Når endringsagent og seriegrunder Erik Haugane gir opp offentlig sendrektighet er det fare på ferde. Har det å være “offentlig endringstopp” blitt Norges største Uriaspost, spør Truls Berg.
For alle som har hørt Erik Hauganes engasjement og entusiasme for innovasjon og nyskaping er det et alvorlig tankekors at statens egne hjelpemiddelsentraler ikke klarer å følge med på den endringstakten som i dag kreves.
Fredag ble kjent at den tidligere grunderen og konsernsjefen i oljeselskapet Det norske slutter som leder av SIVA etter kun halvannet år i sjefstolen. SIVA er statens verktøy for drift av næringshager og inkubatorklynger og skal i utgangspunktet legge til rette for nettopp endringsagenter, innovatører og nyskapere.
Haugane selv forteller til 3in.no at han har opplevd at det å gjøre tingene rett har høyere prioritet enn å gjøre de riktige tingene. Overfor E24 peker han på problemet med at en rekke medarbeidere ikke følger opp fordi de ikke skjønner hva de skal gjøre, og han kunne sikkert også lagt til at mange av de som skjønner hva de skal gjøre ikke egentlig har så lyst til å gjøre det.
Beskrivelsen gir assosiasjoner til brannfakkelen avdelingsdirektør Eivind Tesaker i Kulturdepartementet slapp ut i offentligheten i 2012:
“På min arbeidsplass er rapportering stadig viktigere. Rapportering internt og til andre departementer, til tilsyn og til internasjonale organisasjoner. Vi lager rapporter om virksomhetsplaner, aktivitetskalendre, risikoanalyser og rapporterer løpende til blant annet Riksrevisjonen. Rapporteringen skal dokumentere hva vi har gjort og ikke har gjort, slik at de ulike kontrollinstanser kan legge dataene inn i sine program som grunnlag for videre rapportering og senere kontroller,” skrev Tesaker i Aftenposten.
Når statlige organisasjoner som Siva og Innovasjon Norge nå skal gjennom omfattende endringsprosesser, blir utfordringene neppe mindre. Endring er ofte vondt og innebærer nye måter og nye ansvarsområder og det er jo ikke alle som ser seg tjent med det.
Vil Traaseth lykkes?
På SIVA’s egen konferanse i Trondheim i mai pekte Keith Silverang, den amerikanske sjefen for finske Technopolis, som nå har overtatt IT Fornebu, at dagens offentlige innovasjonssystem er tungrodd, ineffektivt og preget av offentlige saksbehandlere som primært fokuserer på å sloss for status quo og sine egne jobber.
Hans erfaring var basert på det finske systemet, men det var åpenbart at mange av de 300 deltagerne i rommet kjente seg igjen. Ikke minst da han pekte på manglende måling og oppfølging av kritiske suksesskriterier og behovet for å bruke mesteparten av tiden på å skrive søknader.
Det er et naturlig spørsmål å stille i kjølvannet av Erik Hauganes avgang om jobben med å sloss gjennom endringer i et tungrodd og ineffektivt statlig støtteapparat har blitt noen av Norges største Uriasposter.
Vi ser det ikke bare i SIVA, men også i NAV der Joackim Lystad møter massiv motstand i hans forsøk på å gjøre noe med en IT-kultur som åpenbart har gått fullstendig på grunn. I Innovasjon Norge har Anita Krohn Traaseth nylig grepet roret og også hun møter nok en virkelighet der det finnes både endringsagenter og forkjempere for status quo.
La oss for Norges del håpe at hun lykkes!
[…] jeg mener er nødvendig, uttalte han. I kjølvannet av avgangen stilte Truls Berg spørsmål om det lar seg gjøre å endre offentlig sektor, i kommentaren «Fare på ferde for offentlig […]
Av erfaring vet jeg det er krevende å komme fra privat sektor for å skape endring i en offentlig etat. Jeg har nå ledet Patentstyret i drøyt 2 år og har som visjon å få til endring, mot mer kunde og serviceorientering og mindre “feilsøking” . Det er snakk om å endre kultur og det gjør du ikke over natten. Det er derfor viktig for meg og mine ledere å se hva vi har lykkes med, feire noen seiere og ikke gi opp prosjektet, selv om endring tar lengre tid enn det jeg vil…