Maskiningeniør Guillermo Lerena ble så forelsket i San Diego da han studerte der at han bare måtte tilbake. Med spente nerver, og et sterkt ønske om trainee-stilling, i bagasjen reiste han ned med enveisbillett for fem år siden. I dag arbeider han som Field Service leder for EagleBurgmann, som spesialiserer seg på produksjon av ”Expansion Joints”, som er nødvendig i store deler av olje- og energiindustrien.
– Produktet vårt er fleksible komponenter som tillater termisk ekspansjon mellom to ulike kar eller lignende. Et godt eksempel for å sammenligne er et sugerør som kan bøyes; den fleksible delen som gjør at dette kan bøyes er det samme som vi lager dersom du øker høyden og legger til enormt høye temperaturer og trykk.
Lerena er født i Sverige, men har bodd deler av livet i Uruguay og reist mye. Han har alltid visst at han ville arbeide utenlands, helst i USA. Lerenas første møte med California var gjennom Internett. – En kompis på ingeniørstudiet hadde lest en fotoblogg laget av noen svensker som bodde og studerte i Santa Monica, og livsstilen så helt fantastisk ut. Vi bestemte oss for at vi også ville flytte dit, sier han.
Lerena studerte på den tiden maskiningeniør ved KTH Royal Institute of Technology, men bestemte seg for å søkte på business ved University of California, San Diego. Han kom inn, og flyttet til byen for ni måneder. – Etter studieperioden returnerte jeg til Sverige for å ta ferdig utdanningen, men kjente hele tiden at jeg måtte tilbake for å bo på vestkysten av USA.
– En kompis og jeg bestemte oss for å reise over og få en fot innenfor en bedrift med sluttmål om å bli tilbudt fast jobb.
– Da jeg kom til San Diego hadde jeg spart nok penger til å leve uten inntekt i tre måneder. I begynnelsen sov jeg på sofaen hos venner, og dagene gikk mer eller mindre til å ringe rundt, treffe mennesker, knytte kontakter og gjøre alt for å få en sjanse.
Han innså raskt at det å få betalt jobb var alt annet enn enkelt, men ga ikke opp for det.
– En dag ringte kjæresten til en av mine beste venner og sa jeg burde treffe faren i familien hun satt barnevakt for, fordi han var maskiningeniør. En uke senere traff jeg ham i et bursdagsselskap, og vi hadde det gøy med beerpong. Dagen etter festen ble jeg ringt opp og han spurte om jeg ville komme til kontoret og treffe litt folk.
Lerena forslo at han kunne jobbe for EagleBurgmann i 6-12 måneder for å vise hva han var god for, samt gjøre alt papirarbeid for å få Traineevisum (J1). I retur ønsket han at bedriften skulle stå for resten av visumprosessen dersom de ville beholde ham. En vinn-vinn situason for begge parter. – De kjøpte det, og jeg fikk jobben som Sales Engineer Trainee med lav lønn.
I dag driver Lerena selskapets Field Service avdeling.
– Produktet vårt er et ekstremt nisjeprodukt, og vi er et fåtall leverandører i hele verden hvilket gjør min spesifikke rolle i bedriften interessant. Enhver form for aktivitet som foregår hos kunden, slik som inspeksjoner, installasjoner og guidede turer, er jeg ansvarlig for. Jeg har også ansvar for et team som er spredt over hele USA, og reiser globalt for å installere deler.
Lerenas reiseinteresse blir mer enn tilfredsstilt gjennom jobben. I løpet av de siste seks månedene har han reist til Thailand, Singapore, Sør-Afrika, Spania og Danmark. Arbeidet han gjør er både interessant og utfordrende.
– Jeg får telefoner fra for eksempel oljeraffinerier når de har et produkt som lekker. Samtalen går noe sånn som dette: “Vi har et produkt som lekker og må stoppe produksjonen, og det kostet oss $ 2 millioner i dag. HJELP OSS!” Da er det mitt ansvar å sette sammen et A-team av ingeniører som fikser problemet.
– I noen ekstreme tilfeller har det gått så langt at raffinerier har bedt oss om å bygge en del. En gang måtte vi bli med på en privat jet og fly i direkte til området for å installere. Reisen innebar $ 30 000 i ekstra kostnad.
– Som du kan forestille deg er hvert sekund teller som gjør arbeidet svært utfordrende, men også morsomt
