– Statlig fond og såkornkapital viktigst!

Innovation Forum Norway med innspill til gründerplanen.

– Vi tror at det først og fremst er statlige fond og såkornkapital som er det viktigste virkemiddelet for å løfte norsk gründerskap, sier styreleder Anders Lier i Innovation Forum Norway.

(Denne artikkelen er levert av 3in.no partner Innovation Forum Norway)

Innspillet viser at Innovation Forum Norway nå legger økt vekt på gründervirksomhet som kilde til nyskaping i Norge, poengterer Lier.

Her trekker forumet frem fem hovedtiltak i sin anbefaling.  Dette dreier seg om (se forslagene i detalj nedenfor):

· Styrking av eksisterende samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv
· Økt satsing på næringsrettet innovasjon
· Økt tilgang til statlig pollen- og såkornkapital for de som trenger det mest
· Få på plass et skattesystem som motiverer til å bygge opp norske arbeidsplasser
· Sats på sosial innovasjon – såkalt Impact Investing

– Det er også viktig at det etableres en innovasjonsbørs, noe næringsministeren også har snakket om tidligere, sier Lier.

Konkrete innspill

Styrking av eksisterende samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv.

Vi anbefaler 3 grep;

• Innovasjonsundervisning må få en viktigere rolle i høyere utdanning. Vi tenker her både på læring om innovasjon i form av intraprenørskap (innovasjon i dagens store og små virksomheter) og entreprenørskap (skape nye virksomheter).

• Få entreprenørskap tidligere inn i utdanningen; Fremtidens arbeidstagere vil i økt grad måtte tenke entreprenørskap og internasjonalisering. Vi tror det er viktig at man ser helheten og lærer om entreprenørskap fra tidlig alder.  Næringsdepartementet bør bidra til at dette blir en viktigere del av utdanningen. Viktig at man også henter kompetanse fra personer med praktisk erfaring og kunnskap om entreprenørskap. Her gjør virksomheter som Ungt Entreprenørskap og START Norge en stor innsats allerede, de er begge medlemmer av IFN.

• Sats på åpen verktøykasse for gode verktøy, metodikk, felles rammeverk. Det er viktig at vi har felles forståelse av begreper, rammeverk osv. da dette bidrar til bedre forståelse, økt samarbeid og best praksis deling på tvers av offentlig og privat sektor, samtidig som det legger til rette for felles læring over tid. Her tilbyr vi oss å spille en sentral rolle, og mener våre faggrupper gjør oss unike.

Økt satsing på næringsrettet innovasjon

Vi anbefaler 3 grep;

• Øk støtten for markedstesting.   Erfaringen viser at mange selskaper ikke har vært flinke nok til å gjøre dette tidlig nok på en systematisk og strukturert måte.  Man bør derfor bidra til at en større fase av prosjektet går til tidlig kartlegging av behov. Vi anbefaler bruk av en kunnskapsbasert modell som tar for seg arbeidet med hvordan finne marked og kommersialisere produktet/tjenesten.

• Sats på vekstklynger. Næringsdepartementet bør hjelpe alle som satser på egenhånd, men velg også ut visse bransjer hvor Norge har store sjanser for å lykkes globalt. Det er viktig med ekstra incentiver og brobygging mellom ulike næringer for å stimulere til vekst og utvikling. Tre eksempler på nye vekstklynger der Norge er langt fremme er;

1. FinTech, hvor bl.a IKT-Norge og Finans Norge kan sikre bedre samkjøring i bransjen
2. EdTech
3. Kraftklyngen (turbiner, software, rådgivere, hydropower, grønn energi osv.)

• Sats på dypere markeds- og kundeinnsikt. Etabler kompetanse, verktøy og støtte som skaper bedre innsikt i kunder og markeder. Engasjer dere mer i ulike markeder og få kundeperspektiv for å fasilitere kunde/markeds-nettverk hvor man kan teste ideer og lignende. Erfaring fra ulike markeder må deles i større grad enn i dag, og bruk folk med kompetanse på dette.

Økt tilgang til statlig pollen- og såkornkapital for de som trenger det mest

Vi anbefaler 3 grep;

• Økt støtte for risikokapital. Norge trenger sårt flere incentiver for verdiskaping, en 50/50 modell der gründere som skaffer seg noe privat risikokapital matches fra Innovasjon Norge anbefales. Gi skattelette dersom man investerer i et oppstartsselskap. Del mer tidlig og jobb sammen, det er mye energi i tverrfaglig samarbeid.

• Hjelp gründere med å tiltrekke seg risikokapital. Støtt opp om InnoBørs, den uavhengige møteplassen som IFN i lang tid har støttet opp om, der gründere gratis får tilgang til Kompetanse, Kontaktnettverk og Kapital – det handler mye om å få frem gründerne. Innobørs er i dag den eneste digitale plattform hvor entreprenører og mulige investorer fra alle segmenter og landets distrikter kobles, og politisk støtte for dette samfunnsansvaret er en viktig symbolsk markering, men også et konkret tiltak som vil styrke gründerplanens målsetting. For øvrig er dette tiltaket også nevnt i Sundvollenerklæringen.

