Da den tidligere verdensmesteren Johann Olav Koss la skøytene på hylla, grunnla han veldedighetsorganisasjonen Right to Play, som hjelper barn i over 20 land til å få en bedre fremtid. Her står innovasjon høyt på agendaen, kan han fortelle.
(InnoMag opplyser om sitt partnerskap med seminaret Responsiblity Works, der inntektene går til Right to Play)
Navn og alder: Johann Olav Koss (48)
Stilling: Grunnlegger av veldedighetsorganisasjonen Right To Play International
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sykkel- jeg sykler til jobb hver dag.
Dine tre favorittapper: Waze, NYtimes, Economist
Beskriv deg selv med tre ord: Målrettet og lidenskapelig med stor gjennomføringsevne
Nevn én «funfact” få vet om deg: At jeg liker å holde middagsselskaper på hytta.
Hvordan kobler du av om høsten? Med trening. Høsten er den beste tiden for meg. Da har jeg alltid mye energi og trening gjør at jeg får enda mer overskudd.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg har stor lidenskap for å skape nye ting og hjelpe barn og unge. Det har drevet mitt engasjement over de siste 20 årene. Jeg har en indre trang til å hjelpe de som ikke har det så bra med løsninger som gjør at de kan hjelpe seg selv. Jeg har derfor grunnlagt en organisasjon som i dag arbeider med over én million barn per uke, og vi har bidratt med å påvirket flere millioner barns liv til det bedre over det siste ti årene. Jeg bruker min lidenskap i mitt ledelsesarbeid til å motivere både ansatte, frivillige og givere til å hjelpe andre gjennom oss.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Den kanadiske statsminsteren Justin Trudeau, er en fantastisk inspirasjon ettersom han har vunnet et valg på å fremme positive løsninger i motsetning til negativ frykt og splittelse mellom mennesker.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Jeg leser studier gjort av for eksempel Brookings Institute, McKinsey, Insead K, PwC 365, EY insights, World Economic Forum, Economist, NYTimes, Harvard Business Review, Columbia insights, UofT og Ryerson.
Hvordan ser Right to Play ut i 2020?
– Right To Play er fortsatt en stor organisasjon som implementerer programmer i over 20 land med formål å skape bedre vilkår for barn og unge som rammes av vold, fattigdom og sykdom. Vi vil fortsatt arbeide med å forbedre utdanning for barn så de kan lære å utrykke seg bedre og sikre sin egen fremtid. I 2020 har vi har mange flere millioner av barn som deltar i våre programmer rundt om i verden.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Det er veldig få utfordrere til Right To Play, men fordi verden har store utfordringer som øker i takt med mer usikkerhet, vold og krig, er vi avhengige av at disse løses i felleskap.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Right to Play?
– Det er mellom 8 og 9. Innovasjonen skjer gjennom programmene i de lokale samfunnene vi jobber med. Vi finner nesten hver uke en ny løsning på et problem. Disse innovasjonene blir beskrevet og dokumentert, og når de kan kopieres til andre områder, så gjør vi det. Vi promoterer innovasjon og gir belønning til de som finner nye gode løsninger til problemer de står ovenfor.
Ifølge Richard Branson, som også er en av talerne under årets Responsibility Works-seminar, er det først og fremst næringslivet som må ta på seg det største samfunnsansvaret for å kunne sikre at jorden og befolkningen blir ivaretatt i fremtiden – hva tenker du om det?
– Det er flott at han tar slikt ansvar og at han utfordrer næringslivet til å gjøre mer. Jeg er enig at det er bare næringslivet som kan skape arbeidsplasser (eller utdannede mennesker som skaper nye bedrifter/frimaer). Men næringslivet kan ikke løse disse alene, de må jobbe sammen med myndigheter og det sivile samfunnet for å finne de beste løsningene. Jeg har også sterke meninger om myndighetenes viktighet i dette arbeidet siden lov og rett må være på plass for at vi skal kunne nå våre bærekraftsmål innen 2030.
Hvor viktig blir det å kombinere business med samfunnsansvar i fremtiden?
– Jeg tror dette blir av stor betydning for næringslivets evne til å overleve i et mer konkurranseutsatt samfunn. Det er helt klart at den nye generasjonen vil stille enda større krav til forbruksprodukter, der bedriftene må ta et samfunnsansvar som tidligere ikke har vært gjort.
Har du noen tips til selskaper som ønsker å bli mer bærekraftige?
– Lytt til unge mennesker om hva de ønsker å se selskapene skal gjøre for at de kan bli sett på som bærekraftige bidragsytere i samfunnet. Hvis de bare hører på dagens kunder, vil de tape kampen om fremtiden. Selskapene bør være autentiske i sitt arbeid med bærekraft. Det er viktig at de jobber innenfor sitt arbeidsfelt og ikke bare gir bort penger til organisasjoner. Med det mener jeg at det er viktig at bedrifter ser på alt fra arbeidsrett og hvilke forhold arbeidere i utviklingsland jobber under, til korrupsjon, etisk forretningshandel, miljø og samfunnsansvar (helse, utdanning og infrastruktur).
