Nordmenn er i ferd med å bli feite og late, og norske selskaper likeså. Det er på tide å skape sult i paradiset, skriver Nextbridges Lars Rinnan.
Fredager går det raskere å kjøre til jobb enn de andre dagene av uken. Hvorfor? Fordi det er så få biler på veien, da stadig færre faktisk jobber på fredager. Om de jobber så er det sjelden full dag. Litt etter lunsj er «alle» på vei til hytta. Og det er ikke så mye bedre de andre dagene av uken heller. Mellom kl 15 og 1530 er det tilsynelatende mest folk på vei ut av kontorbygningene i barcode i Bjørvika. Er det de offentlig ansatte som står for rushet? Nei, den myten stemmer ikke her. I barcode holder banker og finansinstitusjoner, konsulentselskaper og software-firmaer til.
Bare tre land har kortere arbeidsuke enn Norge, samtidig som vi ifølge Eurostat har den høyeste timelønnen i Europa. 57 prosent over gjennomsnittet. Legg til at Norge jevnlig blir kåret til beste land i verden å bo i, rikeste land, tryggeste land, så har du oppskriften på slapp selvtilfredshet. Dette gjelder på individnivå og forplanter seg til nasjonalt nivå. Bare se på regjeringen, både den sittende og den forrige. Uavhengig av farge og politisk overbevisning så vil jeg hevde at den slappe selvtilfredsheten er påtagelig.
Hva med norske selskaper? Går de i samme fellen som Kodak og Nokia? Blendet av sin egen fortreffelighet gikk disse selskapene på en kraftig smell. Er det samme i ferd med å skje med Norges klesdesign-yndlinger Moods of Norway?
Den danske foredragsholderen og forfatteren av Hunger in paradise, Rasmus Ankersen, hevder kuren mot slapp selvtilfredshet er følgende tre tiltak:
- Make yourself look like a beginner
- Kill the illusion of perfect conditions
- If it ain’t broke, consider breaking it
Make yourself look like a beginner
Når du er best i klassen så er det svært lett å bli slapp og selvtilfreds. Lego hadde i 2013 høyere resultat enn sine tre nærmeste konkurrenter. I stedet for å hvile på laurbærene stilte Lego seg spørsmålet; hvis en 11-åring ikke kjøper Lego, hva kjøper han da? Svaret var «kanskje en iPhone». Lego redefinerte altså hvem som var deres konkurrenter, og med mektige Apple som konkurrent, så var selv Lego en nybegynner igjen. Dermed hadde de nye mål å strekke seg etter, og unnlot å falle inn i slapp selvtilfredshet.
Kill the illusion of perfect conditions
I årene 2004-2007 frem mot lanseringen av iPhone så brukte Nokia 9 ganger mer penger på forskning og utvikling enn Apple. Allikevel var det Apple som kom opp med den revolusjonerende mobiltelefonen, og Nokia sin mobildivisjon er i dag borte. Det som driver ukonvensjonell tenking og innovasjon er ikke ubegrensede midler og tid, men begrensninger. Steve Jobs ventet ikke på begrensninger fra markedet men påla selskapet selv begrensninger ift produktutviklingstid og funksjonalitet. På den måten holdt han Apple unna å falle i fellen med slapp selvtilfredshet.
Et apropos her er hva som skjer med dagens Apple under en helt annen ledelse, men det er en annen bloggpost…
If it ain’t broke, consider breaking it
Netflix var en av markedslederne innen utsendelse av DVD’er i posten. Toppsjefen Reed Hastings så at det var bare et tidsspørsmål før filmer ville distribueres over internett i stedet. Men heller enn å vente til det skjedde så satte han i gang prosessen selv, og etablerte en streamingtjeneste. Denne kannibaliserte deres egen DVD-business, men de gjorde det allikevel. Netflix er nå markedslederen innen streaming av film, mens flere av deres største konkurrenter innen utsendelse av DVD’er er borte.
Jeg lever av å levere løsninger for styringsinformasjon til virksomheter. Også disse løsningene bør tilpasses slik at de kan understøtte disse prinsippene. Dette kan gjøres gjennom monitorering av markedsandeler. Er du på topp, kanskje du skal vurdere å redefinere markedet? Det kan gjøres gjennom å måle innovasjonstakt og innovasjonskost. Går takten ned og kosten opp? Varselskilt med «slapp selvtilfredshet»! Markedsovervåkning bør kanskje være en del av scorecardet? Og andelen personer som jobber med «disruptive» teknologi/løsninger/produkter bør kanskje være en viktig KPI?
Som Rasmus sier det; «ingen har lyst til å bli den neste Nokia, og kuren er å skape sult i paradis».
Jeg mener dette gjelder i Norge på både individ-, og selskapsnivå, men også nasjonalt. Kanskje vi burde legge mer til rette for å skape det vi skal leve av etter oljen i dette landet?
Det er på tide å skape sult i paradis.
Takk for det, Arve.
Det er fort gjort å bli fartsblind og slapp & mett når alt går så det suser. Men det vil alltid finnes en sulten utfordrer i kulissene, som kanskje er villig til å gå den ekstra milen for å lykkes og ta din plass. Dette må man være oppmerksom på. At også mor Norge har lagt seg ut i de gode oljeårene er det vel ikke noen tvil om, og det er utfordrende for politikerne å skape den nødvendige endring. Men ikke umulig, om man forstår at det må til, og har viljen til å gjennomføre.
Lars ; veldig bra og viktig kronikk!
Vi pleide å si at vi måtte skape en krise i de virkelige gode årene i Tomra ,når vekst og inntjening eksploderte og vi nærmet oss “monopol status”.
Jeg vil hevde at Erna og regjeringen prøver å få dette på agenda`en og i budsjettet .Men vi ser hvordan det går med massiv motstand fra både venner og uvenner.Mulig at vi må se og oppleve krisetider før vi klarer å snu!