Offentlige IT-satsinger har for mange blitt synonymt med budsjettoverskridelser og dårlig prosjektstyring. Det finnes mange eksempler som bekrefter dette inntrykket, men det finnes også noen strålende unntak. Skattedirektoratet, med deres visjonære skattedirektør Bjarne Hope, var lenge et offentlig forbilde innen IT-innovasjon.
En av dagens beste offentlige IT-suksesser finner man like ved E6 i Mo i Rana, kort vei fra området hvor Norsk Jernverk tidligere var stedets største arbeidsgiver. I dag er det Statens Innkrevingssentral (SI) som er hjørnestensvirksomheten i lokalsamfunnet.
Administrerende direktør Per Waage har klart å bygge et innovativt og ledende kunnskapsmiljø i Nordland – langt unna andre, større IT-miljøer. Waage innså tidligere enn de fleste potensialet i intelligent informasjonsutnyttelse, og har gjort det til en konkurransefordel. Stikkord er langsiktig tenking, fokus på kompetanse og innovative teknologivalg.
– Etter at jeg begynte i SI i 1990 kom jeg etter hvert til den erkjennelse at vi måtte redusere IT-kostnadene. Vi stod i realiteten ovenfor to strategiske alternativer: Valget mellom en lite teknisk krevende, men arbeidsintensiv tilnærming eller en mer kostbar og avansert teknologisk plattform som i store grad kunne skalere økende krav uten å kreve like mye på bemanningssiden. I SI valgte vi å gå for det sistnevnte og opplever nå store fordeler takket være den beslutningen, sier Waage. Han anslår at dette valget alene har gitt årlige innsparinger i hundremillionersklassen. I tillegg har IT-plattformen SI endte opp med vært helt essensiell for og i det hele tatt kunne innføre elektroniske tjenester alt på sent nittitall.
Waages SI har også klart å fortsette utviklingen. Innkrevd beløp per årsverk har økt med 50 prosent bare de siste seks årene, mens kostnadene per innkrevd krone er redusert med 35 prosent i same periode. SI har også unngått de dataskandalene mange andre har slitt med.
– Takket være vår satsning på å utvikle en innovativ løsning basert på moderne infrastruktur og en systemarkitektur som inviterer til innovasjon er endringene mulig å foreta til akseptable kostnader. Ikke bare sparer vi store beløp, vi har fått på plass løsninger som gjør at vi kan ta på oss flere oppdrag og på den måten skape nye arbeidsplasser i Mo i Rana, sier Waage.
Og nettopp det doble fokuset på teknologisk innovasjon og lokale arbeidsplasser går som en rød tråd gjennom Waages tankegang.
– Vi så tidlig at kompetanse på løsningen var en langt større utfordring enn verktøy alene. Vi har nå bygget en kompetanse som gjør oss godt i stand til å takle forestående endringer, sier Waage.
Han opplever heller ikke at SI som offentlig aktør taper rekrutteringskampen mot private.
– Rekrutteringsproblemer har vi ikke hatt. Selv tror vi det skyldes at vi tilbyr ledende verktøy, et godt miljø og gode belønningssystemer innenfor n.øterne statlige rammer. Det gir staten gode muligheter for, når man vet å utnytte dem på riktig måte, sier Waage, og forteller at Nordland kan være et trekkplaster.
– I stedet for å se på vår beliggenhet som en ulempe har vi valgt å se på det som en konkurransefordel. Det er mulig vi sliter med å konkurrere om nyutdannede som vil sørover til Oslogryta. Jeg vil likevel påstå at ingen har bedre oversikt enn oss om når utflyttede nordlendinger med høy kompetanse våkner opp for fordelene Mo i Rana og Nordland kan tilby. For alle oss som har levd en stund er det liten tvil om at når det gjelder livskvalitet har Mo i Rana få problemer med å matche Oslos trafikk-køer og høye kostnadsnivå, sier Waage.
Han tenker også annerledes om arbeidstakere over femti.
– Dette handler også om mental innstilling. Vi trives godt med medarbeidere som har vært med en stund. Mens seniorressursene andre steder ofte skyfles ut i busslaster er dette etter vår oppfatning helt feil. Det er ofte de beste og mest stabile ressursene, med lavt sykefravær og høy yrkesstolthet, god kompetanse og ikke minst solid erfaring.
Waage fremhever også tydelig ledelse som et annet viktig suksesskriterie i tillegg til kompetanse.
– Også vi har hatt våre problemer. Da er det viktig med raske korrektive beslutninger og korte beslutningsveier. I tillegg er det viktig å ha gode relasjoner til våre viktigste leverandører slik at også de kan trå til når det er nødvendig. Og ikke minst å ha ledere som også tåler motgang, sier Waage.
Statens innkrevingssentral ser nå frem til nye teknologiske muligheter, og tror de vil kunne utnytte den raskt økende informasjonsmengden i samfunnet (Big Data) til å få enda bedre beslutningsgrunnlag.
– Vi ser en rekke muligheter og har stor tro på å la teknologien jobbe for oss. Det er et faktum at enkelte av våre «kunder» ikke helt frivillig betaler det de skylder penger for straffekrav, voldsoffererstatninger, studielån og statlige gebyrer og avgifter. Med best mulig informasjon om hva folk eier vil vi kunne hente inn mer penger, for eksempel gjennom å finne mulighetene til å øke månedlige trekkbeløp. Husk at det handler om store beløp. Kan vi øke innbetalingen på 100.000 utleggstrekk med et snitt på 200 kroner, vil vi kunne øke innbetalingene med 240 millioner per år, sier Waage.
– Slik vi ser det er det ikke lenger teknologien, men manglende forståelse og feil fokus som er de reelle hindringene for å lykkes, avslutter han.
«I stedet for å se på vår beliggenhet som en ulempe har vi valgt å se på det som en konkurransefordel.»
Kjenner du til andre suksesser i det offentlige? Kommenter gjerne!