• Fasiliter økt samhandling mellom kapitaleiere. Viktig at kapitaleierne snakker sammen om etiske vurderinger, grådighetsprinsipper og smart bruk av risikokapital. Støtt derfor opp om NorBAN/Investorforum og deres arbeid med å samle tidligfase-investorene. Disse aktørene ønsker å samarbeide med Innovasjon Norge og Næringsdepartementet, og ble opprettet på direkte forespørsel fra den tidligere Statsråden i Næringsdepartementet.

Få på plass et skattesystem som motiverer til å bygge opp norske arbeidsplasser

Vi anbefaler 3 grep;

• Vurder avgiftsfritak eller redusert arbeidsgiveravgift i en oppstartsperiode. Arbeidsgiveravgiften i Norge er regionalt differensiert. (Denne ordningen innebærer imidlertid statsstøtte, som i utgangspunktet er forbudt etter EØS avtalen. Slik støtte tillates likevel dersom ordningen er i tråd med gjeldende retningslinjer vedtatt av ESA. Nye retningslinjer for regionalstøtte 2014-2020 ble vedtatt av ESA i oktober 2013. I Norge får man derfor lov til å videreføre denne differensiering inntil videre.) Vi anbefaler Næringsdepartementet å kopiere denne ordningen også til å gjelde oppstartbedrifter uansett regional tilhørighet. Forslaget går ut på å identifisere oppstartbedrifter som har levert godkjent regnskap i de to første årene, og gi dem mulighet til å søke om refusjon av arbeidsgiveravgift i en periode. Alternativt, kan bedrifter få redusert arbeidsgiveravgift i en periode på opptil 5 år, og trinnvis øke avgiften til normale satser i denne 5 års perioden. På denne måten kan gründere få mulighet til å ta ut lønn og betale lønn til medarbeidere i en kritisk start fase med mindre kostnader. Oppsparte midler kan anvendes i bedriften for videre framdrift.

• Forenkle tilgangen på finansiering for eksisterende virksomheter. Innovasjon er viktig uansett om det skjer internt i virksomheten eller utenfor som en oppstartsvirksomhet. Gjør det derfor enklere å få risikolån og støtte (eks. Skattefunn, men 100% støtte).

• Forsterk sikkerhetsnett for gründere i problemfasen. I Norge er det en sosial skam å gå konkurs – det bør ikke være slik. Vi jobber aktivt for å bidra til å fjerne stigma og tabu, ikke minst via 3in.no og det INNOVASJONSMAGASINET, men møter stengte dører blant de som burde hjelpe. Sørg for at lovene tilpasses gründere, slik at det blir mindre risikofylt. Vi tror dette vil medføre at flere tør å ta dette valget. (Chapter 11 fra USA godt eksempel på sikkerhetsnett, beskytter gründerne/risikotagerne i større grad – konkursbeskyttelse).

Sats på sosial innovasjon – såkalt Impact Investing

Vi anbefaler 3 grep;

• Å satse på Sosial innovasjon som nasjonalt satsningsområde. Det er risikofylt å starte for seg selv, det gjelder ikke minst for de som også løser samfunnsproblemer. IFN oppfordrer Innovasjon Norge til å styrke sitt arbeid med sikte på å spre kompetanse og forståelse for betydningen av sosialt entreprenørskap. Vi bør bruke kompetanse fra finansbransjen (-klyngen) i Norge og eksportere ut dette for å videreutvikle ”social for profits”-prosjekter i utlandet.

• Mikrofinans som formell metode og incentiv på linje med såkornsfond. 93% av nye bedrifter i EU startes av arbeidsledige. Vi kan vekke ”Nettverkskreditt” til live.

• Komptansutvikling sammen med utøvere i felt. Øremerke midler til regionale akseleratorprogrammer for startups og tidlig fase av sosiale entreprenører med forutsetning av regionale partnerskapsavtaler mellom Fylkeskommunen, Nav, kommunene, frivilligsektor og de sosiale entreprenørene, og finansieringskombinasjon. Det finnes i dag mye feltkompetanse som er samlet i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, en av IFN medlemmene. Det er nødvendig at denne kompetansen brukes i utviklingen og gjennomføring av programmet.

Øvrige anbefalinger

• IFN oppfordrer Næringsdepartementet til å styrke samarbeidet med andre sentrale aktører som KMD, KS, DIFI og IFN for å nevne noen.

Vi antar at en tydeligere felles forståelse for metodikk mellom disse aktørene også vil kunne resultere i bedre «felles produkter» både for private aktører, frivillig sektor og offentlig sektor. Konkret oppfordrer vi til;

• Et tett samarbeid med KMD i deres arbeid med utarbeidelse av en ny Stortingsmelding om IKT som er bebudet tidlig 2016. Vi mener det bør vurderes om meldingen bør ha et eget kapittel som viser betydningen av og sammenhengen mellom IKT og innovasjon. Vi mener meldingen bør drøfte og eventuelt gi anbefalinger om;

– Å utarbeide felles veiledning, metodikk og beste praksis for hvordan og når en bør tenke innovasjon og brukermedvirkning i alle de digitaliseringsprosjektene som nå går i offentlig sektor.

–  Hvilke muligheter som ligger i et tettere og bedre samarbeid mellom leverandør og bestiller på anskaffelsesområdet slik at man legger til rette for økt kompetansedeling både i privat og offentlig sektor med sikte på flere og bedre innovative anskaffelser.