Silotenkning, systematikk og manglende samarbeid på tvers av næringslivet er de største hinderne for å lykkes, mener styrelederen i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.
Navn: Hilde Dalen
Stilling: Gründer av KREM og styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon (SE-senteret)
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Jeg liker multitasking og vil gjerne utnytte tiden optimalt. Jeg har mange baller i lufta og tilbringer en god del tid i bilen. Det er derfor vanskelig for meg å velge mellom powerbanken, som gir meg tilgang til ubegrenset energi i lomma, og headsettet, som gjør det mulig for meg å være til stede i dialog og samtidig alene.
Dine tre favorittapper: Dette er antakelig som å banne i kirken, og likevel; jeg er foreløpig appfri.
Beskriv deg selv med tre ord: Utforskende, effektorientert og til tider irriterende kompromissløs, har jeg hørt.
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg er ekstremt opptatt av hestekrefter og er egentlig racerbilsjåfør.
Hvordan kobler du av om vinteren? Foruten å nyte lange refleksjonssamtaler, lader jeg også godt opp alene og helst utendørs. Jeg kler gjerne på meg dobbelt sett med ullundertøy og setter meg med penn og papir øverst i bakhagen, hvor jeg har utsikt over byen og mulighet til å nyte de solstrålene som tilbys. Jeg er også veldig glad i å gå tur i skogen sammen med bikkjene, men kobler også av foran peisen med en bok, eller ved å ligge rett ut på sofaen og se en god film.
Hvordan lidenskapene mine gjenspeiler seg i jobben jeg gjør?
– Lidenskapene mine gjenspeiler seg i jobben min gjennom høyt tempo og stor variasjon i oppgaver og nettverk. Jeg har en utforskende og eksperimentell tilnærming, er lett antennelig og ser ofte nye muligheter der andre ser problemer. Det betyr blant annet at jeg ganske konstant driver med prosjektutvikling gjennom mindre piloter, hvor idéene testes ut og videreutvikles i samhandling med de ulike målgruppene. Jeg er kanskje hva vi kan kalle hekta på trippel effekt, (- økonomisk, sosial og miljø) og trives derfor best når jeg kan gjøre flere ting samtidig.
– Jeg liker også å sette sammen elementer på nye måter og systematisere de i dynamisk modeller. Det betyr at jeg ofte rigger arbeidet mitt i skjæringspunktene mellom det tradisjonelle/kjente og det nye og ukjente.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Naturen er en stor inspirasjonskilde for meg. Jeg tror vi har mye og lære av økosystemet og hvordan det hele henger sammen. Et godt eksempel er et eksperiment fra 1995, der 14 ulver ble plassert tilbake i Yellowstone National Park, i regi av US Fish and Wildlife Service og canadiske biologer. Ulven hadde vært utryddet i Yellowstone siden 1926. Med ulvene endret de andre dyreartene atferd og beite, flere dyrearter kom til, som gav rom for ny vegetasjon og større og mer mangfold. Som en konsekvens har økosystemet frisknet til, dyrelivet tatt seg opp og den fysiske geografien endret seg. Jeg tror vi har mye å hente på å åpne opp og gi rom for forskjellighet, særlig i et samfunn som endrer seg så fort som vårt.
– Jeg blir også inspirert av nyanser. Alt er ikke bare slik det ser ut på overflaten, og ønskede effekter kan vokse fram også utilsiktet, som eksperimentet i Yellowstone viser oss. Jeg lar meg inspirere av å oppdage et ubrukt potensial, men også av mennesker som går foran og etterlever sine verdier. Mennesker som er villige til å se helheten og plassere seg inn i det større bildet, og har fokus på mer enn bare profitt. Mennesker som våger seg utenfor A4-boksen og som evner å samskape.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Min viktigste kilde til innsikt er mennesker – kontinuerlig dialog og samhandling med ulike målgrupper, og da særlig unge mennesker som ikke allerede har tilpasset seg A4-rammene.
Hvordan ser SE-senteret ut i 2020?
– SE-Senteret er en interesseorganisasjon for sosialt entreprenørskap og innovasjon. Et samarbeidsnettverk som tar mål av seg å møte behovet for mer kunnskap, samordning og kvalitetssikring innen feltet. Formålet vårt er å bidra til utvikling av sosialt og samfunnsnyttig entreprenørskap i Norge, og å øke antallet og kvaliteten på sosiale entreprenører. Dette gjør vi gjennom å;
- Benytte sosialt entreprenørskap som verktøy i utviklingen av helse, utdanning, integrering, inkludering, og samtidig skape flere arbeidsplasser og levedyktige bedrifter
- Bygge broer mellom enkeltmennesker, forskning/utdanning, næringsliv og offentlig forvaltning
- Drive opplæringsvirksomhet
- Utvikle kontaktnettverk og samarbeidsformer mellom sosiale entreprenører, forskning/utdanning, næringsliv, frivillig sektor og offentlige myndigheter
– For å få til dette er teknologi en nødvendig del av utviklingen. Senteret er i dag en digital arena som søker ytterligere digitalisering.
– I 2020 er SE-Senteret en betydelig aktører i markedet og en viktig premissleverandør for utforming av morgendagens samfunn, også politisk. SE-Senteret fungerer som en kompetanseleverandør som gjennom praktisk deltakelse i felt samskaper fremtidens bærekraftige løsningene.
Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover?
