Venstre med nytt forslag.
20.000 jobber forsvinner som følge av nedturen i oljenæringen.
– Venstre vil legge til rette for gründerskap og nyetableringer som en egen strategi for å møte en økende ledighet. Gjennom 25 ulike tiltak som stimulerer gründere og nyetablering har Venstre som mål at det skal være netto 25.000 flere foretak i løpet av fire år, skriver Venstre.
Det betyr totalt 430 000 foretak i 2019. Opp fra 403.000 ved inngangen til 2015.
For å oppnå dette vil Venstre satse på tre områder “foran alt annet”. Dette må gjenspeiles i virkemidlene Innovasjon Norge, Siva og Argentum:
– grønne, vekstkraftige bedrifter
– grundere
– klyngeprogram
Venstre ramser naturlig nok opp en rekke forenklinger for småbedriftseiere og grundere i sin 25.-punktliste. Av størst symbolbetydning er kanskje:
• Doble etablererstøtten.
• Innføre kapitalfunn, en ordning som gir skattefradrag for langsiktige investeringer i nystartede bedrifter.
• Tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser
Her er hele listen over forslagene:
1. Fjerne arbeidsgiveravgiften de tre første årene for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte.
2. Innføre et minstefradrag på 100 000 kroner for alle selvstendig næringsdrivende som et alternativ til fradrag for faktiske kostnader. Som det framgår av tabellen under betaler en selvstendig næringsdrivende et sted mellom 33.000 og 43.000 mer i skatt enn en vanlig lønnsmottaker (gitt ellers samme fradrag). Hovedgrunnen til dette er at vanlige lønnstakere har rett på et minstefradrag på nesten 90.000 kroner og at trygdeavgiften er høyere for selvstendig næringsdrivende – selv om de har dårligere rettigheter når det gjelder bl.a. sykelønn.
3. Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter knyttet til egen sykdom og pensjon. Mens vanlige lønnstakere har rett på 100 % sykepenger fra 1. dag, har selvstendig næringsdrivende kun rett på 65 prosent fra 17. dag. I tillegg kan selvstendig næringsdrivende få skattefradrag for pensjonssparing på inntil 4 % av lønn (opptil 12 G), mens vanlige lønnstakere kan få fradrag for inntil 8 prosent.
4. Utvide (minimum doble) ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter. Selv om ordningen er utvidet betydelig gjennom den siste budsjettavtalen mellom Venstre og regjeringspartiene rapporterer Innovasjon Norge om at hele beløpet er brukt opp i juni og at det bare er ca. 1.000 av de over 50.000 foretakene som årlig startes som får støtte fra Innovasjon Norge. Tall for SSB viser også at bedrifter som får støtte fra Innovasjon Norge har nesten 10 prosent større vekst enn bedrifter som ikke får slik støtte.
5. Heve grensene for rett til én årlig rapporterings- og innbetalingstermin for mva. I dag kan alle bedrifter med omsetning under 1 mill. få en slik ordning. Venstre ønsker å øke disse grensene til 3 mill. kroner.
6. Endre regelverket for innbetaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende slik at skatt betales inn etterskuddsvis per kvartal og ikke forskuddsvis slik regelverket er i dag. I dag må alle selvstendig næringsdrivende betale forskuddsskatt basert på en tenkt inntekt. Gjøres ikke dette i tide risikerer man å få en skatteregning for hele året. Venstre vil at selvstendig næringsdrivende skal betale skatt basert på faktisk inntekt på lik linje med «vanlige ansatte».
7. Gjennomføre en forenkling og modernisering av aksjeloven hvor «småbedrifter» blir en egen juridisk enhet med langt færre regler og reguleringer enn store bedrifter og aksjeselskap.
8. Styrke SkatteFunn-ordningen og gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats. Venstre vil gjeninnføre ordningen med støtte til ulønnet forskningsinnsats slik den var under Bondevik II-regjeringen. Denne ble senere lagt på is i påvente av godkjenning av ESA. En slik godkjenning er for lengst på plass, men ordningen ble aldri gjeninnført av Stoltenbergregjeringen. Slik forskningsinnsats finnes typisk sted i de aller minste bedriftene/enkeltpersonforetakene.
