Norsk arena for sosialt entreprenørskap!

For første gang har en norsk regjering satt sosialt entreprenørskap på dagsorden. Noen av Norges største fakkelbærere innen området har tatt saken i egne hender og startet ”Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon”.

Faller mellom flere stoler

“Vi ønsker at Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon( SE–Senteret) skal være en møteplass, et talerør og en koblingsboks mellom myndigheter, enkeltpersoner, bedrifter og forskningsmiljøer. I dag er miljøet fragmentert og uoversiktlig. Sosialt entreprenørskap betyr å skape nye og bærekraftige løsninger på sosiale, miljømessige eller andre samfunnsmessige utfordringer gjennom å organisere arbeidet som en bedrift, forening eller stiftelse.” forteller Hilde Dalen og Bitten Schei til 3in.

Initiativtakerne Bitten Schei, Hilde Dalen og Thea Emilie Dalen Dille er tre generasjoner sosiale entreprenører som har jobbet sammen en stund.
“Vi har ulik erfaring, nettverk og ståsted, noe som vi anser som en styrke. Vi deler en felles visjon om et likeverdig partnerskap knyttet til fattigdomsbekjempelse og sosial eksklusjon. Arbeidsledigheten og utfordringene knyttet til utenforskap er store i Europa, ungdomsledigheten er høy, og flere og nye løsningene blir etter hvert påkrevd også i Norge. En gryende erkjennelse om at det offentlige verken skal eller kan løse alle oppgaver, og stigende interesse for sosialt entreprenørskap som verktøy for innovasjon, kan vise oss flere løsninger på samfunnsmessige utfordringer. Det er de unge som er framtiden, og senteret ønsker å jobbe med denne utfordringen som vi nå står ovenfor. Vi er glade for å ha en samarbeidsavtale med Innovation Forum Norway og Partnership for Change.”

Sosiale entreprenører faller mellom flere stoler, og har foreløpig ingen velferdsordninger. Markedet er foreløpig ikke tydelig definert, deler av dette er heller ikke betalingsdyktig. Tilskuddsordningene er få, kompetansen lav, og mange faller utenfor selv de få tilskuddsordningene som er spesielt rettet mot dem. Sosiale entreprenører er opptatt av å skape endringer, og organiserer seg ofte i hybride bedrifter. Disse passer ikke inn i det tradisjonelle kartet vi har for verken privat eller offentlig virksomhet.

Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon er et samarbeidsnettverk av enkeltmennesker, forskning/utdanning, næringsliv og offentlig forvaltning. Senterets hensikt er å møte behovet for mer kunnskap, samordning og kvalitetssikring innen feltet. Senteret skal inspirere, utvikle og vise vei til sosial innovasjon, og bidra til å skape strukturelle endringer gjennom partnerskap på tvers, som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse og sosial eksklusjon.

Synlig engasjement

Dalen forteller at SE – Senteret er et resultat av og en naturlig forlengelse av praktisk erfaring fra mangeårig arbeid i feltet.  “I 2008 etablerte vi Nettverk for sosialt entreprenørskap på Notodden, fordi vi ønsket å sette tema på dagsorden i Norge. Den gang var det veldig få som kjente til begrepet. Og vi gikk på Facebook, som da var ganske nytt i Norge. Notodden er arnestedet for Sam Eydes store visjon om å bekjempe verdens fattigdom for 100 år siden, og Bitten Schei er sterkt inspirert av dette. Allerede da var visjonen om et senter en drøm. Det skulle gå fem år og mange aktiviteter før det nå er blitt en realitet.”

“Vi har gjennomført mange seminarer på Stortinget og andre steder for å synliggjøre hvilket potensial sosialt entreprenørskap har. I disse årene har vi utviklet mange aktiviteter og tiltak: Vi har skrevet den første boken om sosialt entreprenørskap på norsk med tittel: «Vilje til endring», der vi har gitt rom for 20 historier om norske sosiale entreprenører, investorer og filantroper.  Vi har gjennomført «SE – Piloten», et kompetanseutviklingsprogram for folk som har interesse for å lære mer om feltet. Og vi har også laget en handlingsplan i sosialt entreprenørskap og innovasjon med tittel«Stemmer fra grasrota», der 100 stemmer har gitt sitt bidrag. Denne har vi gitt til to departementer i gave. Aktivitetene er gjennomført i partnerskap og nettverk, og alle som har bidratt har erkjent at ved å bidra til noe større, kan deres egen rolle bli styrket og mer synlig.”

“Arbeidsledigheten og utfordringene knyttet til utenforskap er store i Europa, ungdomsledigheten er høy, og flere og nye løsningene blir etter hvert påkrevd også i Norge. En gryende erkjennelse om at det offentlige verken skal eller kan løse alle oppgaver, og stigende interesse for sosialt entreprenørskap som verktøy for innovasjon, kan vise oss flere løsninger på samfunnsmessige utfordringer. Det er de unge som er framtiden, og senteret ønsker å jobbe med denne utfordringen som vi nå står ovenfor.” sier Dalen Dille.

Initiativtakerne bak SE-senteret mener sosialt entreprenørskap som verktøy for å løse samfunnsmessige utfordringer på en bærekraftig og innovativ måte, har vokst langsomt fram i den politiske bevissthet. Ved årets Stortingsvalg hadde 6 av 7 politiske partier tatt inn sosialt entreprenørskap i sine handlingsprogrammer. Og den nye regjeringen har i sin plattform følgende formulering: «Bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet».

Nødskrik fra en blå sofa

I oktober arrangerte de derfor sammen med flere aktører event «Nødskrik fra en blå sofa». I sofaen satt politikere, næringslivsfolk, forskere og sosiale entreprenører. Sofaseansen resulterte i en produktiv diskusjon hvor mange viktige argumenter, forslag og tankekors ble lagt frem. Dette bidro til å skape den konstruktive dialogen initiativtakerne er ute etter, både på tvers av sektorer, men også på tvers av aldersgrupper.

“Det er en seier at sosialt entreprenørskap har blitt implementert i den nye regjeringsplattformen, og arbeidet fremover blir spennende.” sier Hilde.

Det finnes anslagsvis 240 – 260 ulike offentlige programmer og støtteordninger knyttet til det å starte, drive og ekspandere norske bedrifter. Pr. dags dato finnes der ingen rammebetingelser for sosiale entreprenører. Sosiale entreprenører faller mellom flere stoler. Markedet er ikke tydelig definert, og deler av kundegruppen er heller ikke betalingsdyktig. Det er marginale tilskuddsordninger, det mangler kunnskap og hvordan få til et samarbeid, og mange gode tiltak når i dag ikke ut til målgruppene som finnes innen rus, fattigdom, drop – out, integrering av innvandrere, eldre, bistand, etc.

Sosiale entreprenører er opptatt av å skape endringer, og organiserer seg ofte i hybride bedrifter. Disse passer ikke inn i det tradisjonelle kartet vi har for verken privat eller offentlig virksomhet.

“Er regjeringen endringsvillige og klare til å satse mer på sosialt entreprenørskap, kan vi utvilsomt bevitne en utvikling som ikke bare vil skape en positiv endring i samfunnet, men som også vil bidra til at entreprenørskap med en sosial bunnlinje blir mer akseptert som et bærekraftig alternativ til bistand og tradisjonell forretningsvirksomhet.” avslutter Schei.