God ledelse handler verken om å “gunne på” eller å se seg tilbake. En gylden middelvei fungerer som flybensin på dine ansatte. Det beste av alt er at den er fornybar, skriver Einar Wergeland-Jenssen og Rune Semundseth.
(Artikkelen er presentert i samarbeid eventselskapet Inspirator)
Psykologen Svend Brinkmann ga nylig ut boka ”Stå fast”. I boka retter han sterke skyts mot den moderne selvhjelpsindustrien som han mener kan skade oss mer enn den gagner, gjennom indirekte å få oss til å føle oss utilstrekkelige og ikke gode nok som vi er.
Brinkmann påpeker også et paradoks: at vi på den ene siden har et velferdssystem som er mer velutviklet enn noen gang, samtidig som vi ser mer depresjon og stressrelaterte plager enn noen gang.
Han mener vi må diskutere bærekraft ved det psykologiske – på samme måte som vi diskuterer bærekraft ved miljøet.
Dette er gode og viktige poenger, men de virkelig gode poengene blir dessverre borte i medias behov for å løfte frem hans dårlige og spissformulerte råd, eksempelvis: Slutt å kjenne etter, Fokuser på det negative i livet ditt, Undertrykk følelsene dine og Dvel ved fortiden.
Grip dagen eller angrip dagen?
Helt i den andre ytterkant finner vi Erik Bertrand Larssen, som hevder at vi blir en bedre versjon av oss selv ved å «gønne på». Også Bertrand Larsen har enkelte gode poenger. Vvisualisering og den indre dialogen er ting det kan være nyttig å bli seg mer bevisst.
De fleste av oss er vanlige folk. Det handler om å mestre dagen. Handler utvikling og vekst om å måtte «angripe dagen»? Eller handler det om å tilrettelegge for mennesker gjennom å utfordre og støtte?
Vi liker «Grip dagen» bedre enn «Angrip dagen»!
Disse ytterliggående perspektivene, mellom å ”gønne på” og å ha blikket vendt bakover, baner vei for Aristoteles gylne middelvei. Aristoteles benyttet selv ytterpunkter for å skape en forståelse for hva som er å foretrekke.
Eksempelvis ligger dyden mot, midt mellom ytterpunktene feighet og dumdristighet. ”Dyden i midten – et slags midtpunkt mellom to lastefulle ytterligheter i Aristoteles lære.
Tilsvarende mener vi at menneskers utvikling og vekst forutsetter noe stabilitet og forutsigbarhet, og at organisasjoner utvikler seg best mellom struktur og løssluppenhet. Videre mener vi at de beste prestasjoner kan skje når man kan skifte mellom fullt fokus og å hvile.
Jakten på en middelvei
Verken Brinkmann eller Bertrand har en oppskrift eller metode det er verdt å følge. Dent mest bærekraftige veien ligger nemlig et sted imellom.
I arbeidslivet bør vi ikke ha et ensidig fokus på prestasjoner – like lite som de bør oppfordre sine medarbeidere til å ha blikket bakover, å ikke kjenne etter, eller å vise mer motstand mot endring.
Hvis Brinkmann mener målet er å stå stille, er det fristende å vise til Charles Darwin.
Arbeidslivet er en hovedkilde til utvikling, mening og tilfredshet. Mennesker er meningssøkende og mye av den meningen vi søker, kan oppnås i en virksomhet som handler med utgangspunkt i positive verdier som er i overensstemmelse med våre egne. Brinkmann skriver også at det er viktigere å være ordentlig enn å være seg sjæl. Kan ikke dette kombineres da, hva er motsetningen?
Det er lettere å gå på den gylne middelveien når balansen og retningssansen er på plass!
Vekstsonen og samarbeid
I gode mestringsklimaer deler medarbeidere kompetanse og støtter hverandre – de gjør hverandre gode fremfor å dyrke eget ego og vise at de er best. I stedet for å legge lokk på sine følelser, søker de å tolerere hverandre og dele følelser. De oppsøker feedback, bygger tillit og skaper nok trygghet til at den enkelte våger seg inn i vekstsonen.
Utvikling er ikke tvang slik Brinkmann hevder, men en trang mange mennesker har. Denne trangen er som ”flybensin” å regne for bedrifters utvikling – og best av alt: Den er fornybar. Det skal også sies at den er lett å ødelegge.
Vårt fokus på individuell mestring heller mer i retning utviklingsglede og trang, slett ikke tvang!
Noen sier at vi lærer så lenge vi lever, men vi tror det er motsatt: Vi lever så lenge vi lærer! Da er det godt å ha både Aristoteles og en god dose sunn fornuft med på laget!
Om forfatterne:
Rune Semundseth er Sivilmarkedsfører og har startet flere selskaper, holdt en mengde foredrag og skrevet en rekke bøker som til sammen har solgt over 40 000 eksemplarer. Han er også medgründer i Businessmastering som er verdensledende innen målsettingsverktøy og -metoder. (Les mer om Rune på Inspirator.com).
Einar Wergeland Jenssen er leder for konsulentselskapet AS3 i Norge. Selskapet hjelper ledere og medarbeidere med omstiling.
