I statsbudsjettet 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer midler til forskning og innovasjon. På gründerfronten skjer det derimot lite endringer.
I 2019-budsjettet foreslår regjeringen å bruke ca. 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forsking og innovasjon.
Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forsking og utvikling skattefradrag), og skatteinsentivordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringar i oppstartsselskap (Kapitalfunn).
– Vi har doblet satsingen på forsking og innovasjon i næringslivet siden vi gikk i regjering i 2013. Det er 4,9 milliarder kroner mer enn for fem år siden, og er en historisk satsing, som vil bidra til et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Abelia-sjef Håkon Haugli sier at han er fornøyd med regjeringens tiltak, men at det fortsatt er en lang vei å gå.
– Det er bra at regjeringen foreslår en snau halv milliard kroner mer til forskningsområdene teknologi, fornyelse og omstilling i næringslivet, samt kvalitet i høyere utdanning. Regjeringens forslag vil hjelpe litt, men det er fortsatt behov for en betydelig økning, sier han i en pressemelding.
Regjeringen legger også frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med statsbudsjettet for 2019. Her lanseres tre nye opptrappingsplaner på totalt 1,5 mrd. kroner i perioden 2019 – 2022, hvorav 800 mill. kroner skal gå til et teknologiløft og 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet.
Ingen endring i opsjonsordningen
Når det kommer til gründere, er det lite som endres i det foreslåtte budsjettet. FORNY2020 og presåkornfond videreføres, men får ingen økninger. Når det kommer til opsjonsordningen og fond-i-fond, er det heller ingen endringer.
– Selv om regjeringen kan vise til en imponerende dobling av satsingen på forskning og utvikling de siste fem årene, så er vi skuffet over at det ikke gjøres noe med opsjonsskatten og økt tilgang på risikokapital i venturefasen gjennom et nytt fond-i-fond-mandat. Dette er de to viktigste hindringene for økt vekst for norske oppstartsbedrifter, men regjeringen foretar seg ingenting i budsjettet. Vi etterlyser tempo og handlekraft og nyheter på begge områder i revidert budsjett 2019, sier leder for innovasjon i Abelia, Daniel Ras-Vidal.
Opsjonsordningen har lenge vært et het tema blant norske gründere, da opsjoner er flittig brukt av oppstartsbedrifter i kampen om å rekruttere og beholde de beste hodene på arbeidsmarkedet.
I fjor ble det åpnet for å utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres istedenfor idet opsjonen ble innløst, noe som ble godt tatt i mot av gründerne.
Mindre fornøyde var nyheten om at ordningen kom med en rekke kriterier for hvem som faktisk kunne benytte seg av utsatt beskatning. Blant annet ble opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, satt til maksimalt 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.
Også IKT Norge er skuffet over mangelen på nye tiltak for gründere i det nye forslaget.
– Det er skuffende at de gode ordene om gründernes bidrag til fornyelse ikke følges opp. Regjeringen har latt en anledning til å forbedre opsjonsordningen gå fra seg, sier Heidi Austlid i IKT Norge.
Dog blir det forslått å sette av 65 millioner kroner til gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende, noe blant annet leder for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen, er godt fornøyd med.
– Vi er glad for at regjeringen har lyttet til Bedriftsforbundet og Norges mange småbedriftseiere og gründere når de nå foreslår enda gunstigere skattebetingelser for pensjonssparing for denne gruppen. Dette er utrolig viktig for å sikre at selvstendig næringsdrivende får like sosiale rettigheter som andre arbeidstakere, sier han i en pressemelding.
Regjeringen foreslår også å redusere selskapsskatten fra 23 til 22 prosent, noe Thommessen mener er “en utvikling i riktig retning”.
Han legger derimot ikke skjul på, i likhet med de andre, at han savner en mer markert satsing på SMB-sektoren generelt i dagens budsjett.
– Vi savner de målrettede tiltakene for å skape nye arbeidsplasser i både hverdagsnæringsliv og i morgendagens virksomheter. Fjorårets endringer i reglene for opsjonsbeskatning var et skritt i riktig retning, men vi etterlyser spor av noe tilsvarende i år, konstaterer Thommessen.
