Facebooks aksjekurs stuper etter medieoppslag om hvordan et britisk analysefirma utnyttet data fra femti millioner Facebook-profiler for å påvirke det amerikanske valget. Men hvem er egentlig det mystiske selskapet i sentrum av personvernskandalen?
Mark Zuckerberg er kalt inn på teppet av både den amerikanske kongressen, Storbritannia og EU, og innrømmet i dag at også internettgiganten selv har skyld i at data om femti millioner brukere kom på avveie.
– Vi har et ansvar for å beskytte informasjonen deres. Hvis vi ikke kan gjøre det, så fortjener vi ikke å tjene dere, var blant uttalelsene i innlegget, som ble lagt ut på Facebook-grunnleggerens egen profil.
Mye har blitt skrevet om Facebooks rolle i skandalen, og selskapet må nå ta konsekvensene av å ikke ha hatt god nok kontroll på dataene de hadde ansvaret for. Men også Cambridge Analytica, det britiske datamining og -analysefirmaet som er hovedansvarlig for situasjonen, er verdt en nærmere titt. Hvem er de? Og hva er det egentlig de driver med?
Psykologisk krigføring
En av dem som har gravd dypest i selskapets historie og praksis er The Observer-journalist Carole Cadwalladr. Tilbake i mai 2017 publiserte hun en artikkel der hun gjorde rede for både selskapets bakgrunn og dets rolle i Brexit og det amerikanske valget der Donald Trump ble valgt til president.
Før Cambridge Analytica begynte sin satsning på data het de SCL Elections, og hadde som forretningsmodell å hjelpe til med å påvirke valgresultater i utviklingsland verden over.
I følge “Paul”, en tidligere ansatt i selskapet som Cadwalladr har intervjuet, drev de rett og slett med psykologisk krigføring.
– Det var det det var. Psyops. Psykologiske operasjoner – de samme metodene militæret bruker for å skape endringer i folkeopinionen. Det er det som menes med å vinne “hearts and minds”. Vi brukte bare metodene for å vinne valg i utviklingsland der det ikke finnes så mange regler.
Bakgrunn fra militærindustrien
Selskapet brukte altså psykologiske metoder hentet fra det militære for å influere valgutfall. Og det er kanskje ikke så rart, i følge Cadwalladr:
– Det som har gått tapt i den amerikanske dekningen av dette “dataanalyse”-firmaet er forståelsen for hvor det kommer fra: Dypt inne i militærindustrien. Et merkelig, britisk hjørne av den, befolket – som militæretablissementet i Storbritannia er – av Toryer av den gamle skolen. Geoffrey Pattie, en tidligere viseminister for forsvarsinnkjøp og direktør for Marconi Defence Systems, var tidligere i styret – og Lord Marland, David Camerons brexit-vennlige tidligere handelsutsending, aksjonær.
– En ekstraordinær skandale
Etter at en tidligere intern gikk til den nå suspenderte lederen Alexander Nix med den brilliante ideen om å satse på data – med det “beryktede” datamining- og analysefirmaet Palantir som inspirasjon – ble SCL Elections kjøpt opp av hedgefondmilliardær og Trump-supporter Robert Mercer, og skiftet navn til Cambridge Analytica.
Nå skulle militære strategier for psykologisk krigføring kombineres med innhenting og analyse av data – med målsetning om å kunne bruke den innsamlede informasjonen og personlig rettede budskap til å påvirke opinionen, for å selge innflytelsen til politiske partier og kampanjer. Steve Bannon, tidligere sjefsstrateg for Donald Trump og styreleder for Breitbart News, er blant de tidligere topplederne i selskapet.
David Miller, en sosiologiprofessor ved universitetet i Bath og en autoritet på psyops og propaganda, er knallhard når han omtaler selskapet:
– Det er en ekstraordinær skandale at dette eksisterer i nærheten av et demokrati. Det bør være tydelig for velgerne hvor informasjon kommer fra, og dette stiller spørsmål ved om vi faktisk lever i et demokrati eller ikke.
Utnyttet Facebook-smutthull
Også selskapets strategi med å bruke et smutthull i Facebooks retningslinjer til å høste inn data fra Facebookprofiler ble tatt opp i Cadwalladrs artikkel.
Psykologer ved universitetet i Cambridge var i 2013 allerede i gang med å høste inn Facebookdata til bruk i forskning. Cambridge Analytica ansatte en vitenskapsmann ved universitetet, Aleksandr Kogan, for å samle inn nye data for selskapet. Gjennom å betale folk for å ta en personlighetstest som krevde innlogging gjennom Facebook fikk han tilgang til å høste data på profilene til både de som tok testen, og alle Facebookvennene deres.
Skreddersydde budskap
Slik fikk Cambridge Analytica tilgang på data fra over femti millioner datasett fra Facebookprofiler – data som de deretter matchet med data de hadde hentet inn fra en rekke andre kilder.
– Målet er å fange opp hvert eneste aspekt av hver enkelt velgers informasjonsmiljø, sier “David”, en annen tidligere ansatt i selskapet om har latt seg intervjue av Cadwalladr.
Gjennom å skreddersy budskap og matche dem med psykologiske profiler hentet fra Cambridge Analyticas database kunne selskapet påvirke det amerikanske presidentvalget til fordel for Trump. Ikke bare gjennom å skaffe stemmer til Trump – for eksempel ved å vise bilder av et USA som oversvømmes av immigranter til mennesker som scorer høyt på “nevrotisisme” – men også ved å prøve å få velgere som sannsynligvis ville stemme demokratisk til å bli hjemme – gjennom å overvelde dem med linker og nyheter ment for å skape resignasjon og svekke engasjement.
– Svært anerkjent
Denne typen påvirkning høres unektelig ut som en trussel for demokratiet – hvis det faktisk virker. Er vi faktisk så lett manipulerbare at slike strategier har noen reell effekt på et valgresultat? Tamsin Shaw, en filosofiprofessor fra New York University som har forsket på det amerikanske militærets bruk av psykologisk forskning er ikke i tvil. Potensialet for å manipulere følelser på denne måten er svært anerkjent, forteller hun Cadwalladr:
– Dette er militærfinansiert teknologi […] som brukes til å påvirke valgresultater på måter folk ikke en gang legger merke til eller skjønner at skjer med dem. Det handler om å utnytte eksisterende fenomener som nasjonalisme og å deretter bruke dem til å manipulere menneskene i ytterkanten. At så mye data er i hendene på en gruppe internasjonale plutokrater som kan bruke det til hva de vil, får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.