– Sosialt entreprenørskap drives i skjæringspunktet mellom det offentlige, frivilligheten og markedet. De rådende forretningsmodellene er ikke nødvendigvis de rette modellene for denne typen virksomhet. I dette feltet er sluttbrukeren ikke nødvendigvis den som betaler for tjenesten, og modellen blir preget av at det må være noen som er villige til å bære kostnadene. Utviklingen av økonomisk bærekraft er en utfordring for mange sosiale entreprenører. Det er det også for SE Senteret. Medlemmen er ofte i tidligfase av etablering og betalingsevnen er ofte lav i de første delene av virksomhetsutviklingen.
– Mange av medlemmene våre er små og flere har et relativt smalt nedslagsfelt, men mye kraft og gode ideer. Det kan være utfordrende å levere alene til større aktører og kanskje særlig til offentlig sektor. Veien til bærekraftig utvikling kan oppnås gjennom at flere går sammen for å levere til større og betalingsdyktige kunder både i det offentlige og private. En slik leveranse trenger ofte en koordinatorfunksjon. KREM har påtatt seg denne rollen i flere større utviklingsarbeid.
– Samarbeid fremfor konkurranse på måter som muliggjør bærekraft også for mindre aktører, utfordrer oss i å utvikle gode strukturer for samarbeid på tvers. Vi har opplevd et økende behov for slike strukturer og har utforsket ulike muligheter. Vi er nå godt i gang med å utvikle det vi kaller; innovasjonsøkologi, et bærekraftig system for nyutvikling, der samfunnsnyttig innovasjon er en av flere effekter av en samskapende interaksjon mellom ulike og relevante aktører. I denne økologien er leveranser basert på samskaping med involvering fra flere av entreprenørene i SE Senteret.
– Vi opplever også et økende behov for arenaer for samskaping, og er derfor i gang med utviklingen av innovasjonslaboratorium som konsept. Innovasjonslaboratorium er en arena for tverrfaglig, dynamiske og eksperimentelle prosesser hvor innholdet og effektene utvikles som resultat av mangfoldighet i kunnskap, erfaringer og ulikhet i egenskaper. Også her involveres flere av medlemsentreprenørene i SE Senteret.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i SE-senteret?
– For meg er innovasjon et resultat av at læringen fra dialogene med de ulike målgruppene integreres i utvikling av virksomhetene. For oss i SE-senteret handler innovasjon om vår evne til å omsette målgruppeinvolveringen til dynamiske metoder og modeller. Vi får til mye, men vi har fortsatt et stort ubrukt potensial i å utvikle et system som integrerer erfaringene i strategien for utviklingen av SE-senteret. Jeg gir oss et skår midt på treet, 5.
Har du noen tips til hvilket område norske sosialentreprenører burde fokusere mest på fremover (Hvor er mulighetene/potensialet størst/minst)?
– Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle, organisere og skalere innovative løsninger på samfunnsutfordringer ved å kombinere sosiale formål og forretningsmessige mål og metoder. Sosialt entreprenørskap er en samle betegnelse for innovative løsninger på samfunnsutfordringer, og er et av flere verktøy for samfunnsinnovasjon og generell næringsutvikling. Feltet er i vekst, men bærer fortsatt preg av å være i tidlig fase i Norge. Den såkalte leverandørmodellen, hvor de ferdige løsningene skal erstatte eller supplere det eksisterende tilbudet, har fått mye oppmerksomhet til nå og jeg mener vi i større grad må tilrettelegge for å utvikle lokale samhandlingsmodeller.
Områder for fokus:
Mange av de sosiale entreprenørene har skapt løsninger hvor det offentlige er kunden. Mulighetene ligger i denne forbindelsen i å:
- Tilegne seg kunnskap om og forståelse for offentlig sektor- kjenne kunden
- Tilegne seg faglig kompetanse
- Bevare egenarten og sammen skape skreddersydde tjenester
I tillegg ser jeg et stort potensiale i samskaping av nye løsninger både med privat næringsliv og frivillig sektor.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er optimistisk, og det handler først og fremst om at jeg opplever et økende engasjement og vilje til å samskape nye løsninger på tvers av de tradisjonelle skillene mellom det private næringslivet, offentlig sektor og frivilligheten.
– Det er mye bra arbeid på mange arenaer, men systematikken mangler. Vi bruker milliarder av kroner på ulike tiltak for mennesker som mangler arbeid og sosial trygghet i sine liv. Silotenkning og manglende samarbeid på tvers er ofte et hinder for mer kostnadseffektive løsninger. For å hente ut potensialet som bor i de sosiale entreprenørene og den sosiale effekten, bør innovatørene sikres en sentral rolle i samfunnsutviklingsarbeidet. Det er også viktig å skape gode vekstvilkår for flere modeller for sosialt entreprenørskap
– For å lykkes må vi finne fram til en kostnadseffektiv og menneskevennlig måte og inkludere flere på. Slik jeg ser det er det mye å hente i en ideologisk gjennomgang av hva vi driver med og nye måter å jobbe på. Sett fra mitt ståsted må vi bevege oss fra A4 til A3-samfunnet for å skape fremtidens arbeidsliv og gode løsninger for velferdsstatens mange utfordringer. I Norge har vi lang tradisjon for å delegere sosialt ansvar til staten, men med sosiale entreprenører og verdibevisste innovatører tydeliggjøres det at verdidreven forretningsutvikling også kan gi økonomisk bærekraft. Jeg har oppriktig tro på at sosialt entreprenørskap er et verktøy i dette arbeidet.