9. Forenkle all innrapportering slik at all statistikk fra bedriften kan leveres på ett sted.
10. Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke lærlingtilskuddet. Venstre har gjennom budsjettavtaler med regjeringspartiene fått økt lærlingtilskuddet med 10.000 kroner. Vi vil øke dette med ytterligere 5.000 kroner i 2016.
11. Innføre en KapitalFUNN-ordning som innebærer at det gis et skattefradrag på inntil 20 prosent/500 000 kroner for langsiktige investeringer (minimum 3 år) i nystartede bedrifter. Erfaringer fra Storbritannia viser at 1 av 4 kroner ikke ville blitt investert dersom det ikke var for tilsvarende skatteincentiv der.
12. Innføre en forhåndskvalifisering av investorer, såkalte forretningsengler. Et nystartet selskap som får en sertifisert investor til å gå inn i selskapet, får automatisk stipend som er likt 100 % av investert sum, inntil kr 1,5 millioner.
13. Øke de landsdekkende innovasjonslåneordningene gjennom Innovasjon Norge til 1 mrd. per år.
14. Redusere selskapsskatten til et nivå som er konkurransedyktig sammenlignet med våre naboland.
15. Øke pre-såkornfondordningen til minimum 100 mill. kroner. I forbindelse med RNB-2015 fikk Venstre på plass en såkornfondordning for bedrifter i tidlig etableringsfase (pre-såkornfond) med en ramme på 40. mill. kroner. Denne bør økes til minimum 100 mill. kroner i 2016.
16. Innføre EUs forordning om nye kapitalkrav som stimulerer bankene til å yte kreditt til små og mellomstore bedrifter. Av helt uforståelige årsaker har regjeringen valgt å ta strid/veto mot EU når det gjelder å innføre nye kapitalkrav som sikrer norske småbedrifter like vilkår når det gjelder kreditt/lån som i våre naboland. Dette har Venstre tatt opp med regjeringen flere ganger uten å få noe fornuftig svar.
17. Endre mandat og oppgaver for Innovasjon Norge, Siva og Argentum slik at grønne vekstkraftige bedrifter, gründere og klyngeprogram prioriteres (foran alt annet).
18. Øke avskrivningssatsene.
19. Innføre direkte fradragsføring for FoU-kostnader.
20. (Gjen)innføre skattefrie avsetninger i fond for enkeltpersonforetak.
21. Styrke næringsrettet forskning med minimum 250 mill. årlig. Særlig styrke forskningsrådets program for å bringe forskingsresultater fram til markedet, FORNY2020/TTO og BiA – Brukerstyrt innovasjonsarena. I tillegg bør Norges forskningsråd investere mer i strategiske programmer rettet mot framtidige vekstområder for norsk næringsliv. Slik får vi økt synergieffekt av forskning og «butikk»
22. Etablere en ny tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp. DIFI, IN, Helsedirektoratet og andre relevante institusjoner bør utvikle et tilbud til offentlige innkjøpere som setter dem bedre i stand til å vurdere framtidige innovasjonsbehov, planlegge innovasjonsprosesser og foreta innovative anskaffelser.
23. Få på plass et nasjonalt Regelråd slik Stortinget har bestemt i løpet av høsten 2015. Venstre har fått gjennomslag for at det skal etableres et nasjonalt Regelråd etter svensk suksessmodell. En av hensiktene med Regelrådet er bl.a. sikre at nødvendig utredning og dokumentasjon av økonomiske og administrative konsekvenser ved innføring av nye regler gjennomføres.
24. Styrke SIVAs inkubatorsatsing med minimum 75 mill. kroner årlig.
25. Utarbeide en brukerveiledning for offentlig-privat innovasjonssamarbeid, spesielt tilrettelagt for tjenesteinnovasjon i små- og mellomstore bedrifter.
