-Innovasjon og digitalisering kommer til å være blant våre hovedsatsingsområder fremover. Vi er allerede med i Open Innovation lab Norway, og vi har i tillegg vært igjennom en betydelig omorganisering. Alt med ett mål for øyet: Å øke mobilitet i landet, og derigjennom blant annet et bidrag til økt produktivitet og bedre konkurranseforhold for næringslivet.
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er krystallklar i sin samtale med Innomag: Hun mener at nettopp gjennom innovasjon og økt digitalisering ikke bare vi bidra til bedre forhold for næringslivet: Gjennom de prosesser Statens Vegvesen nå kjører parallelt på flere fronter, vil også den vanlige borger oppleve større og enklere, bedre tjenester, økt trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet. En bedre hverdag, rett og slett.
Ble overrasket
Vegdirektøren kom til Statens Vegvesen, og forteller at selv hun ble overrasket over hvor langt framme Vegvesenet er både på høyteknologiske løsninger, slik som arbeide med motorvognregisteret, digitalisering av løsninger på kjøretøyområdet med alle sine nye muligheter og tjenester. Men også multikanalsamarbeidet de har med politi og tollvesen.
-Faktisk er det jo nå slik at Finn.no bruker vår plattform for å tilpasse sitt tilbud til sine kunder: de samordner tjenester som forsikring og finansiering, slik at kundene faktisk kan finne tilbud om hele prosessen ved å skaffe seg en ny bil, på samme sted. Men det er ikke bare på dette feltet vi skal drive innovasjon, vi gjør det når det gjelder utbygging og vedlikehold også. Alt muliggjort gjennom overgangen fra 5 regioner til 6 divisjoner som samkjører teknologi og innovasjon. De må produsere resultater innenfor sitt område, og vi har stor tro på at nettopp innovasjonsarbeidet vårt, som drives målrettet og kontinuerlig, vil bidra til bedre tjenester – noe som igjen betyr økt mobilitet. Og nettopp dette er et samfunnsgode både for enkeltpersoner og samfunnet, slår hun fast.
-Men kan denne digitaliseringen gå får langt? At teknologien i seg selv blir et mål, slik som for eksempel 5 trailere uten sjåfører sendes ut i rekke fra Paris til Praha? Kan ikke toget gjøre samme jobben?
-Det kunne man kanskje tenke seg, men togtransport har sine meget sterke sider – og noen svakheter: Tog er meget bra dersom du skal frakte store mengder varer fra A til B. Men det er jo temmelig sikkert at ikke alt skal brukes på mottaksstedet. Dermed oppstår det vi kan kalle «kippkjøring», noe som er både dyrt og uhensiktsmessig. Så det er nok en langt mer fremtidsrettet tanke å satse på en sterkere utvikling teknologisk for veisystemene våre, understreker vegdirektøren.
Personvern
-Hvordan blir det med personvernet oppe i alt dette?
-Det er et meget godt spørsmål. For det er lett å tenke seg at med all denne datainnhentingen som er nødvendig for å bidra til en bedret mobilitet, og en tryggere ferdsel, så kunne man ha kommet opp i vanskeligheter når det gjelder personvernet. Men på grunn av at kloke hoder har tenkt gjennom dette på forhånd, så blir det ikke slik. Faktisk blir det tvert om: På grunn av et gjennomtenkt system, bruker vi teknologien aktivt til å anonymisere data, slik at vi kan dra nytte av den totale mengden datainnhenting, og samtidig sørge for at dette ikke går utover personvernet. Men det krever gjennomtenkte løsninger, og nettopp innovasjon og mer digitalisering, slik vi da også kommer til å satse enda mer på fremover, sier Dahl Hovland.-Vil du si at Norge er langt fremme på det teknologiske feltet innen vegsektoren?
-Ja, som sagt ble jeg overrasket da jeg kom fra en privat aktør som Veidekke og til denne statlige virksomheten, som altså viste seg å ligge så langt framme teknologisk som vi faktisk gjør. At innovasjon står så sterkt her at vi faktisk også er gått med i Open Innovation lab Norge, sier sitt om vårt ønske om at dette er en posisjon vi ønsker å forsterke. Når det er sagt, er det jo også slik at Norge generelt har vært raskt frempå når det gjelder å ta i bruk ny teknologi etterhvert som den er blitt tilgjengelig. Se bare på bankene, for eksempel. Så dette er en utvikling vi i Statens Vegvesen kommer til å satse enda mer på i fremtiden. Men igjen: Veidataforskriften vil hele tiden ligge til grunn, og sikre anonymisering av enkeltdata, slik at personvernet ivaretas i alt vi gjør, sier vegdirektøren med ettertrykk.
Bærekraft
-Det er nå kommet fram at en entreprenør i Hallingdal har sikret seg brukte elementer fra en bru som ble revet i Sandvika, i forbindelse med E-16 prosjektet der. Er dette en tanke Statens Vegvesen vil bygge videre på?
-Vi må ta ut mest mulig av kompetansen som er i industri, leverandør- og entreprenørledd. Dette gjør vi gjennom gode anskaffelser der gode løsninger og materialvalg innen bærekraft honoreres og industri/entreprenører kan da utvikle og levere på bærekraftige forutsetninger.
-Dette er et eksempel på en policy vi er svært opptatt av. Vi bruker nå både kulverter og prefabrikerte broelementer som er egnet til gjenbruk. På den måten vil vi langsiktig kunne komme med betydelige bidrag til en mer bærekraftig veibygging. Dette er også et felt vi kommer til å investere betydelig innovasjonskrefter i: Hvordan kan vi bygge veiene våre på en mer bærekraftig måte. Jeg tror ikke potensialet er hentet ut der enda, så det er et viktig satsingsomrdåe for oss. Gjenbruk er en av de smarteste måtene vi kan bli mer bærekraftige på, men da må hele produksjonsprosessen legge til rette for det, slår hun fast. Hun minner også om at 80% av veibyggingen skjer i samarbeide med andre aktører, alt fra produsenter til entreprenører. Og det er viktig å legge til rette for innovasjon også her, slik at vi kan bidra til pilotering hos våre samarbeidspartnere. På den måten kan vi nå mye lenger ut med vår målrettede innovasjonsarbeide enn om vi kun hadde hatt vårt fokus internt, minner hun om.
Som en kuriositet kan nevnes at produksjonen av betong, som for øvrig regnes som en skikkelig «miljøversting», er enorm i verdenssammenheng. Hvert eneste år produseres det betong som tilsvarer massen av hele fjellet Mount Everest. Så det er voldsomme mengder man snakker om. Og siden betong er en så stor påvirkning på miljøet som det gjør, vil vi i redaksjonen gi en ekstra honnør til familiebedriften Brødrene Rodegård AS, som altså fikk ideen til å gjenbruke elementer fra broene som rives i forbindelse med E-16 prosjektet i Sandvika. Elementene skal nå bli til ny bru i Nesbyen i Hallingdal. Kent-Johnny Rodegård forteller at han alltid har vært opptatt av gjenbruk, og han viser til både bedre økonomi og mindre miljøpåvirkning ved gjenbruk. Han mener at mulighetene for gjenbruk i anleggsbransjen langt fra er maksimalt utnyttet, og at det derfor sløses for mye i anleggsbransjen her i landet.
