I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å styrke næringsrettet forskning og innovasjon med over 2,2 milliarder kroner mer enn i 2013, inkludert skattefradrag for skattefunnordningen. Forslaget til budsjett har mange tiltak som isolert sett er svært positive, men vi savner større grep for omstillingen av norsk økonomi, sier administrerende direktør for Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Håkon Haugli.
I det nye statsbudsjettet har regjeringen valgt å øke satsingen på gründerskap, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer.
Regjeringen foreslår blant annet å øke budsjettet med 400 millioner kroner til ulike gründertiltak. Programmet FORNY2020 (Forskningsbasert nyskapning), som bidrar til kommersialisering av forskningsresultater, får for eksempel en økning på 90 millioner kroner, hvor deler av pengene blir øremerket til studententreprenørskap, mens etableringstilskuddsordningen, som støtter gründere med innovative ideer, blir styrket med 150 millioner kroner.
– Jeg er glad for at regjeringen nå tar et krafttak for gründerskap og innovasjon. I tider med omstilling er det ekstra viktig at man har gode verktøy for å hjelpe gründere, sier FrPs gründerpolitiske talsmann, Jørund Rytman.
Regjeringen foreslår også å opprette en stipendordning med en ramme på 16 millioner kroner for masterstudenter og stipendiater som ønsker å bli gründere, sette av 10 millioner kroner til tiltak for å fremme innovasjon og gründerskap gjennom teknologi – og kompetanseoverføring mellom sektorer, samt lansere programmet “Vekst”, for å mobilisere lovende gründere som er underrepresentert blant norske gründere i dag.
– Vi har store forventninger til gründerplanen, som kommer neste uke, og er også fornøyd med regjeringens forslag om et mer næringsvennlig skattesystem, sier Håkon Haugli, administrerende direktør for Abelia.
Savner større grep for omstillingen av norsk økonomi
Abelia overleverte tidligere i år sin omstillingspakke til regjeringen med 35 konkrete tiltak for å sikre nye arbeidsplasser i framtids- og eksportrettet virksomhet. Flere av disse tiltakene har kommet med i forslaget til statsbudsjett, som for eksempel SkatteFunn med 60 millioner kroner, brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 100 millioner, presåkornordningen med 60 millioner, og Klimateknologifondet med 14,25 milliarder.
Haugli ser på regjeringens forslag om lavere skatt for bedrifter og mer satsing på kunnskap, gründerskap og innovasjon som gode bidrag, men mener at Norge fortsatt bruker de store pengene på “mer av det samme”.
– Regjeringen har kalt budsjettet sitt “Arbeid, aktivitet og omstilling”, men det virker som om arbeid og aktivitet skal skapes i offentlig sektor, mens næringslivet må stå for omstillingen, sier han.
Med fallende oljepriser og en offentlig sektor som har fortsatt å vokse de siste årene, argumenter Haugli for at omstillingen bør være mye tydeligere i forslaget til statsbudsjett om man skal klare å utvikle et næringsliv som kan gi nye arbeidsplasser og opprettholde Norges lønns- og velferdsnivå.
– I en slik kontekst fremstår dette forslaget til statsbudsjett mer som kortsiktig justering enn langsiktig omstilling. Forslaget er historisk godt i sin satsing på kunnskap, men dette er ikke en type budsjett som Norge har råd til over tid, mener han.
