Hvorfor ligger tilsynelatende det bærekraftige ansvaret i dag på oss, konsumentene, når det heller burde ligge hos de store selskapene?

Nå i høst fikk jeg en unik mulighet til å være med på et prosjekt gjennom virksomheten “The Innovation Effect”. De bidrar til å koble selskaper i forskjellige størrelser sammen med engasjerte studenter som får være med å løfte selskapene opp med ny innsikt og måter å tenke på, slik at sluttresultatet er nye innovative løsninger og verdifull erfaring. I mitt tilfelle betydde dette et åtte ukers prosjektarbeid for Orkla i godt selskap av tre andre dyktige studenter, alle med forskjellig kompetanse, men med lik hengivenhet for innovasjon og å finne morgendagens løsninger. Prosjektet går ut på Orkla sin nye storsatsning ”Young Sustainability impact”, som er arbeid med fokus rundt bærekraft, primært rettet mot den nye generasjonen.

Første fase av prosjektarbeidet gikk ut på å kartlegge hva forbrukere i målgruppen 15-25 år og ulike nyoppstartede selskaper, tenker om bærekraft, hva slags bærekraftige tiltak de selv gjør og hva de syns er de viktigste måtene å bidra på i dag.

 ”I dag ligger tilsynelatende det bærekraftige ansvaret på oss, konsumenter, mens det faktiske problemet ligger hos de store selskapene”

Dette er en av påstandene som dukket opp i forbindelse med en intervjurunde vi gjorde på universitetsstudenter om temaet store selskaper og bærekraft. Jeg synes det var interessant å se at flere av respondentene i undersøkelsen pekte på at de syntes at endringene i første omgang burde skje hos bedrifter, i stedet for hos forbrukeren.

Det ble trukket frem at en omveltning burde skje hos selskaper med høyt Co2-utslipp, samt bedrifter innen matindustrien som står for enorme mengder matsvinn i form av overproduksjon av varer.

Flere mente også at når det gjaldt bærekraft, så ble det ofte alt for mye for en forbruker å sette seg inn i. Mengden av informasjon resulterte også i at det ble vanskelig å prosessere viktig stoff og ta inn over seg mulige konsekvenser knyttet til problemene. Det er også slik at det er media som styrer hvilke opplysninger vi skal få, til hvilke tidspunkt, som resulterer i at mye viktig informasjon når ut til oss, forbrukeren, sist, og at det derfor er noen resultater fra forskning som på den måten kan miste sin validitet.

Hvis man ser på det fra et rent økonomisk perspektiv, så er det forbrukeren som sitter på makten, ved at det i dagens samfunn heter at økt forespørsel leder til økt tilbud. Det store spørsmålet blir da om det i det hele tatt lønner seg for selskaper å satse på bærekraftige løsninger, om etterspørselen rundt dette ikke er tilstrekkelig nok. Men er samfunnet vårt i ferd med å snu?

Vi er blitt et samfunn med overflod av muligheter. Derfor bør bedriftene nå våge å tenke nytt og selv ettersøke bedre alternativer enn det de tilbyr konsumentene i dag.

Folk virker å være engasjerte i miljøet og jordens fremtid som aldri før, og en stor prosentandel av de samfunnsengasjerte er yngre mennesker. Vi konsumenter er villige til å gå temmelig langt for å endre våre forbruksvaner. De fleste av oss resirkulerer, er i gang med å kutte ned på kjøttinntaket, holde oss unna palmeolje, handle second hand klær og møbler på loppemarkeder.

Vi er altså en viktig stemme, som sier i fra at nå må det skje noe. En stemme som er lei av å bli dratt i alle kanter av politikere og media. Vi er tilsynelatende lei av reklamer med fokus på de negative konsekvensene som vi, forbrukere, står overfor. De samme reklamene som rett og slett glemmer å fortelle oss om alle mulighetene vi også har foran oss. Vi ønsker å ta ansvar. Med begge nevene. Men først må altså selskapene innse at de må møte oss på veien, de må tørre å komme ordentlig på banen fordi vi, forbrukerne, krever det. For ville et selskap i dag tatt et bærekraftig valg som kunne gått på bekostning av deres inntjening?

Forespørselen er jo der, vi ønsker bare å møte et bedre tilbud enn de som allerede finnes. Vi ønsker å se noen av resultatene forskningen rundt bærekraft har kommet frem til i butikkhyllene, slik at behovene våre kan bli dekket av noe nytt og bedre enn det vi kan finne i den vanlige dagligvarebutikken i dag.

Og hva er det som må til? Jo, rett og slett tryggere produkter, et større produktsortiment og dette til en overkommelig pris. Flesteparten av de vi pratet med i forbindelse med forbrukerundersøkelsen er studenter, med et stort og inderlig ønske om å leve på en mye mer bærekraftig måte, men grunnet produktenes høye priser og lite tilgjengelighet i butikkene, er det rett og slett veldig vanskelig.

 

Hør mer om prosjektet og funn fra undersøkelsene på torsdag under foredraget “Generation disruption – Power couples of the future” i regi av Oslo Innovation Week.

4 COMMENTS

  1. Her synes jeg det sto mye merkverdig. Det er ikke kundene som finner opp nye produkter eller tjenester, det er bedriftene. Kundene har ikke funnet opp hverken Internett eller mobiltelefoner. At enkelte bedrifter ikke er raske nok med omstilling, kan man kanskje påstå, men man kan ikke generalisere.
    Alle vil ha trygge produkter til en rimelig pris – siden tidenes morgen. Men produktene må også være lønnsomme. Og hva er trygge produkter? Norge er et lite marked og det som kan selges med fortjeneste i noen land, går ikke her.
    “Vi konsumenter er villige til å gå temmelig langt for å endre våre forbruksvaner” – står det. Etter å ha vært igjennom mye forskning om forbrukere igjennom tiden, er det nok ikke slik. Tiltak for bærekraft og miljø må vedtas i form av lover og regler.
    Hvem er forøvrig “vi”? Generasjoner går ikke i sprang. Det er en ny generasjon hver morgen.

  2. Alle har et ansvar, tror jeg, både på produsentsiden og på konsumentsiden. Du påpeker selv at det finnes et stort mangfold av muligheter for forbrukerne. Da er utfordringen vel heller å velge rett, enn å kreve enda flere muligheter, eller?

    • Hva er det som er “rett”? Og rett for hvem? For meg er det “rett” å kjøre disel. Å kjøre Tesla er rett for noen, men helt feil for andre.
      Dette er noe alle bedrifter driver med, eller bør drive med, hver dag. Men kundens kriterier endrer seg, love og regler endrer seg og konkurransen endrer seg. Artikkelen bærer preg av at bedriftene stort sett driver “business as usual” og ellers sitter på baken. Artikkel bærer også preg av å være skrevet av en som har hatt lite med næringslivet å gjøre.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here