er ikke kultur og nasjonal bakgrunn relevant. Det er kunnskapen og resultatene som teller. Itera tror på Seemas bidrag til disse resultatene, og bidrar derfor i styret og utviklingen av selskapet. Seema har samtidig bidratt til en sterkere sosial forståelse og tidsriktig syn på kompetanse hos våre ansatte.
Sosiale entreprenører skaper bedre og mer langvarige resultater dersom de kan bruke endrings-, innovasjon og vekstkunnskapen fra næringslivet. Delingen er gjensidig og skape en vinn-vinn-situasjon: Sosiale entreprenører har gode ideer, og et lidenskapelig hjerte for en viktig sak, og utvikler tjenester og produkter som dekker ekte behov i markedet. Bedrifter vet hvordan man skal skape resultater. ”Sammen er vi dynamitt”!
Ifølge en rapport fra Vista Analyse ”er verdien av å flytte en ungdom fra et livsløp uten arbeid og over i et livsløp med arbeid, om lag 11 millioner kroner i nåverdi”. Som far, borger og arbeidsgiver er jeg ikke i tvil. Vi har ikke råd til å la være. Tør å gjøre noe nytt, utgjør en forskjell du også!
