Eplegründer Anne Dubrau er en del av en ny bølge entreprenører som hjelper mennesker som ellers faller utenfor. Neste år utvider hun virksomheten til flere byer i Norge. 3in.no har snakket med henne om hvordan det offentlige Norge hindrer de nye entreprenørene å blomstre frem.  

En ny bølge entreprenører hjelper mennesker som ellers faller utenfor. 3in.no har denne høsten skrevet en serie saker om teamet.  En av de som har ledet an i utviklingen av kommersielle sosiale entreprenører, er Epleslang-gründer Anne Dubrau. Ideen til hennes bedrift oppstod under en idémyldring på gründerskolen i Boston.

For to år siden satte hun og hennes åtte medgründere ideen ut i live.

– Noen tok opp at vi burde ansette en gruppe mennesker vi kunne gjøre en forskjell for, mens andre pekte på at vi burde utnytte ressurser og råvarer i byen. Vi var alle enige om at hageepler kunne vær et godt utgangspunkt å lage noe av.

Dubrau og resten av gjengen satte inn annonse i en lokalavis med forespørsel om folk i nærmiljøet ønsket å få ryddet epletrærne sine helt gratis, mot at de ga bort eplene som ble plukket.

Annonsen ga enorm respons, og driften kom i gang raskt etterpå.

Forsøkte å samarbeide med NAV

Dubrau påpeker at hun var opptatt av å ansette en gruppe mennesker hun kunne gjøre en forskjell for.

Hvorfor var det viktig for deg?

– Fordi det er viktig å tenke ressursbasert. Det er vanskelig for folk med funksjonshemninger å komme inn på arbeidsmarkedet. Mange sitter hjemme og venter på jobb, og ønsker gjerne å gjøre oppgaver som vi i Epleslang kan tilby. Vi syns derfor det virket som en god idé.

Hun kontaktet flere NAV-kontorer, men ble møtt med skepsis. Argumentene mot var blant annet at hun kunne utnytte sin posisjon, og at bedriften ikke var en helårsbedrift.

– De kunne overhodet ikke skjønne hva sosialt entreprenørskap var, og hvorfor jeg ønsket å sysselsette mennesker med spesielle behov.

Les også om Ingeborg Lykseths vei til å få til et samarbeid med NAV

Hvordan finner du ansatte nå da?

– Nå samarbeider vi med vekstbedrifter, som er ute etter arbeidsoppdrag hele tiden. De er dels finansiert av staten, og dels finansiert av egne midler.

Har hatt stor suksess

Til tross for samarbeidsproblemene har Epleslang hatt stor suksess siden oppstarten i 2012. Eplemosten selges på steder som hotellet The Thief, Kafe Liebling på Grünerløkka og Mathallen på Vulkan. Drikken er også å finne i enkelte dagligevarebutikker.

Fotograf Wanda Nordstrøm - Amagasinet

Produksjon foregår nå i Romerike og Akershus i tillegg til Oslo, og neste år planlegger bedriften å utvide til Stavanger, Bergen og Trondheim også.

I 2013 ble Epleslang kåret til ”Årets Sosiale Entreprenør”, og vant i forbindelse med det 500 000 kroner. Bedriften er fortsatt avhengig av investorer for å skalere ytterligere.

Har dere søkt om støtte fra Innovasjon Norge?

– Ja, men vi fikk ikke fordi vi ikke var nok skalerbare. Vi kan jo være skalerbare! Og norsk matproduksjon er jo i vinden.

Les også: Pilene peker rett til værs for lokalmaten

Hva tror du grunnen er til at sosiale entreprenører sjelden får støtte fra Innovasjon Norge?

– De er ikke helt modne på det, kanskje? Retningslinjene deres går jo ut på at man skal lage store innovasjoner som skal erstatte oljen, men det kan være lurt å tenke litt annerledes på hvordan vi bruker ressursene vi allerede har tilgjengelig.

Må endre tankesettet på flere nivåer

Dubrau mener at det ikke bare er NAV som er problemet når det gjelder å skalere. Hun mener samfunnet må tenke fornybarhet fra A til Å på flere nivåer.

– Jeg skylder ikke bare på NAV, men på politikken og den manglende innovasjonstanken.

– Hvis jeg produserer billige t-skjorter i Bangladesh, og ødelegger vannet deres og benytter meg av barnearbeid, selger t-skjortene rimelig og deretter gir penger til frivillighet for å bygge skoler og rense vannet deres igjen… altså er det ikke bedre å tenke bærekraftig fra begynnelsen av?

–  Folk er villige til å betale ti kroner mer for bærekraftige produkter.

Gründeren peker også på at kommunens innkjøpsregler gjør at eplemosten kun kan bli omsatt innenfor private bedrifter og spisesteder.

–  Kommunene har strenge budsjetter, og må kjøpe rimelige produkter så vi får ikke solgt eplemosten vår der. Jeg skulle ønske man tenkte litt mer helhetlig på ting: Vi får en gruppe som gjerne vil jobbe i arbeid, men vi er også avhengig av å få omsatt det vi produserer.

Foto: Wanda Nordstrøm

1 COMMENT

  1. Når det gjelder motgang ift NAV og IN (og alle andre du møter motgang fra) er det bare en ting å gjøre: Spørre seg selv: Hva gjorde jeg galt nå? Og så gå på igjen med friskt mot. En ekte gründers hverdag. Frustrasjon kan man blåse ut på do 😉

    Det er alltid slik at det er flere som søker penger enn det er penger å få…

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here