– Vi har savnet konkret politikk og realistiske planer for hvordan Norge skal nå klimamålet i 2030, og er glade for at Riksrevisjonen nå legger større trykk bak dette kravet, sier Ida Thomassen, nestleder i Framtiden i våre hender.
Denne uken la Riksrevisjonen fram sin evaluering av arbeidet med Stortingets vedtatte klimamål.
Her får regjeringen kritikk for slett arbeid med Norges klimamål.
«Det gjenstår mye arbeid med å utvikle virkemidler for å nå klimamålene», er den første av Riksrevisjonens fem punkter.
Et eksempel på utfordringen Riksrevisjonen peker på, kan vi se innenfor arbeidet med matsvinn. Regjeringen har et mål om å kutte matsvinnet med 50 prosent innen 2030, men har fortsatt ingen politiske tiltak for hvordan de skal klare det.
– Vi har nok utredninger om hva som skal til. Nå må regjeringen bli konkrete og fortelle oss hvordan de skal nå klimamålene, sier Thomassen i en kommentar.
Framtiden i våre hender mener at regjeringen må slutte med kortsiktige løsninger som biodrivstoff og metanhemmere i kufôr. Vi har knapphet på alle ressurser, og det må få konsekvenser for politikken.
– Heretter må absolutt alle beslutninger tas med utgangspunkt i at vi skal til nullutslipp i 2050, sier hun.
Framtiden i våre hender har tidligere fremmet flere krav til hvordan regjeringen kan styrke sitt arbeid med klimamålene:
- Ha mål for utslippskutt i hver sektor
- Behandle regjeringens klimastatus- og plan i Stortinget, istedenfor å presentere det som et vedlegg til statsbudsjettet, som de gjør i dag
- Vise større åpenhet om tallene som regjeringen bruker når de måler klimagassutslipp
- Vise åpenhet om manglende kutt i skog- og arealbrukssektoren, og tette det utslippsgapet som finnes der i dag
Riksrevisjonen blir kalt Stortingets vaktbikkje. Særlig klimamålet om 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 er lagt under lupen.
De viktigste konklusjonene fra Riksrevisjonen er som følger:
- Det gjenstår mye arbeid med å utvikle virkemidler for å nå klimamålene.
- Klimamålene er lite konkretisert og forpliktende formulert i de enkelte departementenes styring.
- Et system for bedre styring og samordning er etablert, men den reelle samordningen er likevel for svak
- Det er usikkert i hvilken grad det blir mulig å kjøpe utslippsenheter, skogkreditter og kvoter i utlandet for å nå Norges klimamål.
- Rapporteringen gir ikke tilstrekkelig informasjon om framdriften og om hvordan Norge skal nå klimamålene.
Undersøkelser ser nærmere på hvordan klima- og miljøarbeidet er styrt og samordnet fra regjeringens side, og det virker åpenbart at det er mer prat enn action som preger dagens regjering.
Kritikken fra Riksrevisjonen havner på kritikknivå to, kalt «kritikkverdig». Det er hakket under «sterkt kritikkverdig», og over nivået «Ikke tilfredsstillende».
Riksrevisjonen har undersøkt departementene som jobber med klima- og miljø, finans, samferdsel, olje- og energi, næring- og fiskeri, landbruk- og mat og kommunal- og distriksdepartementet.
Vi i InnoMag vil fortsette med å følge opp hva som skjer på dette området, og håper du som leser også engasjerer deg i de mange flotte initiativene som er i gang landet rundt, men som tydeligvis ikke gis nok oppmerksomhet fra regjeringens side.
