Det er estimert at 65% av yrker vi vil utføre i år 2030 ikke eksisterer ennå. Det er ingen tvil at de nye jobbene kommer til å kreve sterk realfag kompetanse, forståelse av teknologi, samt gode analytiske- og samarbeidsevner. Mattekrets fokuserer på utvikling av nettopp disse ferdigheter hos fremtidens generasjoner.
Mattekrets ble startet i januar i år av Julija Pauriene og Maria Akkuratnova som begge har bred erfaring innenfor finansiell teknologi i både store konserner og gründer-virksomheter. I tillegg har de fått med seg flere pedagoger og konsulenter på laget som både er involvert i utarbeidelse av kursmateriell og gjennomføring av selve undervisningen.
– Vi ønsker med dette initiativet å adressere kompetansemangel innen realfag i næringslivet og motivere flere barn til å velge matte- og realfagrelaterte yrker. Vi underviser både anvendt matte, logikk og kreativitet for 2.klassinger og anvendt koding for 4.klassinger. Til våren kommer vi til å utvide tilbudet til å dekke flere trinn, forteller Akkuratnova.
Hva slags metoder er det dere bruker?
– Vi bruker anerkjente metoder som fremmer dybdelæring og kreativitet. Prosjektbasert læring og anvendelighet står i fokus hos oss. Vi bruker flere frameworks/metoder som det brukes mye i næringslivet, for eksempel Design Thinking, og løser problemer som handler om aktuelle utfordringer i verden.
Hvordan har response vært så langt?
– Vi har fått svært positive tilbakemeldinger både fra lærere, foreldre og barn. Lærerne etterspør kompetanseheving når det gjelder bruk av teknologi og moderne undervisningsmetoder som fremmer engasjement hos barn. Barna har oppdaget at matte er mye mer enn hoderegning, og ser hvordan det de lærer kan brukes i hverdagen. Vi ser også stort engasjement hos foreldre som opplever at deres barn gleder seg til hver time og vil fortsette på Mattekrets.
Trenger alternative tilnærminger til dagens praksis
Matteundervisning består tradisjonelt i Norge av forelesninger, gjennomgang av nytt stoff på tavle eller lignende, samt øvingsoppgaver.
– Dette fører til at elevene blir opptatte av å finne rette svar, men ikke nødvendigvis utvikler en dypere forståelse av problematikken. Mattekrets er derimot en annerledes tilnærming som ser spennende ut, sier Arne Krokan, professor i Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse ved NTNU.
Mener du at vi trenger flere intiativer som dette i skolen?
– Vi trenger mange alternative tilnærminger til dagens praksis. I 2015 var gjennomsnittskarakteren ved eksamen i 10. klasse 2,9 og 42 % av elevene fikk karakter 1 eller 2. Dette er ingen suksess. Kanskje er det ikke studentene det er noe i veien med, men snarere måten dette stoffet formidles på?
Teknologi er den viktigste driven
Vi er på vei inn i et samfunn der kunstig intelligens og algoritmer overtar oppgaver fra oss og utvider vår kapasitet og evne til å løse oppgaver.
– Teknologi er den viktigste driveren i samfunnsutviklingen, derfor er initiativer som Mattekrets viktig. Alt som kan digitaliseres kommer til å bli digitalisert. Det betyr at dagens barn kommer til å leve i et helt annet samfunn enn det vi voksne har gjort. Ny teknologi vil overta svært mange jobber, særlig jobber som foregår i forutsigbare omgivelser og etter bestemte regler eller rutiner. Så hva skal vi mennesker gjøre i fremtiden?
– For at vi skal kunne utvikle tjenester som er gode for oss mennesker trenger vi derfor innsiktsfulle utviklere og jeg håper det ikke blir slik at det bare blir kinesere, russere og andre med mye bedre matematikkunnskaper som utvikler disse tjenestene i fremtiden, sier Krokan.
Så hvilken utdanning ville du valgt om du var ung i dag?
– Jeg ville valgt en utdanning som kombinerer det kreative med teknologisk innsikt, gjerne med en dash organisasjonsforståelse også.
