Rike nordmenn investerer helst sparepengene sine i eiendom. De er lite lystne på å pøse penger inn i risikofylte oppstartsprosjekter, uansett hva innovative gründerbedrifter lokker med av gull og grønne skoger.
Av Anita Fleime-Dahl
Kan statlig nedsalg være med på å løse floken?
“Kapitalen statlige nedslag frigjør, bør delvis kanaliseres over til risikomarkedet og delvis benyttes til finansiering av vekstfremmede skattelettelser, i følge Civita-rapporten “Kompetent kapital og eierskap”.
Hvordan skal vi få fart på risikoinvesteringer, når de rike satser pengene i olje og eiendom?
– Norge er et rikt land, men i forhold til vår rikdom, er det lite privat kapital tilgjengelig til investeringer i næringslivet, bortsett fra oljesektoren. Spesielt er det mangel på kapital med høy risiko. Dette er et stort samfunnsproblem, sier samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita.
Risikoinvesteringer kan finansiere så mangt:
Det kan være en spennende idé eller innovasjon fra et universitetsmiljø som blir grunnlag for en levedyktig bedrift. Det kan være det en gründer trenger for å etablere en bedrift. Det kan være omstilling av en eksisterende bedrift som sliter, eller det kan være finansiering av ekspansjonen til en bedrift – fra å være en lokal aktør til å bli en global aktør. Enkelt sagt, risikoinvesteringer er alle former for investeringer, hvor det er en stor grad av usikkerhet rundt utfallet av investeringen. Hvor det er fare for at hele, eller en betydelig andel av det investerte beløpet – går tapt.
Mangel på risikoinvesteringer er et stort problem, fordi slike investeringer er såkornet som skaper nye, fremtidsrettede arbeidsplasser. Det sikrer at de eksisterende arbeidsplassene forblir konkurransedyktige. Mangel på privat kapital til risikoinvesteringer svekker samfunnets evne til nyskaping, omstilling og innovasjon – og med det fundamentet for den økonomiske veksten over tid, nivået på lønninger og samfunnets velstand generelt.
Kapital er ikke alene nok til å realisere et nyskapende og konkurransedyktig norsk næringsliv. Kompetent eierskap – evnen til å kanalisere kapital inn i de riktige prosjektene og utvikle disse til voksende, konkurransesyktige arbeidsplasser og bedrifter – er også en kritisk faktor. Bedre rammevilkår for risikokapital og styrket eierkompetanse vil over tid resultere i flere og sterkere private eiermiljøer. Det vil gi en spredning og styrking av kompetansen privatpersoner har – til å realisere risikokapitalprosjekter – fra nyskapende gründerbedrifter til innovasjon og omstilling i etablerte bedrifter, sier Vinje.
Rammebetingelsene for risikoinvesteringer bestemmes politisk. Mange andre land legger langt bedre til rette for private investeringer i risikoprosjekter, enn vi gjør i Norge. Civita-rapporten, “Kompetent kapital og eierskap”, gjennomgår ulike kilder til risikokapital i Norge og fremmer en lang rekke forslag til risikoreduserende og aktivitetsøkende forbedringer av rammebetingelsene for investeringer i nyskapings- omstillings- og innovasjonsprosjekter.
– Etter finanskrisen har utfordringen med finansiering av risikoprosjekter blitt betydelig større. Private investorer og potensielle aktive eiere er mindre villige til å bære risiko. Det er mer attraktivt å investere i eiendom. Spesielt i den tidlige fasen er det markedssvikt.
Samfunnslønnsomme innovasjonsprosjekter og bedrifter får ikke den nødvendige finansieringen de trenger. Dette kan løses ved å innføre investeringsstimulerende skatteordninger:
Mange land har positive skatteincentiver for investeringer i risikable prosjekter. Dette bidrar til å redusere risikoen investoren tar og sørge for at det blir flere forretningsengler. Spesielt i England har dette vært vellykket.
Skattekutt hos søta bror
Sverige innførte i høst et skattefradrag for en andel av investert beløp i en ny bedrift. I mange andre land i Europa er redusert gevinstbeskatning etter en gitt tidsperiode – og økt skattefradrag ved tap på risikoinvesteringer – et velkjent grep.
– Generelt er det å foretrekke at incentivene for vellykkede investeringer bedres, framfor at kostnaden for mislykkede investeringer reduseres, sier Villeman Vinje som har skrevet Civita-rapporten.
Aktive eierfond (private equity)
Aktive eierfond har en positiv virkning på samfunnet, ved at bedriftene de investerer i, skaper flere arbeidsplasser og høyere verdiskaping enn gjennomsnittsbedriften. Endringer i kapitalforskriften vil øke kapitaltilgangen til bransjen fra institusjonelle forvaltermiljøer. Kapitaltilgangen kan også styrkes ved at det innføres automatiske matchingregler for statlige medinvesteringer, på samme vilkår som private investorer til forhåndsgodkjente aktive eierfond – som henter inn private penger. Aktivitetsnivået innen private equity påvirkes også av hvilket skatteregime som skal gjelde for forvaltere i aktive eierfond, hvor det for tiden råder usikkerhet, sier Vinje.
Et klart råd i Civita-rapporten er at formueskatten bør avvikles.
Omplassering av statlig kapital:
– Det forretningsmessig orienterte statlige eierskapet bør reduseres over tid. Rene forretningsorienterte statlige bedrifter, bør på gunstige tidspunkt selges i sin helhet. I statlige bedrifter hvor forretningsmessig drift er et av flere hovedmål, vil nedsalg til negativ kontroll, dvs. 34 prosent eierandel, være hensiktsmessig, fordi det gir anledning til å blokkere vedtektsendringer og normalt dekke hensynet til andre politiske formål.
– Kapitalen dette statlige nedslaget frigjør, bør delvis kanaliseres over til risikomarkedet og delvis benyttes til finansiering av vekstfremmede skattelettelser, sier Vinje.
– Primært bør kanalisering av statlig kapital inn i risikomarkedet gjøres ved fond-i-fond-løsninger. Nye statlige direkteinvesteringer i risikokapitalmarkedet bør som en hovedregel unngås, i følge Civita-rapporten.
– Det er i den tidlige fasen av bedrifters livsløp – etablerings- og vekstperioden fram til de tjener penger – hvor privat kapitaltilgang er klart svakest – og det er tilløp til markedssvikt. Statlige investeringer i risikokapitalmarkedet bør derfor ha et spesielt fokus på å supplere private investeringer i fødselsfasen og den innledende vekstfasen. Det statlige investeringsselskapet Argentum bør derfor få som mandat å fokusere på inveseringer innen seed- og venture-segmentet, og måles på deres evne til å styrke mangfolde av private forvaltermiljøer.
Del Argentum i to!
– Argentum bør deles i to, noe som vil styrke mangfoldet og virkemåten den statlige kapitalen har i risikomarkedet.
Ny statlig kapital i risikomarkedet bør generelt kanaliseres inn i nyopprettede statlige forvaltningsselskap. En slik innretning vil gi flere aktører og bedre sammenligningsgrunnlag for forvaltningen av vår felles kapital, mener Villeman Vinje.
Samfunnsøkonom Villeman Vinje sitter i panelet under debatten på “Future Insight 2020”, i Oslo 13. mars. Møtestedet hvor Norges fremtid skal diskuteres.
Næringsminister Monica Mæland kommer. Paulo Andres, president i EBAN (European Business Angel Network) kommer også, i tillegg til mange andre spennende deltakere.
Meld deg på Future Insight 2020-konferansen!
