Presisjonslandbruk vil føre til enorme besparelser i bruken av både vann, plantevernmidler og gjødsel. Og samtidig øker avlingene. Teknologi gjør at vi bønder kan utnytte grasarealet bedre og oppnå større avlinger og riktigere kvalitet. Det betyr at vi kan tjene mer, øke avlingene våre og samtidig bruke ressursene mer bærekraftig. Det er bra for miljøet.
Det er Lars Erik Megarden fra Oppdal som sier dette. Han hadde besøk av NRK Trøndelag sist uke, for å vise hvordan han jobber med ny teknologi for å optimalisere grasproduksjonen. Megarden og hans kollega, Jan Erik Glåmen i Halsa, har investert i en finsnitter fra John Deere, med HarvestLab teknologi. Denne leverer sanntidsdata om biologiske sammensettinger og kvaliteter på gresset som høstes.
HarvestLab registrerer mer enn 4000 refleksjoner gjennom grasstrømmen per sekund. I praksis betyr dette at den analyserer 40 kilo gras i sekundet, tilsvarende 250 målinger pr ti tonn gras. På bakgrunn av denne informasjonen beregnes mengde, tørrstoffinnhold og verdiene av en rekke komponenter i graset, som protein, sukker, stivelse og fiber, samt aske. På den måten får man oversikt over både det spesifikke næringsinnholdet i graset og samlet energiinnhold.
Leverandøren av analyseprogramvaren som sitter i HarvestLab teknologien, Camo Analytics, var også tilstede på Oppdal. Adm.dir Raman Bhatnagar, koste seg tydeligvis på toppen av den gigantiske maskinen, og var fremfor alt imponert over hvordan Megarden, som har en stor limousinbesetning, jobber målrettet for å sikre dyrene høyest mulig graskvalitet, både for dyrenes trivsel og velvære, men ikke minst for kjøttkvalitetens del.
– Dette er virkelig stort, på alle måter, sier han og peker på den svære maskinen. Camo har sitt opphav fra forskningsmiljøet i Trondheim, og nå sitter jeg på en John Deer finsnitter på en gård i Trøndelag, med vår norskutviklede teknologi som en viktig premissgiver. Det er helt fantastisk å tenke på, og jeg er stolt, sier Bhatnagar. Det er givende å vite at analysene vår programvare gir, bidrar til så meningsfull innsikt for bonden, og kan nyttiggjøres på en så glimrende måte.
Camo Analytics hadde med en drone til Oppdal, for å vise hvordan man enda smartere kan overvåke jordene sine. – Dronen er utstyrt med et Hyper Spektralt Bilde (HSI)-kamera og analyseprogramvare fra Camo, tilsvarende i Finsnitteren, forklarer Bhatnagar. Dronen flyr over markene, og sender informasjonen direkte til dataskjermen. Det er ikke lenge til dette er lett tilgjengelig og anvendelig teknologi til god hjelp for bøndene.
Megarden har som mål å utnytte de ressursene som finnes på gården best mulig, og søker å minimere innsatsen kraftfôr.
– Det er utfordrende for oss som kjøttprodusenter å vite om dyrene får den optimale fôrsammensettingen. Vi får først testet kjøttkvaliteten etter at dyret er slaktet. Produserer man melk, tar man løpende prøver av melken, og kan justere fôrrasjonene deretter. Derfor er dataene jeg får fra HarvestLab så utrolig viktig for at jeg skal kunne fø opp en høykvalitets kjøttdyrbesetning. Med dagens teknologi og mulighet får jeg kanskje 60 – 70% oversikt. Det er fantastisk bra, og en vesentlig tilleggsverdi i forhold til lokalkunnskapen om forholdene på gården og skiftene. For min del kunne jeg godt tenke meg endra mer innsikt og fakta, smiler han.
Smart farming eller presisjonslandbruk brer om seg og har gjort dette i flere år nå, i følge Helge Malum i Felleskjøpet Agri.
– Norske bønder er endringsvillige og teknologi-interesserte. Nysgjerrigheten på ny teknologi er stor i landbruket, og spesielt blant de yngre som tar over driften i dag. Melkeroboter med god bruk av data og presis kjøring på jordet/skiftene med GPS-teknologi, har vært de områdene som per nå har vært mest utbredt. Her er det mange som i dag ligger langt fremme. Med stadig flere muligheter øker også mengden data som kan utnyttes på et vis som løfter driften. Her kan vi si at landbruket står overfor en liten revolusjon. Hele gården og driften kan settes i sammenheng, slik at bonden kan ta bedre avgjørelser, sier Malum
Ressursgrunnlaget vårt gjør at Norge er et grasland. Statistikken avslører at kun 3% av landarealet er egnet til å dyrke mat. Når man i tillegg tar inn over seg at kun 1% av arealet egner seg til å dyrke mat til mennesker, sier det selv at vi må ta vare på graset vårt. Her ligger det store verdier for bonden, og med teknologi og presisjonsløsninger kan denne jobben forbedre seg betraktelig.
Det blir spennende å følge Camo Analytics i tiden fremover. Vi ønsker lykke til!
Takk til Involve! for tipset – du kan også tipse oss om innovative selskaper….
