Per i dag finnes det kun penger til ett titalls oppstartselskaper. – Regjeringens såkornpenger kunne hjulpet fem ganger så mange oppstartselskaper, dersom de ble brukt annerledes, mener Abelia.
I Sverige og USA skapes fire av fem arbeidsplasser av bedrifter som er yngre enn fem år, og det er god tilgang på risikokapital. I Norge har vi de siste årene hatt omfattende kapitaltørke for alle selskaper i tidligfase.
Signalene fra Investinor viser at det nå begynner å løsne for oppstartsbedrifter som har kommet langt. Og nylig bevilget regjeringen penger til to nye såkornfond som tilsammen vil generere nye investeringer på minst 600 millioner kroner. Det betyr i snitt 20 millioner kroner til 5-6 nye bedrifter årlig.
Ifølge Abelias beregninger kan opptil 3.500 norske bedrifter utvikles til vekstelskaper årlig. Det bygger på internasjonal forskning som tilsier at mellom 3 og 6 prosent av nye selskaper utvikles til vekstselskaper. I Norge ble det registrert nær 58.000 foretak i 2014.
– Ved Norges sju teknologioverføringskontorer (TTOer) og 40 inkubatorer er det til enhver tid om lag 300 bedrifter som baserer sine forretningsmodeller på innovasjon og forskning. Dette er høyrisikobedrifter med stort potensial som skaper kunnskapsintensive og robuste arbeidsplasser, poengterer Abelia i en kommentar på sine hjemmesider.
Slik kan Mæland dekke 120 vekstbedrifter
Abelia ønsker med sitt utspill å vise betydningen av å få på plass et gründerfond (pre-såkornfond). Venstre har kjempet dette både inn i regjeringserklæringen og inn i budsjettdokumentene. Men enn så lenge har næringsminister Monica Mæland skjøvet forslaget ut i tid.
Deres poeng er at regjeringen, ved å bevilge et like stort beløp til gründerfondet, ville nådd hele 120 oppstartselskaper, mot kun 30 med såkornfondet.
– Med en gjennomsnittlig investering på fem millioner kroner per selskap, vil dette bety investeringer i 120 innovative vekstbedrifter de nærmeste fire eller fem årene, poengterer Abelia.
Fra før viser den ferskeste statistikken at det ble investert 600 millioner kroner i tidligfase-selskaper. Denne statistikken gir sannsynligvis et ganske godt bilde av situasjonen, selv om den ikke dekker alle investeringstyper, deriblant forretningsengler og andre uavhengige investorer.
To bedrifter – 1,5 milliarder kroner
Verdien av å satse på denne typen oppstartselskaper vises ved at Sintefs kommersialiseringsselskap Sinvent solgt to selskaper, Gas secure og Resman, for til sammen 1,5 millarder kroner.
– Dette viser at norsk forskning kommersialiseres som aldri før og at norske gründere, TTOer og kapitalmiljøer sammen utvikler verdensledende selskaper, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia i en nyhetsmelding.
• Gas Secure, som lager gassdetektorer som monteres for å beskytte ansatte og infrastruktur på oljeinstallasjoner mot eksplosjonsfare, solgt til tyske Dräger for over 500 millioner kroner. Frem til da var dette det beste salget Sinvent hadde vært med på.
• Resman, lager trådløs overvåking av oljebrønner ved hjelp av sporstoffer, og bygger på teknologi utviklet av SINTEF og Institutt for energiteknikk, IFE. Selskapet ble solgt for over 1 milliard kroner til oppkjøpsfondet Nordic Capital. Bak selskapet står gründerne Anne Dalager Dyrli og Fridtjof Nyhavn.
Begge salgene har satt nye rekorder for Sintefs kommersialiseringsselskap Sinvent, og gir selskapet mulighet til å re-investere i nye selskaper.
Styres av inkubatorer og TTO-er?
Abelia ønsker at de beste inkubatorene og TTO-ene skal få mulighet til å disponere midlene fra gründerfondet (pre-såkornfond).
Det skal skje gjennom at Innovasjon Norge skal kvalifisere de fem til sju beste TTOene og inkubatorene, basert på kriterier som investeringserfaring, ”deal-flow” og relasjoner til private kapitalmiljøer, ifølge modellen som interesseorganisasjonen har presentert for politisk ledelse i næringsdepartementet.
Pengene i fondet vil så bli matchet med privat kapital. Den private kapitalen skal utgjøre minst 50 prosent av investeringen.
– Det er også et poeng at utviklingsmiljøene som sitter tettest på og kjenner bedriftene best, forvalter pre-såkornmidler uten å ta betalt, mens finansielle miljøer forvalter såkornmidler mot et honorar, poengterer Abelia.
På den måten mener Abelia at en kan unngå de svake resultatene fra forrige gang Norge hadde et gründerfond. Abelia viser også til at det svenske fondet, Almi Invest, siden 2009 har investert 1,2 milliarder kroner i 420 porteføljebedrifter.
– Denne investeringen har utløst en like stor sum fra private eiere, og nå kan svenskene altså høste fruktene av dette. I samme periode har Norge vært gjennom en såkorntørke, som heldigvis er i ferd med å gi seg, argumenterer Abelia.
