De aller fleste av oss gjør så godt vi kan. Noen ganger lykkes vi og andre ganger får vi dyrkjøpt lærdom. Selv toppidrettsfolk har opp og nedturer. Våre OL-helter har jo nok en gang imponert oss under vinter-OL som nettopp er over for denne gang. Det er stort å vinne med det norske flagget på brystet. De som havner utenfor seierspallen overser vi lett.
«Win the crowd» sa Russel Crowe som Maximus i filmen Gladiator. Vinner du publikums gunst sikrer du fremtiden. Slik er det både i næringslivet og toppidretten. Vi søker, bevisst eller ubevisst, anerkjennelse for det vi oppnår. Sørg for at noen heier på deg!
For mange er motivasjonen så sterk at de prioriterer sine arbeidsoppgaver, for å nå sine målsetninger og drømmer, foran alt annet. De lever frivillig etter Mening, Mestring og Moro. For dem er meningen med livet å oppnå resultater på idrettsarenaen, «koste hva det koste vil». De for tilbakemeldinger fra sine egne prestasjoner og får den gode følelsen av mestring. I tillegg synes de dette er moro. De som når toppen er der fordi de har hatt det gøy underveis og trening har blitt gjennomført med stor glede. De kjenner sin «hvorfor» og styrer etter disse. Så skjer det fra tid til annen at det går helt eller nesten galt. Idrettsutøvere som klarer å fokusere så sterkt på arbeidsoppgaver at de fortrenger smerte og andre signaler fra kroppen.
Vi fikk et eksempel under skiskyting jaktstart for kvinner under OL. Ingrid Landmark Tandrevold lå an til bronsemedalje etter flott skyting og skigåing. Så, noen hundre meter fra mål møtte hun veggen. Det var tydelig at stilen over den siste kneika hadde endret seg. Konkurrentene fosset forbi og på oppløpet var det tydelig at instinktene om å nå mål var det som drev henne fremover. Hun var helt enkelt utmattet og segnet om etter mållinjen. Vi har jo sett liknende episoder tidligere, men det var allikevel en overraskende og bekymringsfull hendelse. Hun som alltid fremstår så hyggelig og positiv hadde da fortjent en medalje.
Hva skjedde egentlig?
Det vet bare de med medisinsk kompetanse, men vi kan ane at viljen var sterkere enn de fysiske forutsetningene. Heldigvis tyder rapportene på at hun kommer igjennom dette uten varige mèn. På sosiale medier la hun kjapt ut en erkjennelse på en fryktelig nedtur med fortsatt en optimistisk holdning om å kjempe videre. Vi er mange som heier på deg Ingrid og ønsker deg alt godt både på og utenfor din idrett.
Hva med oss som er langt unna toppidrett?
Er vi i stand til å sette egne grenser for å unngå unødvendige nedturer? De fleste av de som driver med fysisk aktivitet er på mosjonsnivå og har sine hovedoppgaver i arbeidslivet. Også her stilles det krav og forventninger om topp resultat. Fra tid til annen mangler vi kapasitet til å innfri.
Ingen er tjent med at også du blir utmattet. Det er ingen som takker deg om du møter den berømte veggen. Da blir du bare kynisk byttet ut.
Selvsagt skal du gjøre ditt beste og bidra alt du kan til det fellesskapet du er en del av. Poenget er at du må finne en balanse på egen innsats og sørge for at du er «innafor» egen definisjon av tilfredshet.
«Skal du ha oppturene må du også tåle nedturene». Ja visst, men det kan være hensiktsmessig å dempe forventninger og krav fra både oss selv og folk rundt oss.
Still deg selv spørsmålene:
- Hva er jeg best tjent med?
- Hvorfor er jeg tjent med dette (hva skal det gi meg)?
- Hvordan oppnår jeg det jeg er best tjent med?
Finn dine hvorfor og vær trofast mot både dine styrker og begrensninger. Skap gode forutsetninger for deg selv gjennom å lytte til dine drivkrefter.
Kjenn selv på hva du er best tjent med på kort og lang sikt. Ta deg selv på alvor og dyrke frem det som gir deg følelsen av å trives og lykkes både i arbeidslivet og på fritiden.
«Skal du lykkes med deg selv må du ta deg selv på alvor».
Lykke til!
Denne kronikken er en av flere kronikker skrevet for InnoMag av den kjente coachen og inspiratoren Ingar Bakken. Her finner du kontaktinformasjonen til Ingar Bakken.
