Hva som er de største hindringene for innovasjon var blant temaene som ble ivrigst diskutert under årets siste medlemstreff i Open Innovation Lab, som gikk av stabelen på MESH på tirsdag.
Innleggene under medlemstreffet hadde AI, Big Data og maskinbasert læring som overordnede temaer, og det var med disse som bakteppe at diskusjonen rundt hva som står i veien for innovasjon dukket opp. Hindringene ble grovt oppsummert i tre punkter:
- Man ser ikke problemet
- Man ser, men forstår ikke
- Man ser og forstår, men tør ikke
En som i etterkant av møtet har tatt tak i problemstillingen er Kari Olstad, seniorrådgiver i Fleksibel utdanning Norge. I et blogginnlegg på fleksibelutdanning.no forsøker hun å sette fingeren på hva som er de konkrete hindringene for innovasjon innenfor utdanningssektoren. Her skriver hun blant annet:
– Selv om vi med god grunn feirer norsk edtech, har vi vel samtidig klaget en stund over at ny utdanningsteknologi støtter opp om gamle undervisningsmetoder snarere enn å inspirere til innovasjon. Selv nye og spenstige læremidler, som VR-universer, fremstår egentlig ganske mye som de vanlige lærebøkene, men selvsagt med uslåelig grafikk og spill-elementer. Det er likevel fortsatt ferdig informasjon inn i hodet på elevene, og øving av forhåndsbestemte ferdigheter.
Jo mer teknologi som benyttes, jo mer informasjon om elevene genereres. Hvordan de gjør oppgaver, og hvor mange. Hva de klarer og hva de ikke klarer. Datasett som skaper hodebry, særlig nå i disse GDPR-tider. Hva har vi lov til å samle på, hva kan vi bruke? Kanskje best å ikke samle noe data i det hele tatt før ungdommen er 18 og kan gi sitt informerte samtykke?
Dette kan være de to viktigste hindringene for innovasjon, og for god bruk av teknologi, i opplæring og utdanning. Et gammeldags syn på kunnskap som individets varige, personlige og kontrollerbare eie, og en like gammeldags ide om at data om læring skal knyttes til tid og individ. Eksamensvitnemål er i grunnen et greit eksempel på begge deler.
Du kan lese hele blogginnlegget her.
