Pilene peker til værs. Men beløpene er fortsatt veldig små.
Har du hørt om Resman og GasSecure? De to selskapene, som i vinter ble solgt ut av landet for 1,5 milliard kroner, er kun to eksempler på at norsk akademia lykkes stadig bedre med å kommersialisere forskningsresultater.
I snitt oppnår universitetenes kommersialiseringsavdelinger, de såkalte TTO-ene, positiv avkastning på ni selskaper årlig.
– Stort potensial
Det gjør at interesseorganisasjonen Abelia og Oslotech står på barrikadene for å få på plass gründerfondene (pre-såkorn) som vil bringe flere bedrifter over dødens dal.
For å underbygge behovet har Abelia fått Menon Business Economics til å vise frem verdiskapingen til næringen.
– Rapporten viser at TTO-ene beveger seg i riktig retning, men det er relativt smått. Potensialet for oppskalering er stort, så vi kan få til mye mer, sier Menon-partner Leo Grünfeld.
Optimismen bygger Grünfeld på at hver tiende bedrift treffer godt i markedet, og bygger opp omsetning på over 10 millioner kroner.
– Det viser at de oppnår salg og har kommersiell fokus. Så får lønnsomheten komme etterpå, sier Grünfeld.
Sterk vekst
Statistikken viser nemlig at universitetetenes kommersialiseringsaktører (TTO-ene) bidro til 78 bedriftsetableringer i 2013/2014. Det betyr fire bedrifter årlig som passerer 10 millioner kroner i omsetning.
Og veksten er omfattende. I den foregående toårsperioden ble det til sammenligning kun etablert 50 nye bedrifter.
Også på andre områder har veksten vært svært sterk:
• Antall lisenser vokste til 165 i 2013/2014 opp fra 120 i foregående toårsperiode, og opp fra kun 39 i 2005/2006.
• Antall ideer nådde i 2013-2014 opp i 1567 ideer, 50 prosent økning fra 2011-12.
Totalt har TTO-ene skapt verdier for 5 milliarder kroner det siste tiåret. Men verdiskapingen i 2013 var alene på 1,1 milliarder kroner, altså fem ganger så høy som for ett tiår siden.
– Utviklingen har vært hyggelig. Men det er fortsatt et veldig lite tall. Sammenlignet med næringslivets rolle i norsk økonomi utgjør dette mindre enn 1 promille av verdiskapingen, sier Grünfeld.
Han poengterer at verdiskapingen totalt sett ikke er større i enn et middels stort norsk offshore-selskap som Aibel.
Det betyr at forskerne og universitetene har en lang vei å gå før de blir veldig viktige for norske politikere. For å komme dit, mener Grünfeld at sektoren trenger både en kulturendring og mer kapital.
Lønnsomme selskaper:
Dette er noen eksempler på forskningsbaserte selskaper der universitetene har solgt seg ut av de siste årene:
GasSecure – utvikler og selger verdens første trådløse optiske gassdetektor for industriell bruk.
Resman – produksjonslogging for oljebransjen
Ultimovacs – utvikler terapeutisk kreftvaksine
Csam – ledende i Skandinavia på programvare for kreftbehandling og er ledende i Norge på programvare for svangerskap og fødsel.
Nordic Nanovector – legemiddel mot lymfekreft
Kahoot – Spillbasert digital læringsplattform med en million lærere.
