Staten må bestille resultater – ikke tiltak

Sektorinndelingen er i ferd med å kvele dagens stat. Svaret kan være å sette høy mål og bestille konkrete resultater. – Hvorfor setter ikke Norge seg som mål å få første person som blir 200 år gammel, foreslår britisk innovasjonskonsulent. 

Den norske staten og den norske lederkulturen, gir Norge et utmerket utgangspunkt for å utvikle fremtidens samfunn.

Men det krever at vi kutter ut utdaterte forestillinger om hvordan dagens samfunn fungerer. Det var budskapet til Indy Johar fra Young Foundation som forsøkte å løsne opp i inngrodde forestillinger under sist uke Drømmeløft om samfunnsinnovasjon.

– Vi har forstått verden ved å dele den opp. Det har skapt en fantastisk evolusjon, men vi har nå nådd et punkt hvor det ikke fungerer lenger, mener Johar.

Han trekker frem paradokset om at jo mer kompleks vi har gjort verden, jo flere tiltak kreves for å oppnå det vi ønsker.

Det gjør samfunnsproblemene langt vanskeligere å løse enn de fra dem fra produkter som gjerne kun skal løse et enkelt oppgave.

Må løses nær problemet

Johar er tydelig på at disse komplekse problemene kun kan løses av de som sitter nært problemet. Men det skjer først dersom disse får riktige rammer til å løse problemene.

På dette området trekker Johar frem en rekke tankefeil som hindrer nytenkning og fremdrift. 

Det viktigste er at også staten må begynne å sette mer ambisiøse mål – ikke svelge oppfatningen om at staten kun skal rette opp i markedsfeilene:

– Hvorfor skal ikke Norge sette seg som mål å få første person som blir 200 år gammel”, spør han – og følger opp med å spørre hvorfor staten aldri aspirere til å gjøre noe større. 

En litt mer jordnær variant er:

– Hva skjer hvis vi bestiller at vi skal få ut det maksimale potensialet av en hjemløs person. Da ser vi etter resultat. Hva skjer hvis vi bestiller resultater i stedet for aktiviteter, spør Johar.

Denne tankeendringen krever at vi rydder av veien også andre vrangforestillinger: (fortsetter under bildet)

• Staten kan ikke bare fikse markedsfeil

Staten sees ofte på som en aktør for å reparere markedsfeil. Det hindrer den i å oppfylle sitt oppdrag, mener Johar. – og kaster uten brannfakkel:

– Hvorfor sikter vi alltid så lavt. Vi må skape en mentalitet som dreier seg om mer enn å fikse markedsfeil, sier Johar.

Han kjenner igjen det samme på velferdsområdet.

– Når vi finner hull i velferden, fyller vi dem med sosiale entreprenører. Men vi fikser ikke systemsakene, argumenterer Johar.

• Illusjonen om offentlig og privat

Det er en illusjon at staten tar vare på det felles beste. Det fungerer kun i store, homogene samfunn i stabile perioder.

– Så fort du får større ulikhet i samfunnene, så er er det felles beste gjenstand for diskusjon, argumenterer Johar.

Han peker på at sterke pressgrupper på den måten – i tider med større fragmentering – kan stikke av med agendaen. Som eksempel viser han til et konkret eksempel fra Storbritannia, der politikerne begunstiget de eldre, ettersom de har stor stemmemakt.

Motsatt er det heller ingen selvfølge at bedrifter ikke tar hensyn til samfunnet, i takt med at stadig flere tar inn samfunnsrisiko i balansen.

– Nylig krevde Bank of England at forsikringsselskapene redegjorde for risikoen av klimaendringer for selskapenes balanseregnskap. Det er et veldig interessant krav, mener Johar.

– Norge på rett vei

Han er optimistisk på Norges vegne:

– I våre øyne, er kursen Norge nå legger en innovasjonsstrategi for det 21. århundre. Den ser velferdstjenester som fundamentale investeringer for åpen innovasjon og vekst, ikke som kostnader, skriver Johar.

Les mer om Johars syn på fremtidens stat, og hvordan Norge kan være på god vei dit (ekstern bloggpost).